Manglende kompetanse på vårt livsgrunnlag: jord

Antropocen – jordens tidsalder da mennesket ruinerte sitt livsgrunnlag? Rapporten fra EAT- Lancet² peker med riktighet på de utilsiktede konsekvensene av vår moderne livsform, men følger tidens populærdebatt og skylder på kua. Rapporten er skrevet av et bredt sammensatt forskerteam, som imidlertid mangler kompetanse på livsgrunnlaget vårt: jord.

Tekst Trond Ivar Qvale     Foto Shutterstock

Intensjonen med rapporten er utvilsomt ekte, velment og kan danne utgangspunkt for videre diskusjon. Med mat som inngang i problemstillingene om vår framtidige eksistens fenges allmenn interesse, og det er viktig. At EAT-prosjektet støttes av kjendiser som Bill Clinton (f. 1946) burde kanskje øke troverdigheten. Tilliten får likevel en knekk når man leser at de som bidrar økonomisk, blant annet med millioner i honorar til kjendisene, er flernasjonale selskaper som Unilever, Syngenta, Nestlé, BASF og Yara. Disse har bygd sin kapital på bearbedet mat, syntetiske landbrukskjemikalier, GMO, patenterte såvarer, kunstgjødsel med mer og representerer dermed mye av årsaken til fedme, sult og ikke minst – ødelagt jordsmonn.

De siste 40 åra har 40 prosent av den fruktbare matjorda på kloden gått tapt. Industrielt landbruk med jordarbeiding, monokulturer og kjemikalier er mye av årsaken. 

Dersom husdyrhold skal nedprioriteres som grunnlag for vårt kosthold, vil tilgangen på gjødsel for å dyrke vegetarmaten være en begrensende faktor. Rødbetburgere har eksistert lenge. Vi vet at det eksperimenteres mye med syntetisk kjøtt og substitutter for tradisjonelt kosthold for å gjøre det attraktivt og næringsrikt. Kunnskapen om kosthold i befolkningen er sannsynligvis så lav at man særlig i Vesten vil være avhengig av å spise sterkt bearbeidet mat for å dekke næringsbehovet.  Realitetene i dette er langt fra det ideelle framtidsbildet som EAT-Lancet prøver å tegne.

“It’s not the COW, it’s the HOW”

Problemet ligger i hvordan vi produserer maten vår. Sult og fedmeproblemer samt forørkning og annet tap av karbon til atmosfæren er stort sett resultater av våre valg. De siste 40 åra har 40 prosent av den fruktbare matjorda på kloden gått tapt. Industrielt landbruk med jordarbeiding, monokulturer og kjemikalier er mye av årsaken. Dårlig forvaltede beiteressurser er en annen grunn. Store deler av jordsmonnet er dødt, siden tap av fruktbarhet henger sammen med jordas evne til å lagre vann og å unngå erosjon. Vi har gått langt over grensen i vårt misbruk av jord.  Bærekraftig landbruk er derfor ikke nok; vi må gjenskape eller regenerere den tapte jorda. Til det trenger vi et mer mangfoldig, regenerativt landbruk der alle tenkelige arter får plass i samspill. Et landbruk med integrert husdyrhold spredd over hele kloden må erstatte dagens monokulturer. Jordhelse vil være et nøkkelord for å løse utfordringene rapporten tar opp. Et rikt artsmangfold vil øke den mikrobielle aktiviteten i jorda, noe som er helt essensielt for at planter og dyr skal få i seg alle nødvendige næringsstoffer. Verd å nevne er også vår manglende kunnskap om sammenhengen mellom mikroliv i jord, dyr og planter og betydningen det har for vår kropp og helse. Vi har tross alt utviklet oss sammen gjennom millioner av år og er dårlig tilpasset det matindustrien har levert særlig i løpet av de siste 50 åra. Omtrent like lenge har fedme vært et økende samfunnsproblem.

Vannets og karbonets syklus avhenger av et velfungerende jordliv. Velfungerende sykluser påvirker direkte jordas temperatur og derigjennom klimaet. Beitende dyr er helt nødvendige for å stimulere grasvekst. Målretta beiting, altså et møte mellom kua og graset der begge trives, gir maksimal utnyttelse av fotosyntesen. Denne representer som kjent gratis nedlasting av karbon fra atmosfæren, en prosess som er optimal når graset er i god vekst. Globalt er over-/underbeiting et stort problem og har ført til forørkning i store deler av kloden fordi graset er vanskjøttet. Vi trenger derfor mange flere beitedyr og riktig beiteteknikk for å stimulere grasvekst, bygge jordsmonn og derved flytte mer karbon fra atmosfæren og ned i jorda. Så enkelt er det. Den eneste ”månelandingen” vi trenger, må foregå inne i våre hoder.

Oppsiden med denne karbonfangsten er potensialet for folkehelsa. Dyr som beiter, får en bedre fettsyrebalanse enn dyr som får kraftfôr. Tall fra USA viser at kraftfôrbasert kjøtt har et forhold mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer på 1:20, mens det for grasfôra er 1:4. Kjøtt fra slike dyr har mer omega-3-fettsyrer og forebyggenr dermed en rekke livstilssykdommer, inkludert menns fertilitet, og kan i noen grad erstatte sjømat. Kjøtt fra regenerativt landbruk har et høyere næringsinnhold enn kraftfôrbasert kjøtt på grunn av bedre jordhelse der dyra beiter. Kostholdsrådene i EAT-Lancet-rapporten tar ikke høyde for disse elementene.

Folkehelse og klima er de største utfordringene i vår tid, og de kan løses ved  bedre metoder for å produsere mat. Et framtidsrettet kosthold vil komme fra regenerativt landbruk der produktene er minst mulig bearbeidet og går korteste vei til forbruker. Framfor kjøtterstatninger og syntetisk mat trenger vi en lokaltilpasset meny, herunder også den nå latterliggjorte kålrota. Et slikt kosthold vil redusere folks utgifter  til usunne frokostblandinger betraktelig. Dette er imidlertid neppe i sponsorenes interesse.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Trond Ivar Qvale (f. 1952) er agronom, farfar og har drevet Horgen gård i Nes, Akershus siden 1978 og har drevet økologisk siden 1989. Han har drevet en allsidig landbruksproduksjon, først med melk og korn; fra 1999 med korn, frøproduksjon og grasfôra kjøttfe (Aberdeen Angus). Qvale la om til målretta, helhetlig beitebruk (holistic management) fra 2010 og har deltatt i et jordkarbonprosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells fra 2016. Gården er overdratt til sønnen Gudbrand i 2017, men begge generasjoner er aktive i drifta. Nettside: horgengaard.no; e-post trond@horgengaard.no.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1 Qvale TI. Ikke skyld på kua! NRK Ytring 23.1.2019. https://www.nrk.no/ytring/ikke-skyld-pa-kua_-1.14393054

2 https://eatforum.org/eat-lancet-commission/