Skip to main content

Målbare effekter i homøopatiske fortynninger

Homøopatiens fortynninger er vannstrukturer som likner de opprinnelige molekylene. Det mener den franske virusforskeren og nobelprisvinner Luc Montagnier med utgangspunkt i egen forskning. Nå reiser han til Kina for å forske mer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Montagnier ble i 2008 tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi for forskning utført på 1980-tallet som støttet en kobling mellom HIV og aids. Sommeren 2010 deltok han på et stort symposium med 60 nobelprisvinnere og 700 andre forskere. Her presenterte Montagnier en ny metode for å oppdage virusinfeksjoner og som har klare paralleller med grunnprinsippene i homøopati.1

Montagnier fortalte konferansedeltagerne at løsninger som inneholder DNA fra sykdomsframkallende virus og bakterier, kunne sende ut lavfrekvente radiobølger. Disse bølgene førte til at omliggende vannmolekyler ble arrangert i ”nanostrukturer”. Også disse vannmolekylene kunne sende ut radiobølger. Montagnier mener at vann kan beholde slike egenskaper selv etter at den opprinnelige løsningen ble sterkt fortynnet, faktisk helt inntil punktet det originale DNA-et var fullstendig borte. Ifølge Montagnier beholdt vann ”hukommelsen” for stoffer det hadde vært i kontakt med, og dette prinsippet kan dermed leger og andre terapeuter bruke for å oppdage sykdom.

Ikke uventet var innholdet i dette foredraget sterkt kontroversielt blant deltakerne på konferansen, mens homøopater har vært glad for det de oppfatter som en støtte for sin ”sak” og behandlingsmetode.1

I naturvitenskapens flaggskip

I desember 2010 ble Montagniers forskning omtalt i det prestisjetunge naturvitenskapelige tidsskriftet Science, der han også ble intervjuet om sine forskningsplaner.2 Montagnier skal nå i en alder av 78 år reise til Shanghai for å lede et nytt forskningsinstitutt. Der skal han fortsette å forske på de elektromagnetiske bølgene han mener å ha påvist fra bakterier og virus i vannløsninger av høye fortynninger.

Benveniste-saken på nytt

Montagniers nye forskning gjenoppfrisker en ”betent” affære i fransk vitenskap, nemlig immunologen Jacques Benvenistes (1935–2004) påstander om at vann har ”hukommelse”. Benveniste publiserte en artikkel i tidsskriftet Nature i 19883 der han påsto at IgE-antistoffer hadde en effekt på en viss celletype selv etter å ha blitt fortynnet med en faktor på 10120 (en brøk med 1 i telleren og et tall med 120 nuller i nevneren). Hans påstander ble av mange tolket som støtte for homøopatien, som bruker ekstreme fortynninger som de fleste forskere avviser at kan ha noen biologisk effekt. Etter en ukes undersøkelse av Benvenistes laboratorium omtalte Nature hans artikkel som en ”illusjon”.4 Benveniste var sterkt kritisk til denne ”undersøkelsen” og måten den var blitt gjennomført på.5

LES OGSÅ  Virker individuelt tilpasset homøopati?

En moderne Galileo

Montagnier har kalt Benveniste en moderne Galileo Galilei (1564-1642), mannen som er kjent for sine vitenskapelige oppdagelser av himmellegemenes bevegelse. Hans oppdagelser førte til store problemer med den katolske kirken fordi de støttet et heliosentrisk verdensbilde hvor sola ble plassert i sentrum av solsystemet (ikke jorda). Årsaken til karakteristikken av Benveniste er at han ble avvist av alle, selv om Montagnier mener at hans forståelse var langt forut for sin tid. Benveniste tapte alt inkludert sitt forskningslaboratorium og sine forskningsbevilgninger. Montagnier mener at Benveniste i det store og hele hadde rett, men at problemet var at hans resultater ikke var 100 prosent reproduserbare.

Effekten av fortynninger er reelle

På spørsmål om sitt syn på homøopatien svarer Montagnier at han ikke kan si at homøopatien har rett i alt. Det han kan si er at prinsippet om høye fortynninger er korrekt. Poenget er ikke at væsken som stoffet løses i, ikke inneholder noen av de opprinnelige stoffene, men at den har antatt struktur som gjenspeiler de originale molekylene. Med DNA (arvestoff) er det ikke mulig å arbeide med så ekstremt høye fortynninger som brukes i homøopatien. Forskerne må nøye seg med fortynninger på 10-18, ellers mister de signalet. Men selv ved 10-18 kan man beregne at det ikke finnes ett eneste DNA-molekyl igjen. Like fullt klarer Montagnier å påvise et signal.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Homøopati«]Homøopati er en av de fem mest brukte alternative behandlingsformene i Norge.8 Den bygger på en antakelse om at sykdom oppstår når kroppen er ute av balanse, og på det såkalte ”likhetsprinsippet”, som betyr å kurere gitte symptomer med et preparat som utløser de samme reaksjonene. I praksis vil dette si at homøopaten etter en diagnose velger et homøopatisk middel basert på et stoff som i normal konsentrasjon vil skape slike symptomer hos en frisk person. Antakelsen er at nettopp dette midlet vil kurere sykdommen. Vanskeligheten består i å finne riktig middel.
Homøopatiske midler fremstilles gjennom en såkalt potenseringsprosess som består av fortynning og risting/støting. Ifølge homøopatisk teori er det slik at jo mer et stoff fortynnes (potenseres), desto mer mangesidig og virksomt blir det til å stimulere kroppen til selvhelbredelse. Homøopatiske midler skal som regel være så fortynnet at det ikke finnes molekyler igjen fra det opprinnelige medisinske stoffet. Ifølge homøopatisk teori skal løsningsmediet likevel være bærer av informasjon som kan virke på levende organismer.
Norske Homeopaters Landsforbund er den eldste organisasjonen for alternativbehandlere i Norge (81 år). Den har ca. 450 medlemmer. Et overordnet mål er at medlemmene skal bli offentlig autorisert helsepersonell (se mer i VOF nr. 1/2011).8[/gdlr_box_icon]

Åpning i Kina

LES OGSÅ  Pasientforening for homøopatisk medisin

På spørsmål om hvorfor ikke Montagnier kan fortsette sin forskning i Frankrike, forteller han at han ikke har noen forskningsmidler der. Grunnet franske pensjonslover får han ikke lenger lov til å arbeide ved en offentlig institusjon. Han har søkt om forskningsmidler fra andre kilder, men har ikke fått noen. Montagnier mener det er en slags frykt rundt dette emnet i Europa. Han har hørt at noen forskere har reprodusert Benvenistes resultater, men er redd for å publisere dem pga. ”intellektuell terror” fra folk som ikke forstår dem.

Montagnier mener at kinesiske forskningsmiljøer er mer åpne omkring slike problemstillinger, og i Shanghai blir han tatt imot med åpne armer. Instituttet han skal lede, får til og med hans navn.

To oversette artikler

Montagnier publiserte i 2009 to artikler som i stor grad har vært oversett av hovedsporet i biologisk og medisinsk forskning.6,7 Det sentrale er altså at DNA fra virus og bakterier sender ut lavfrekvente radiobølger, og disse signalene holder seg i vannet selv om det blir fortynnet. Dette er i følge Montagnier fullt målbart.

Disse signalene kan avdekke om bakterier eller virus er involvert i en rekke tilstander, inkludert autisme og Alzheimers sykdom. Montagnier har påvist signaler fra bakterielt DNA i blodplasma til mange pasienter med autisme og i de fleste undersøkte pasienter med Alzheimers sykdom, Parkinsons og multippel sklerose (MS). Det ser ut til at bakteriene Montagnier har påvist stammer fra tarmene. Det er derfor mulig at produkter fra tarmbakterier ender opp i blodplasma og forårsaker skader på hjernen.

De lavfrekvente radiobølgene representerer en biologisk markør for å undersøke om slike bakterier er til stede, selv om man ikke kan påvise dem med tradisjonelle teknikker som PCR (= polymerasekjedereaksjon, en teknikk for å lage mange kopier av en bestemt DNA-sekvens). Montagnier ser for seg et klinisk forsøk på autisme. Først vil de vise at de kan oppdage bakterielt DNA i blodplasma til en gruppe autister, men ikke hos en frisk kontrollgruppe. Deretter tenker Montagnier seg å behandle autistene med antibiotika for å se om DNA-signalet blir borte og om pasientenes tilstand blir bedre.

LES OGSÅ  Homøopati nyttig ved kreft?

I framtiden ser han også for seg at hans oppdagelser ikke bare kan brukes til diagnose, men også til behandling. Montagnier mener det er mulig at elektromagnetiske bølger av en gitt frekvens vil ødelegges av bakterielt DNA. VOF vil her skyte inn at Montagnier i praksis åpner opp for en rekke eksisterende behandlingsformer i energimedisin, som bioresonansterapi, e-Lybra-bioresonansterapi, kvantemedisin og terapier basert på PEMF (pulserte elektromagnetiske felter).

Verken psevdovitenskap eller kvakksalveri

I Kina skal Montagnier arbeide med problemstillinger i grenseland mellom fysikk, biologi og medisin. Hovedproblemstillingen vil være elektromagnetisk stråling fra DNA i vannløsninger. De skal både studere det teoretiske grunnlaget for slike fenomener og mulige anvendelser i medisin.

Montagnier fikk spørsmål om han ikke var bekymret for at hans kollegaer ville tenke at han var blitt drevet inn i psevdovitenskap. Han avviste på det sterkeste at dette dreier seg om psevdovitenskap (”uekte” vitenskap). Det har heller ikke noe med kvakksalveri å gjøre. Montagnier understreker at dette dreier seg om reelle fenomener som fortjener mer forskning. 

Kilder:

1.  Sunday Times. Nobel laureate gives homeopathy a boost. The Australian 2010; 5. juli.

2.  Enserink M. French nobelist escapes ‘intellectual terror’ to pursue radical ideas in China. Science 2010; 330: 1732.

3.  Davenas E, Beauvais F, Amara J mfl. Human basophil degranulation triggered by very dilute antiserum against IgE. Nature 1988; 333: 816-8.

4.  Maddox J, Randi J, Stewart WW. “High-dilution” experiments a delusion. Nature 1988; 334: 287-90.

5.  Benveniste J. Dr Jacques Benveniste replies. Nature 1988; 334: 291.

6.  Montagnier L, Aïssa J, Ferris S mfl. Electromagnetic signals are produced by aqueous nanostructures derived from bacterial DNA sequences. Interdisciplinary Sciences: Computational Life Sciences 2009; 1: 81-90.

7.  Montagnier L, Aïssa J, Lavallée C mfl. Electromagnetic detection of HIV DNA in the blood of AIDS patients treated by antiretroviral therapy. Interdisciplinary Sciences: Computational Life Sciences 2009; 1: 245-53.

8. nifab.no/behandlingsformer/homeopati

9. Fladeby TF. Homeopati – veien framover. VOF 2011; 2 (1): 8-10.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner