Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Månens påvirkning

Månens påvirkning

Sover mange av oss dårligere rundt fullmåne? Forekommer det flere tilfeller av alvorlige atferdsproblemer når månen skinner sterkest? Her gis en oversikt over nyere forskning på disse temaene.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

At folk kan oppføre seg annerledes eller endog få ulike plager i visse faser av månens syklus, er hyppig omtalt i skjønnlitterære og religiøse tekster.1 En rekke følsomme organismer reagerer på fullmånelys. Blant annet påvirkes nivået av ”mørkehormonet” melatonin hos noen fiskeslag og smådyr i havet og hos havsvaler (Sula granti) på Galapagos.1 Der er det også påvist at de marine iguanene (Amblyrhunchus cristatus), som har den mest nøyaktige innebygde klokka som følger månens syklus, har større sannsynlighet for å overleve vanskelige tider enn de med mindre nøyaktige klokker. Dette skyldes trolig at de er bedre enn andre iguaner til å lokalisere steder hvor det er nok mat på et tidlig tidspunkt. Marine iguaner spiser alger i sonen som kommer over
havoverflaten ved lavvann, men oppholder seg ellers et stykke unna. Det er derfor viktig for dem å få spist nok mens det er lavvann.2

Hvordan påvirkes eventuelt mennesker av månens syklus? Det som diskuteres i moderne forskning er effekter på kvinners menstruasjonssyklus, menneskers søvn, fødselsrate, hyppighet av alvorlige forbrytelser, selvmord og hjerteinfarkt.3 En del studier finner imidlertid ingen slike sammenhenger, så her er det grunn til å innta en avventende holdning rundt disse problemstillingene. I det etterfølgende skal vi oppsummere noen nye studier om månens eventuelle påvirkning på mennesker.

Søvn

Annonse:

I 2006 publiserte sveitsiske forskere en studie over søvnmønsteret til 18 kvinner og 13 menn med en gjennomsnittlig alder på 50 år.4 De 31 forsøkspersonene førte søvndagbok over en seksukersperiode som omfattet to fullmåner. Dagbøkene viste at deltakerne sov 20 minutter mindre og var mer morgentrøtte rundt fullmåne enn i andre månefaser. Studien var imidlertid ikke spesifikt utformet for å teste månens påvirkning, så forskerne mente at resultatene burde etterprøves i bedre utformete studier.

En slik studie ble publisert i 2013 av andre sveitsiske forskere.5 For å unngå at forsøkspersoners eller forskeres eventuelle forutinntatthet om påvirkning på søvn rundt fullmåne påvirket dem, visste ingen at studien handlet om månefaser. Studien ble utført i et lukket søvnlaboratorium for å unngå at søvnen skulle påvirkes av lysere netter ved fullmåne. Forskerne brukte objektive målinger med elektroder i stedet for subjektive dagboknotater, og først i ettertid ble de objektive målingene koblet mot månefasen.

Forsøket viste at innsovningstidspunkt, totalt antall timer søvn, mengden dyp søvn og nivået av melatonin ble påvirket av fullmånen. Hjerneaktiviteten ble målt ved et elektroencefalogram (EEG), og ved fullmåne ble deltaaktivitet, en indikator for dyp søvn, redusert med 30 prosent. Forsøkspersonene brukte også fem minutter lenger tid før de sovnet, og søvnlengden målt ved EEG ble redusert med 20 minutter. Forsøkspersonene merket at de sov dårligere ved fullmåne, og søvnproblemene gjenspeilte endringer i melatoninnivået. Forskerne mente at de objektive funnene representerer ganske store endringer i søvnmønsteret.

Siden denne studien er godt utført, fester mange forskere lit til den. Tidligere antok man at fullmåneeffektene skyldtes månelyset, noe som ikke underbygges av den nye studien. En mulig forklaring er at vi i tillegg til vår innebygde døgnrytme har en rytme som svinger i takt med månefasen.5 Slike indre rytmer er påvist hos en rekke andre organismer. Funn i variasjoner av melatoninnivået kan indikere dette. Utskillelsen av melatonin ble i studien svakere under fullmånefasen, noe forskerne antok var årsaken til at forsøkspersonene ble mindre søvnige.

Ifølge de sveitsiske forskerne er ikke månerytmer like lette å påvise som døgnrytmer, men de eksisterer. Per i dag er imidlertid månerytmene dårlig forstått, og forskerne mener at det sannsynligvis eksisterer store individuelle variasjoner: Noen kan være mer følsomme for effekter av månefaser enn andre. Dette kan delvis forklare hvorfor forskning på månens påvirkning gir til dels motstridende resultater.5


Flere dyrebitt ved fullmåne?

En studie fra et sykehus i England viste at flere kom til behandling for dyrebitt ved fullmåne enn ved andre månefaser. Dette kom fram etter en undersøkelse av vel 1 600 bittskadde pasienter mellom 1997 og 1999.20 En studie av personer med hundebitt ved alle offentlige sykehus i Australia mellom juni 1997 og juni 1998 fant imidlertid ingen sammenheng mellom bitt-tidspunkt og fullmåne.21 Mer forskning må til for å avklare om bitt av hund og andre dyr eventuelt forekommer hyppigere rundt fullmåne.

Sykehusopphold

I en studie fra 2013 ble det funnet sammenheng mellom lengden på sykehusopphold og rekonvalesens under fullmåne. Forskerne samlet data fra hjerteoperasjoner på to store medisinske sentre i en delstat i USA i 1996–2011. I alt ble 210 pasienter hjerteoperert. De hadde en gjennomsnittsalder på 60 år. Dataene tydet på at det var redusert risiko for å dø ved fullmåne, og ved operasjoner rundt fullmåne var liggetida på sykehuset kortere.6

Fysisk form, hjerterate og blodtrykk

To indiske forskere tok utgangspunkt i at gravitasjonskraften fra månen på jorda ikke er like sterk i de ulike månefasene. Gravitasjonen kan tenkes å påvirke væskevolumet i menneskekroppen og dermed også hjerte- og karsystemet. Derfor målte de hjerteraten, blodtrykket og fysisk yteevne hos 76 studenter med gjennomsnittsalder 24 år. Målingene ble foretatt før, under og etter en trappetrinntest under hver av de fire månefasene.

I hvile var både systolisk (overtrykket; det øvre tallet) og gjennomsnittlig blodtrykk rundt 5 mmHg lavere ved nymåne og fullmåne enn under de to andre månefasene blant den laveste og nest høyeste fjerdedelen av deltakerne. Pulsen per minutt (hjerteraten) var imidlertid ikke forskjellig mellom månefasene. Høyest hjerterate og systolisk blodtrykk etter trappetrinntesten var lavere (hhv. 4 slag per minutt og 5 mmHg) ved nymåne og fullmåne enn under de to resterende månefasene. Hjerteraten kom raskere tilbake til normalen etter trappetrinntesten ved nymåne og fullmåne enn ved de to andre månefasene.

Forskerne mener at disse resultatene underbygger at gravitasjonskraften fra månen kan påvirke hjerte- og karsystemet. Videre tydet det på at vår fysiske effektivitet er større ved nymåne og fullmåne grunnet disse endrete reguleringene i hjerte- og karsystemet.7

Forskningen på eventuelle effekter av fullmåne på menneskets atferd og fysiologi er blitt kritisert fordi den trekker fram en gravitasjonseffekt som mulig virkningsmekanisme. En studie fra 1995 nevner at gravitasjonskraften ved fullmåne er den samme som ved nymåne, og anbefaler at tidligere og framtidig forskning blir analysert på ny med dette for øyet.8 Den indiske forskningen av fysisk form, blodtrykk og hjerterate under ulike månefaser passer inn i dette perspektivet.

Menstruasjon

Det har lenge vært antatt at kvinners menstruasjonssyklus på en eller annen måte reguleres av eller samvarierer med månens syklus. Dette gjenspeiles også i språket: Den engelske forkortelsen for menstruasjon, ”menses”, kommer av det latinske navnet for måned, ”mensis”.9 En rekke studier underbygger også denne hypotesen. For eksempel ble det blant over 800 kinesiske kvinner i alderen 16–25 år med normal menstruasjonssyklus påvist at en stor andel (28 %) hadde menstruasjon rundt nymåne, mens forekomsten av menstruasjon i andre deler av månens faser varierte mellom 9 og 13 prosent.10 I en annen studie fra USA av kvinner med en menstruasjonssyklus på 29,5 dager (pluss-minus én dag) ble det funnet at menstruasjonen ofte begynte ved starten på fullmåne.11

Til tross for slike studier mener ledende forskere det ikke foreligger overbevisende dokumentasjon på en årsakssammenheng mellom menstruasjons- og månesyklus. Det kan heller virke som om det er tilfeldig at de to er like lange. En slik hypotese støttes av det faktum at andre dyr har menstruasjonssykluser med helt annen lengde enn 28 dager, og kvinners menstruasjonssykluser varierer også i lengde.9


Klekker parasitter nær fullmåne?

På flere nettsteder hevdes at egg fra parasitter inni kroppen har tendens til å klekke nær fullmåne. Egg i kroppen kan ikke merke lyset fra månen. Jeg fant informasjon om dette etter et googlesøk på stikkordene ”parasites hatch full moon”. Et søk i den medisinske databasen PubMed på ”parasites hatch moon” ga imidlertid ingen treff, så dette er trolig ikke systematisk undersøkt i forskning.

Den amerikanske legen William Lee Cowden (f. 1952) har imidlertid utviklet en urteprotokoll for å behandle pasienter med kroniske infeksjoner. Hans erfaring er at egg og cyster av parasitter som mikrofilarier og Babesia har større tendens til å ”klekke” nær fullmåne enn i andre månefaser. Når infiserte mennesker blir behandlet, er det vanlig at de får en midlertidig forverringsreaksjon (Herxheimer-reaksjon), og Cowden mener å ha observert at slike reaksjoner har tendens til å være sterkere rundt fullmåne. Han mener derfor at enhver terapi mot slike parasitter må være syklisk og vare lenge nok til å ramme alle egg og cyster som ”klekkes”. Syntetiske medikamenter gir ofte en uakseptabelt høy giftbelastning i kroppen, særlig i leveren. Derimot mener Cowden det er uproblematisk – og vanlig hos dem som følger hans urteprotokoll – å utføre syklisk terapi med urter i mer enn ett år. Hans pasienter får vanligvis parasittbehandling med urter i 5–12 dager etterfulgt av to dager uten urter. Dette skjer flere ganger. Deretter går han over til å behandle to dager før fullmåne fram til to dager etter, noe som gjøres i mange etterfølgende måneder.19

Vold og kriminalitet

Flere studier har koblet fullmåne med vold og kriminell atferd. For eksempel fant en studie fra Ohio i 1972 økt hyppighet av drap rundt fullmåne over en 15-årsperiode.12 Et annet eksempel er en studie fra 1984 hvor forekomsten av kriminalitet rapportert til tre politistasjoner i India i perioden 1978–1982 ble undersøkt. Den ene stasjonen var på landsbygda, den andre i en by og den tredje i et industriområde. Forekomsten av kriminalitet var mye hyppigere rundt fullmåne enn alle andre dager.13

Det er imidlertid utført en rekke andre studier som ikke finner økt forekomst av slike handlinger ved fullmåne.14,15

Selvmord

Hva med selvmordsforsøk og selvmord, som mange har lurt på om kan forekomme oftere ved fullmåne? Selv om en del mindre studier antyder en mulig sammenheng, har en rekke større studier ikke funnet noen sammenheng.16,17,18

Avslutning

Det kan se ut som om søvnmønsteret vårt påvirkes sterkere rundt fullmåne enn i andre månefaser. Studier indikerer at det er redusert risiko for å dø etter hjerteoperasjoner rundt fullmåne og at liggetida på sykehus er kortere under denne månefasen.

Det kan se ut som om gravitasjonskraften fra månen påvirker oss sterkere ved nymåne og fullmåne enn i de to andre månefasene og at dette påvirker blodtrykk, hjerterate og fysisk ytelse. Det er imidlertid ikke overbevisende dokumentert at menstruasjonssyklus påvirkes av månesyklusen.

Det mangler per i dag gode holdepunkter for økt risiko for vold, kriminell atferd eller selvmord rundt fullmåne. En årsak til at enkelte studier har funnet korrelasjoner mellom slik atferd eller selvmord og månesyklus, kan være at relativt små grupper er studert over korte tidsrom. For eksempel kan fullmånen tilfeldigvis falle på helger, når kriminalitetsrater oftest er høyere enn i ukedagene.9

Ifølge de sveitsiske forskerne som publiserte den gode søvnstudien i 2013, er det sannsynlig at det eksisterer store individuelle forskjeller i følsomhet for månepåvirkning: Noen mennesker kan være mer følsomme for effekter av månefaser enn andre. Dette kan i så fall delvis forklare hvorfor forskningen omkring månens påvirkning ikke er konsistent.5

Individuelle ulikheter kan tenkes å forklare hvorfor studier av vold og kriminell atferd varierer. Hvis tilfeldigvis flere personer i en mindre studie er følsomme, kan det gi store utslag. I større studier vil derimot slike tendenser hos enkelte ikke påvirke gjennomsnittet (såkalt regresjon mot gjennomsnittet) fordi de utliknes av de som ikke påvirkes av månen. Dette er selvsagt ikke mer enn spekulasjon, men like fullt noe man kan ha i bakhodet når man hører om ulike studier med motstridende resultater. Per i dag indikerer altså forskningen at det ikke er noen kobling mellom fullmåne og økt risiko for vold, kriminell atferd og selvmord. Det blir opp til framtidig forskning eventuelt å nyansere dette bildet.

Som vi har sett, er det framsatt en rekke hypoteser for hvordan månen kan tenkes å påvirke oss: 1) Vi har en innebygd klokke som følger månens syklus, 2) månelyset påvirker hormonet melatonin, og 3) gravitasjonspåvirkningen fra månen er sterkere ved ny- og fullmåne enn i de andre månefasene. Det ligger derfor i sakens natur at forskning på månens påvirkning blir komplisert og at det vil kreve omfattende forskningsinnsats å få sikker kunnskap om de mange problemstillingene som er tatt opp i denne artikkelen.

En rekke forskjellige dyr er gjennom evolusjonsprosessen blitt påvirket av månens faser ved at de er blitt utrustet med hensiktsmessige, innebygde mekanismer som regulerer deler av deres liv. Det er derfor interessant å avklare om og eventuelt på hvilken måte vår art påvirkes av månen i vår tid.

Kilder:

1.  Moan J. Månen – virker den på psyken og menstruasjonssyklusen? VOF 2014; 5 (7): 14-7.

2.  Wikelski M, Hau M. Is there an endogenous tidal foraging rhythm in marine iguanas? Journal of Biological Rhythms 1995; 10: 335-50. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8639942

3.  Zimecki M. The lunar cycle: Effects on human and animal behavior and physiology. Postepy Higieny i Medycyyny Doswiadczalnej 2006; 60: 1-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16407788

4.  Röösli M, Jüni P, Braun-Fahrländer C mfl. Sleepless night, the moon is bright: longitudinal study of lunar phase and sleep. Journal of Sleep Research 2006; 15: 149-53. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16704569

5.  Cajochen C, Altanay-Ekici S, Münch M mfl. Evidence that the lunar cycle influences human sleep. Current Biology 2013; 23: 1485-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23891110

6.  Shuhaiber JH, Fava JL, Shin T mfl. The influence of seasons and lunar cycle on hospital outcomes following ascending aortic dissection repair. Interactive CardioVascular and Thoracic Surgery 2013; 17: 818-22. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23838340

7.  Chakraborty U, Ghosh T. A study of the physical fitness index, heart rate and blood pressure in different phases of lunar month on male human subjects. International Journal of Biometeorology 2013; 57: 769-74. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23161271

8.  Myers DE. Gravitational effects of the period of high tides and the new moon on lunacy. The Journal of Emergency Medicine 1995; 13: 529-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7594375

9.  Pearson H. Pull of the moon. Nature 2006; 1. september http://www.nature.com/news/2006/060828/full/news060828-13.html

10.  Law SP. The regulation of menstrual cycle and its relationship to the moon. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 1986; 65: 45-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3716780

11.  Cutler WB, Schleidt WM, Friedmann E mfl. Lunar influences on the reproductive cycle in women. Human Biology 1987; 59: 959-72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3443446

12.  Lieber AL, Sherin CR. Homicides and the lunar cycle: Toward a theory of lunar influence on human emotional disturbance. American Journal of Psychiatry 1972; 129: 69-74. http://ajp.psychiatryonline.org/doi/abs/10.1176/ajp.129.1.69

13.  Thakur CP, Sharma D. Full moon and crime. British Medical Journal 1984; 289: 1789-91. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6440656

14.  Schafer JA, Varano SP, Jarvis JP mfl. Bad moon on the rise? Lunar cycles and incidents of crime. Journal of Criminal Justice 2010; 38: 359-67.

15.  Biermann T, Asemann R, McAuliffe C mfl. Relationship between lunar phases and serous crimes of battery: a population-based study. Comprehensive Psychiatry 2009; 50: 573-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19840597

16.  Maldonado G, Kraus JF. Variation in suicide occurrence by time of day, day of the week, month, and lunar phase. Suicide & Life-Threatening Behavior 1991; 21: 174-87. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1887454

17.  Biermann T, Estel D, Sperling W mfl. Influence of lunar phases on suicide: The end of a myth? A population-based study. Chronobiology International 2005; 22: 1137-43. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16393713

18.  Voracek M, Loibl LM, Kapusta ND mfl. Not carried away by a moonlight shadow: no evidence for association between suicide occurrence and lunar phase among more than 65,000 suicide cases in Austria, 1970--2006. Wiener Klinische Wochenschrift 2008; 120: 343-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18709522

19.  http://drcfaqs.blogspot.no/2013/03/normal-0-false-false-false-en-us-ja-x.html (9.12.2014).

20.  Bhattacharajee C, Bradley P, Smith M mfl. Do animals bite more during a full moon? Retrospective observational analysis. BMJ 2000; 321: 1559-61. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11124173

21.  Chapman S, Morrell S. Barking mad? another lunatic hypothesis bites the dust. BMJ 2000; 321: 1561-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11124174

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar