Skip to main content

Manglende mikrober kan gi kroniske lidelser

I bestselgeren Missing microbes roper Martin J. Blaser varsko her: Medisinsk praksis som bruk av antibiotika og fødsler ved keisersnitt gir ikke bare antibiotikaresistens, men ser ut til å være en dypereliggende årsak til at mange er rammet av kroniske sykdommer. Botemidlet er mer restriktiv bruk av antibiotika i medisinsk praksis og i dyreproduksjon (USA) og færre fødsler med keisersnitt. For å rette opp skadene for den enkelte ser rekolonisering av normale bakterier ut til å være hensiktsmessig, for eksempel i tarmen.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Troi Santos

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tittel»]Forfatter: Martin J. Blaser
Tittel: Missing microbes: How killing bacteria creates modern plagues
Utgiver: Oneworld Publications
Utgivelsesår: 2014 (innbundet, lydbok), 2015 (heftet, 273 sider)
ISBN: 978-1-78074-688-3
Pris: Heftet: 106 (bokkilden.no), 126 (ark.no), 129 (platekompaniet.no), 229 (tanum.no). Lydbok: 294 (bokklubben.no), 299 (tanum.no). Norsk versjon kommer i september 2016 på Mime forlag med tittelen Mikrobemangel. [/gdlr_box_icon]

Blaser_2015_Missing-microbes_ForsideMissing microbes består av 16 kapitler, etterord, sluttnoter med litteratur og utfyllende kommentarer og stikkordregister. Den har to enkle figurer, ingen tabeller og består derfor primært av ren tekst. I kapittel 1 gir Blaser statistikk over hvordan en rekke kroniske lidelser har økt i ny tid, og han presenterer bokas hovedhypotese: Det er innholdet av våre mikroorganismer og deres gener og stoffskifteprodukter – det såkalte mikrobiomet – som bestemmer hvorvidt vi holder oss friske. Deler av mikrobiomet er i ferd med å bli borte på grunn av en alt for liberal bruk av antibiotika til syke mennesker og til dyr som skal vokse raskt, økende bruk av keisersnitt og en rekke antiseptiske hygieneprodukter som dreper mikroorganismer på kroppen. I det første kapitlet presenterer Blaser også hvordan han ble interessert i disse problemstillingene gjennom forskning på H. pylori.


Kapittel 2 gir en oversikt over betydningen av mikroorganismer på jorda. De er eldgamle, tilpasningsdyktige, lever i alle slags områder – også ugjestmilde – og må sies å være forutsetningen for alt annet liv på kloden. I kapittel 3 gir Blaser en oversikt over mikroorganismer på og i menneskekroppen. Vi er gjennom evolusjonsprosessen blitt avhengig av et stort antall mikroorganismer og har flere slike enn menneskeceller. Forsvinner disse mikroorganismene, blir vi syke eller i verste fall dør.

LES OGSÅ  Hvordan hjelpe ungdom med kroppsbildet

Kapittel 4 handler om framveksten av sykdomsframkallende mikroorganismer, mens kapittel 5 viser hvordan medikamenter, primært antibiotika, ble redningen mot alvorlige, bakterielle infeksjonssykdommer. I kapittel 6 presenterer Blaser hvordan overforbruk av antibiotika i medisinen har ført til antibiotikaresistens. Det er også problematisk at farmasøytisk industri i alt for liten grad utvikler nye antibiotika for å holde tritt med evolusjonen av nye bakterier som er motstandsdyktig mot eldre antibiotika. Kapittel 7 tar opp bruk av antibiotika i produksjon av storfe, svin, kylling og fisk.

I kapittel 8 tar Blaser opp forholdet mellom mor og små barn. Hos alle pattedyr overfører mora viktige mikroorganismer til avkommet gjennom fødselskanalen (skjeden) og via avføring. På denne måten blir neste generasjon kolonisert av livsviktig mikroliv. Barn som fødes med keisersnitt, får ikke slik eksponering for viktige mikroorganismer, og utbredt bruk av antibiotika til mødre og små barn er med på å endre sammensetningen av mikroorganismer i kroppen til barna.

I kapittel 9-13 oppsummerer Blaser forskning som han med samarbeidspartnere har gjort på H. pylori. I utgangspunktet så det ut til at dette kun var en sykdomsframkallende bakterie, først ved å bidra til magesår og så ved mage-kreft, men etter hvert ser det ut til at tilstedeværelse av bakterien i ung alder kan være fordelaktig. Her er ikke forskningen avklart, men en del data tyder på at fravær av H. pylori kan bidra til alvorlig grad av sure oppstøt, astma, høydevekst (at dagens mennesker blir stadig høyere av vekst) og kroppsvekt (at vi blir stadig fetere). I kapittel 14 ser Blaser en rekke andre kroniske lidelser inn i sammenheng med fravær av H. pylori: diabetes type 1, cøliaki, inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, høysnue, eksem, nøtteallergi, autisme og hormonforstyrrelser, inkludert brystkreft.


Kapittel 15 forklarer om at vi risikerer å møte en ”antibiotisk vinter” hvis vi ikke legger om kursen. Grunnet stadig flere antibiotikaresistente bakterier risikerer samfunnet å stå uten effektive medikamenter mot alvorlige infeksjonssykdommer. Kapittel 16 foreslår mulige løsninger på disse problemene, inkludert å bruke mindre antibiotika til folk og dyr og å utføre færre keisersnitt. Blaser er verken mot bruk av antibiotika eller keisersnitt, men maner til forsiktighet. I dette kapitlet kommenterer han også bruk av tilskudd med probiotika. Blaser er generelt skeptisk og avventende til eksisterende probiotika på markedet, men åpen for bruk av probiotika som strategi. Han mener at dagens probiotika uten tvil er trygge å bruke, men ønsker mer forskning for å teste deres effekt. Han tar også opp et annet dagsaktuelt tema, nemlig overføring av avføring fra friske til syke individer (fekal transplantasjon av mikrobiota).

Vurdering

Dette er populærvitenskap på sitt beste, og det er ingen overraskelse at boka er utgitt på 17 språk og er blitt en bestselger. Den tar opp viktige temaer på en god og pedagogisk måte, og det er interessant å se hvordan Blaser i flere tiår har fokusert på en rekke temaer om manglende mikrober og mulig effekt på helseproblemer, mens mange av hans kolleger har virket likegyldige til disse nye ideene. I dag har heldigvis tidsånden snudd, delvis grunnet omfattende forskning som blant annet Blaser og hans mange samarbeidspartnere har utført, og disse problemstillingene er blitt ”hete” både innen konvensjonell medisin og blant forskere i biologiske fag.

Missing microbes har fått gode anmeldelser i de ledende naturvitenskapelige tidsskriftene Nature2 og Science3 og i Tidsskrift for Den norske legeforening.1 Helsemagasinet stiller seg i køen av dem som lovpriser Missing microbes som et lesverdig bidrag om viktige temaer i vår samtid.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om bokforfatteren»]Blaser (f. 1948) er mikrobiolog, infeksjonsmedisiner og leder det menneskelige mikrobiomprogrammet ved Universitetet i New York. Han har spesielt interessert seg for samspillet mellom vert og mikroorganismer. Blaser er også en verdensledende forsker innen mange av temaene som tas opp i Missing microbes. I egen forskning har han blant annet brukt bakterien Helicobacter pylori som modell på hva som skjer med vår helse, ikke bare når vi koloniseres av den, men også når bakterier forsvinner. At H. pylori forsvinner, er nemlig en markør for at også en rekke andre bakterier ikke lenger er med i vår mikrobiota. Dette har Blaser gjennom forskning sannsynliggjort at har negativ påvirkning på oss. Han er nylig kåret blant verdens 100 mest betydningsfulle personer av tidsskriftet Time.1[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Kontroversielt bidrag om helse og sykdom av ”medisinsk klarsynt”

Kilder:

1.  Berstad AE. Tankevekkende om våre mikropartnere. Tidsskrift for Den norske legeforening 2015; 135: 1478. http://tidsskriftet.no/article/3381221/

2.  McKenna M. Gut response. Nature 2014; 508: 182–3. http://www.nature.com/nature/journal/v508/n7495/full/508182a.html?message-global=remove

3.  Mather AE. Antibiotics and collateral damage. Science 2014; 344: 472–3. http://science.sciencemag.org/content/344/6183/472.1


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?