Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Mammografi – større risiko enn nytte?

Mammografi – større risiko enn nytte?

Stadig mer forskning underbygger at regelmessig undersøkelse av brystene med mammografi ikke reduserer verken forekomsten eller dødeligheten av brystkreft i noen aldersgrupper. Den beste metoden er fortsatt forebygging og jevnlig egenkontroll av brystene.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Mammografi er røntgenundersøkelse som kan benyttes for å oppdage brystkreft som ikke er merkbar for kvinnen selv. Norske helsemyndigheter tilbyr kvinner i alderen 50-69 år mammografi annethvert år i det såkalte Mammografiprogrammet. Målsettinga for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft.1 Tilsvarende programmer finnes i en rekke land. Målet er at fordelene for samfunnet skal oppveie eventuelle ulemper av undersøkelsen.

En utbredt påstand er at mammografiscreening av kvinner redder liv, og myndighetenes informasjonsbrosjyrer har inneholdt unyansert (for positiv) informasjon om mammografi.2 I USA drev verdens største stiftelse til støtte for brystkreft i 2011 en omfattende, men sterkt villedende reklamekampanje for å få kvinner til å begynne med mammografi.3 Uriktige påstander og manipulerende kampanjer har bidratt til at flere kvinner møter opp til undersøkelse. Mye tyder imidlertid på at den samfunnsmessige nytten av regelmessig mammografiscreening er langt mindre enn ulempene, og et stort antall enkeltindivider blir med slik undersøkelse påført omfattende stress og i verste fall ”behandling” av kreft som ikke finnes.

Vi skal i denne artikkelen se at regelmessig mammografi kan føre til overdiagnostisering, altså at mange kvinner får påvist brystkreft selv om de ikke har eller utvikler det (falsk positiv). I tillegg er det en viss strålingsfare forbundet med undersøkelsen, og sammenpressinga av et bryst mellom to plater når bildet tas, kan i seg selv føre til spredning av eksisterende kreft. Heldigvis finnes det teknologiske supplementer til undersøkelse med mammografi: Ultralyd og bildetaking med varmefølsomt kamera (termografi). Uansett er den beste måten å følge med på utviklingen i egen kropp å undersøke brystene manuelt for eventuelle klumper.

Annonse:

En dansk pioner

Den danske forskeren Peter C. Gøtzsche og en kollega ved det nordiske Cochrane-senteret i København publiserte en systematisk oversikt om mammografiscreening i 2000.4 Seinere ble ikke livet det samme. Gøtzsche hadde nemlig faglig sett stukket hånda inn i et vepsebol. De to forskerne hadde omfattende erfaring med systematiske vurderinger av vitenskapelig dokumentasjon og viste i artikkelen at de fleste randomiserte undersøkelser som den etablerte screeninga i dag bygger på, ikke oppfyller nødvendige kvalitetskriterier. Videre fant de at studiene som oppfylte kravene, ikke viste redusert dødelighet av brystkreft i gruppa som ble screenet. Til gjengjeld fant de at mammografi oppdager svulster som ser ondartede ut, mens som likevel har et godartet forløp. En konsekvens av dette er overbehandling som fører til at friske kvinner blir kreftpasienter på livstid, mens mange får alvorlige bivirkninger av en unødvendig behandling.

Gøtzsches resultater ble ikke tatt nådig opp. Hans kritikere har brukt hersketeknikker i stedet for saklig argumentasjon, noe Gøtzsche har oppsummert i boka Mammography screening: Truth, lies and controversy fra 2012.11 I en omtale av boka skriver professor Lars Vatten ved NTNU at Gøtsche ”viser seg som en moderne dr. Stockmann og styres av kampen for den gode og uavhengige forskningen.”2 Stadig flere studier underbygger at mammografi faktisk skader mer enn den gagner grunnet overdiagnostikk.12


Overdiagnostisering

Regelmessig mammografi har ført til at mange kvinner får påvist brystkreft uten å ha det, såkalte falske positive (testene angir ”positivt” svar på at man har sykdommen, mens man i virkeligheten er frisk). Dette kalles overdiagnostisering og fører til at en rekke friske kvinner får en feilaktig diagnose som kan medføre unødvendige behandling med risiko for alvorlige bivirkninger.4

Norske forskere har nylig bidratt med viktig forskning som har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. De har anslått at det norske Mammografiprogrammet har ført til at over 1 000 kvinner er feilbehandlet for brystkreft. Takket være screeningen ble 47 kvinner i løpet av ti år reddet fra å dø av brystkreft. Samtidig ble mellom 1 200 og 1 900 kvinner feilbehandlet. Mammografi skiller ikke mellom farlige og ufarlige svulster, slik at funn må verifiseres med ultralyd og vevsprøve. Mellom 15 og 25 prosent av alle brystkrefttilfeller i en screening er ufarlige, det vil si at disse svulstene ville forsvunnet spontant og aldri ville behøvd behandling.

Dette innebærer at rundt hver femte kvinne som fikk diagnostisert brystkreft i screeningsprogrammet, ikke hadde nytte av behandlinga. Det vil si at de ikke ville ha dødd av sykdommen dersom de ikke hadde møtt til screening. Tilsvarende funn er gjort i USA.5

Hele ideen med mammografi er å oppdage brystkreft så tidlig som mulig. I 1996 fikk fire av ti kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi. Da alle norske kvinner i den samme aldersgruppa fikk tilbud om mammografi i 2005, trodde man at screeninga kunne redusere dødeligheten med 30 prosent. Det rette tallet viser seg å være mellom to og ti prosent. At Mammografiprogrammet ikke har hatt noen effekt på total dødelighet, kommer fram av Mette Kalagers medisinske doktorgrad fra 2012 ved Universitetet i Oslo. Kalager har både vært leder for den nasjonale mammografiscreeninga og brystkreftkirurg på Sykehuset Telemark.6,7

Andre norske forskere advarte allerede i 2004 mot massiv overdiagnostisering og overbehandling av brystkreft i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening. De to forskerne oppsummerte i 2012 data fra 14 års mammografiscreening i samme tidsskrift. Årlig diagnostiseres rundt 1 050 flere kvinner med brystkreft enn før screeningen startet. 800 av disse ser ut til å skyldes overbehandling. De får derfor en unødvendig kreftdiagnose og gis i flere tilfeller strålebehandling, cellegifter og hormonbehandling uten å ha nytte av det. Forskerne mener at all økning i forekomsten av brystkreft de siste årene skyldes overdiagnostisering.8 En av legene, Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet, uttalte følgende da studien ble publisert: ”Vil du holde deg frisk, bør du holde deg unna mammografiscreening”.9

Heller ikke den svenske mammografiscreeninga har hatt noen vesentlig påvirkning av dødelighet fra brystkreft. Her snakker man om begrenset eller ingen påvirkning på dødeligheten.10

Hva mammografi ikke fanger opp

Mammografi undersøker forekomsten av ”kuler” eller klumper i brystet, men ikke hvorvidt de vokser. Derfor kan ikke teknikken avklare hvorvidt en klump er ondartet eller vokser raskt. Rundt en tredel av alle aggressive brystsvulster kan doble størrelsen på en måned, og dette kan ikke avklares med mammografi. Slike svulster oppdages lettere av kvinnen selv eller av en lege.13

Videre er det vanskelig å påvise bitte små kreftsvulster og kreft i tidlige stadier.13,14 Ofte må en svulst ha utviklet seg i minst åtte år før den kan påvises på et mammogram.13

Mammografi har også problemer med å påvise kreft i tett brystvev, noe som er vanlig hos yngre kvinner13,14 og hos dem som bruker hormonerstatningsterapi etter klimateriet.13 Cirka 20 prosent av alle kvinner etter overgangsalderen har tett brystvev. I USA vedtok kongressen i 2011 en lov om at radiologer må forklare slike problemer med mammografi til kvinner med tett brystvev og å tilby dem supplementer som ultralyd eller termografi.13 Termografi er imidlertid et supplement, ikke et alternativ til mammografi.15

Strålingsfare

Radiologer argumenterer ofte med at røntgenstråling fra ett enkelt mammogram er ubetydelig, sammenliknbart med røntgenbilde av overkroppen, som utsetter pasienten for en tusendels rad (absorbert strålingsdose). Ettersom én rad kan øke brystkreftrisikoen med én prosent, har radiologer beregnet at risikoen er neglisjerbar.13

Dette tar imidlertid ikke hensyn til at stråling fra mammografi er kumulativ over tid. Ofte tas det fire atskilte bilder av hvert bryst ved én undersøkelse, noe som øker eksponeringen til én rad. Med andre ord øker én mammografi-
undersøkelse kreftrisikoen én prosent.13

Det er vanlig at kvinner har omkring ti mammografiundersøkelser i løpet av 10-15 år, så hennes reelle risiko øker med hele ti prosent! 13

Risikoen økes fire ganger for kvinner som er bærere av et spesielt gen (AT-genet, ”ataxia telangiectasia”). Disse kvinnene øker risikoen til nærmere 50 prosent til å få kreft fra mammografi.13 Kvinner med AT-genet som tar mammogram regelmessig, utgjør i USA opp mot 20 prosent av alle nye brystkrefttilfeller.13

Etter de nye, norske reglene fra 2012 kan ikke kvinner lenger be om mammografi ved et privat senter uten henvisning fra lege. Strålevernforskriften krever at kvinner skal ha henvisning hvis de ikke er med i et offentlig screeningprogram. Grunnen til dette er at Statens strålevern frykter at mange skal bli for sterkt eksponert for ioniserende stråling.16


Forsiktig med CT-skanning

En rapport fra Instituttet for medisin i USA17 advarer mot unødvendig bruk av CT-skanning for kvinner som vil redusere risikoen for brystkreft. Underforstått kan slike undersøkelser bidra til sykdommen de er ment å avdekke. Derfor bør bare CT brukes når det er strengt nødvendig. Selv om bare en liten andel av brystkrefttilfellene kan skyldes CT-skanning, mener forskerne at mange brystkrefttilfeller kunne vært unngått.18 Mange vet fortsatt ikke at CT utgjør en ekstra strålingsbelastning. Det er nemlig et økende press på både fastleger og sykehusleger fra pasienter som krever å få utført en CT-skanning selv for trivielle småplager.

En CT-skanner er en spesiell type røntgenapparat. Ved vanlig røntgen sendes en enkel strålebunt gjennom kroppen, mens en CT-skanner sender mange stråler fra forskjellige vinkler. Strålene registreres av sensorer som registrerer strålenes styrke og sender informasjonen videre til en datamaskin. Røntgenstrålene svekkes i ulik grad, noe som er avhengig av hvilken type vev de går gjennom. Registrerte data bearbeides og settes sammen til et todimensjonalt bilde. CT-bilder er mer detaljerte enn vanlige røntgenbilder. Dessuten kan informasjonen fra undersøkelsen bearbeides slik at bildene blir tredimensjonale og vises fra forskjellige vinkler.19


Spredning av kreft

Ved mammografi presses brystene mellom to plater, en prosedyre som i verste fall kan bidra til at kreftceller i brystet spres.13 Leger har visst helt siden 1928 at kreftsvulster må behandles forsiktig hvis man skal sikre seg mot spredning av celler.13 Sammenpressing av et bryst, særlig hos kvinner som ikke har nådd klimakteriet, kan føre til spredning av ondartede celler ved at de sprenger små blodårer i og rundt en ondartet kreftsvulst.13

Varmefotografi

Såkalt termografi er en metode for å avlese temperaturen på en overflate. I medisinsk bruk belyses brystet med et infrarødt, varmefølsomt kamera som gjengir ulike temperaturer med forskjellige farger.

Medisinsk termografi registrerer hudens overflatetemperatur, som er proporsjonal med blodsirkulasjonen i de ytterste millimetre hud. Blodstrømmen er underlagt en komplisert regulering via nervesystemet og lokale faktorer. Man kan ikke ”se” indre organer ved hjelp av termografi, men sykdomsprosesser som for eksempel svulster, inflammasjoner og vevsskade i underliggende strukturer kan avtegnes som ulike varmemønstre.20

Der man med mammografi studerer masse, ser man med termografi aktivitet, for eksempel fra varmen som utstråles av en rask kreftutvikling. Termografi ble mye brukt som undersøkelsesmetode fra 1956 og utover 1980-tallet. Radiologer oppfattet det som komplementært til mammografi og brukte ofte de to teknikkene sammen.13

Termografi er uansett tryggere å bruke enn mammografi fordi det verken utsetter pasientene for stråling eller ved at de ikke må presse brystene mellom to plater.13

På 1980-tallet ble det utført flere studier som enten fant at mammografi og termografi sammen var bedre enn mammografi alene, eller at termografi var best i å påvise kreft.13 Til tross for lovende studier ble termografi raskt forlatt etter at det i 1979 skulle avgjøres hvorvidt mammografi eller termografi burde brukes i et massescreeningsprogram. Her kom termografi dårligst ut, og mammografi ble valgt.13 Det er funnet svakheter ved denne studien, og i ettertid er også den termografiske teknologien forbedret.13 Teknologiske framskritt har ført til mer eksakt diagnostikk, og det har vært en utvikling mot mer pålitelige kriterier for tolking av medisinske termogrammer.20 I dag er termografi av mange ansett som en levedyktig, komplementær undersøkelsesteknologi til mammografi,21 men den anbefales å brukes sammen med andre undersøkelsesmetoder, ikke som eneste måte å undersøke eventuell brystkreft med.22 Norske forskere har påpekt at termografi tidligere var sett på som alternativ diagnostikk, men at metoden nå kan være på vei inn i etablert medisinsk praksis.20

Flere forskere ved Universitetet i Tromsø er interessert i termografi,20 og en av dem, professor James Mercer, har grunnlagt et Internett-basert senter for termografi i Nord-Norge23 og leder Den europeiske foreningen for termologi.24 Selv om han mener termografi har stort potensial i medisinen, er den etter hans vurdering og basert på tilgjengelig forskning lite anvendelig i undersøkelse av brystkreft. Den kan opplagt oppdage framskreden kreft, men er upålitelig til å oppdage kreft på et tidlig stadium. Mercer er i ferd med å avslutte en studie i Tromsø som skal avklare hvor godt egnet termografi er ved undersøkelse av brystkreft.25


Tilbud om termografi

Termografi er i hyppig bruk ved Universitetssykehuset Nord-Norge i regi av James Mercer. Plastikkirurgisk avdeling bruker det i den kliniske hverdag. På Vitalisklinikken i Harstad26 har lege og akupunktør Arne Johan Norheim også planer om å ta i bruk termografi.27

I England finnes tre klinikker som bruker/tilbyr termografi for å undersøke om kvinner har brystkreft:13 Wholistic Medical Centre i London,28 The Chiron Clinic i London29 og Medical Thermal Imaging Ltd med sju forskjellige kontorer.30


Andre muligheter

Andre levedyktige supplementer og alternativer enn termografi omfatter klinisk undersøkelse, uthenting av vevsprøver og ultralyd. Sistnevnte er en nøyaktig oppfølgingsprosedyre når mammografi oppdager noe unormalt og kvinner har moderat risiko for brystkreft.13 Med ultralyd er det blant annet mulig å avklare om en klump er en harmløs, væskefylt cyste.14 Ultralydbilder kan imidlertid ikke skille mellom om en klump er en kreftsvulst eller en godartet klump med harmløst brystvev.14

Elastografi er en ny, billig, strålingsfri og ufarlig metode som måler elastisiteten i vevet. Den er basert på at svulster ikke har den samme elastisiteten som friskt vev. Metoden kan vise seg å bli vanlig i framtiden og vil kunne utføres på et vanlig legekontor.32


Hva gjør du?

Kritisk vurder om du har behov for mammografi.

Undersøk brystene manuelt for å finne eventuelle klumper som er unormale. Finner du en klump, kontakt lege for klinisk undersøkelse og eventuelt videre utredning.


Sjekk selv!

Selv om norske myndigheter fremdeles anbefaler rutinemessig bruk av mammografi,1 mener mange fagfolk at ulempene for samfunnet er større enn nytten. Kvinner anbefales å undersøke brystene manuelt og å oppsøke lege dersom de oppdager noe mistenkelig. Samtidig bør de best mulig forsøke å redusere risikoen ved å redusere nivåene av østrogen og insulin (se egen sak), blant annet ved å innta lite karbohydrat og mye fett.

I tillegg er det en fordel om man reduserer eksponering for forurensning (se egen sak) inkludert røyking. Videre bør man redusere bruk at undersøkelser med ioniserende stråling mest mulig, for eksempel mammografi og CT-undersøkelser. Tilskudd av vitamin D (eller moderat soling) og omega-3-fettsyrer anses også å være viktig for å redusere risikoen for brystkreft. Dersom man skulle være så uheldig å få sykdommen, kan høyfett-/lavkarbokosthold bidra til å bremse utviklinga og hindre tilbakefall.31

Kilder:

1.  http://www.kreftregisteret.no/no/Forebyggende/Mammografiprogrammet/ (11.1.2013).

2.  Vatten L. En moderne dr. Stockmann? Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132: 1644. http://tidsskriftet.no/article/2512631/

3.  Woloshin S, Schwartz LM. How a charity oversells mammography. BMJ 2012; 345: e5132. http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5132

4.  Gøtzsche PC, Olsen O. Is screening for breast cancer with mammography justifiable? The Lancet 2000; 355: 129-34. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10675181

5.  Fryback DG, Stout NK, Rosenberg MA mfl. The Wisconsin breast cancer epidemiology simulation model. Journal of the National Cancer Institute Monographs 2006; 36: 37-47. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17032893

6.  Hem E. Brystkreft er overdiagnostisert. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132: 808. http://tidsskriftet.no/article/2246958/

7.  Vogt Y. Sjokktall fra mammografiscreeningen: Over 1000 kvinner feilbehandlet for brystkreft. Apollon 2012; 22 (4): 43.

8.  Zahl P-H, Mæhlen J. Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med mammografiscreening. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132: 414-7. http://tidsskriftet.no/article/2217195/

9.  Moe M. – 800 brystkreftpasienter uten grunn. Dagens Medisin 21.2.2012. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/-800-brystkreftpasienter-uten-grunn-/

10.  Autier P, Koechlin A, Smans M mfl. Mammography screening and breast cancer mortality in Sweden. Journal of the National Cancer Institute 2012; 104: 1080-93. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22811439

11.  Gøtzsche PC. Mammography screening: Truth, lies and controversy. London: Radcliffe, 2012.

12.  Raftery J, Chorozoglou M. Possible net harms of breast cancer screening: updated modelling of Forrest report. BMJ 2011; 343: d7627. http://www.bmj.com/content/343/bmj.d7627

13.  Hubbard B. The great mammogram con. What Doctors Don’t Tell You 2012; 23 (1): 10-4.

14.  Shute N. Beyond mammograms. Scientific American 2011; mai: 32-4.

15.  http://www.fda.gov/NewsEvents/Newsroom/PressAnnouncements/ucm257633.htm (31.1.2013)

16.  Dommerud T. Kvinner må til lege før mammografi. Aftenposten 26.4.2012: 12.

17.  http://www.iom.edu/

18.  Smith-Bindman R. Environmental causes of breast cancer and radiation from medical imaging. Findings from the Institute of Medicine Report. Archives of Internal Medicine 2012; 172: 1023-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22688684

19.  http://www.nettdoktor.no/helseraad/undersoekelser/ctgenerell.php (15.1.2012).

20.  Norheim AJ, Mercer J. Medisinsk termografi – alternativ diagnostikk? Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 1758-9. http://tidsskriftet.no/article/2138701/

21.  Kennedy DA, Lee T, Seely D. A comparative review of thermography as a breast cancer screening technique. Integrative Cancer Therapies 2009; 8: 9-16. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19223370

22.  Lovett KM, Liang BA. Risks of online advertisement of direct-to-consumer thermography for breast cancer screening. Nature Reviews Cancer 2011; 11: 827-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22216479

23.  The Northern Norwegian Centre for Medical Thermography. http://www.medical-thermography.com

24.  The European Association of Thermology. http://www.europeanthermology.com

25.  E-post fra James Mercer til IM 31.1.2013.

26.  http://www.vitalisklinikken.no/

27.  E-post fra Arne Johan Norheim til IM 12.1.2013.

28.  http://www.wholisticmedical.co.uk/

29.  http://www.chironclinic.com/default.aspx

30.  http://breast-angels.com/

31.  Klement RJ, Kämmerer U. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutrition & Metabolism 2011; 8: 75. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3267662/

32. Vogt Y. Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet. Apollon 2013; 23 (1): 45-7.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar