Kategorier
Manukahonning har medisinske egenskaper
Honningens antibakterielle egenskaper gjør at den blir brukt med suksess i behandlingen av sår som ikke vil gro. Manukahonning, som kommer fra nektar samlet fra blomstene på manukabusken, kan vise seg spesielt nyttig. Den kan bekjempe også antibiotikaresistente bakteriearter.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Kenn Hallstensen Foto Produsent
Det har lenge vært kjent at honning har antibakteriell effekt, og derfor blir brukt i behandling av sår som ikke vil gro. Dette gjelder også mot sår infisert av bakterier som er resistente mot antibiotika, som for eksempel MRSA (meticillin-resistent Staphylococcus aureus). Den kjente manukahonningen fra New Zealand kan vise seg å være spesielt effektiv.1 Denne honningen kommer fra bier som samler nektar fra manukabusken (Leptospermum scoparium). En studie viser at manukahonning kan gjøre MRSA-bakteriene mer følsomme overfor antibiotika, og på den måten reversere antibiotikaresistens.2
Ikke alle virkningsmekanismene er kjent, men det ser ut til at manukahonningen er spesielt virksom på grunn av sitt høye innhold av dihydroksiaceton.3 Dette molekylet omdannes til metylglyoksal, MG, som har antibakterielle og celledrepende egenskaper. Dette stoffet finnes i all honning, vanligvis i konsentrasjonen 1–10 mg/kg, mens typiske konsentrasjoner i manukahonning er 100–1000 mg/kg.
Såkalt biofilm ser ut til å spille en sentral rolle hvis et sår ikke gror. En biofilm består av store mengder mikroorganismer tett samlet og omgitt av et slimlag, og gener utveksles mellom dem. Dette gjør at importerte antibiotikaresistente gener raskt spres til andre bakterier. Honning kan trenge gjennom biofilm og fjerne både mikroorganismene og dødt vev fra sår.4 Foruten MRSA har manukahonning vist seg effektivt mot biofilm forårsaket av andre antibiotikaresistente bakterier som Streptococcus pyogenes5 og Pseudomonas aeruginosa.6
Den mest vanlige bruken av honning er mot milde til moderat alvorlige brannsår,7 men også mot fotsår hos blant annet personer med diabetes type 2.8 Det blir også brukt mot kroniske sår med behov for kraftig opprensing for å sette i gang tilheling.9
Verdens interesse for manukahonning er blitt så stor at New Zealand sliter med å produsere nok. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at honningen som blir brukt i behandling av sår, er såkalt medisinsk manukahonning, som betyr at den er filtrert slik at alle urenheter er fjernet. Det er strenge regler for dette, og alle produktene på markedet kontrolleres for den antibakterielle effekten og nivåer av metylglyoksal. De er både godkjent fra FDA og CE-merket som klasse IIb medisinsk komponent.
Firmaet Grit AS har flere produkter med manukahonning på markedet. Manuka Fill inneholder 100 prosent medisinsk manukahonning, mens Manuka IG er en ikke-heftende kompress som er impregnert med medisinsk honning. Det finnes også manukahonning på markedet fra en rekke andre produsenter.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kontaktinformasjon»]Grit AS
Nettside: www.manukahonning.no; e-post dee@manukahonning.no; telefon: 458 84 876[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Lu J, Carter DA, Turnbull L mfl. The effect of New Zealand kanuka, manuka and clover honeys on bacterial growth dynamics and cellular morphology varies according to the species. PloS One 2013; 8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23418472
2. Jenkins RE, Cooper R. Synergy between oxacillin and manuka honey sensitizes methicillin-resistant Staphylococcus aureus to oxacillin. The Journal of Antimicrobial Chemotherapy 2012; 6: 1405–7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22382468
3. Mavric E, Wittmann S, Barth G mfl. Identification and quantification of mehylglyoxal as the dominant antibaterial constituent of manuka (Leptospermum scoparium) honeys from New Zealand. Molecular Nutrition & Food Research 2008; 4: 483–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18210383
4. Lu J, Turnbull L, Bruke CM mfl. Manuka-type honeys can eradicate biofilms produced by Staphylococcus aureus strains with different biofilm-forming abilities. PeerJ 2014; 2: e326. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24711974
5. Maddocks SE, Lopez MS, Rowlands RS mfl. Manuka honey inhibits the development of Streptococcus pyogenes biofilms and cause reducted expression of two fibronectin binding proteins. Microbiology 2012; 158: 781–90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22294681
6. Roberts AE, Maddocks SE, Cooper RA. Manuka honey reduces the motility of Pseudomonas aeruginosa by suppression of flagelle-associated genes. Journal of Antimicrobial Chemotherapy 2005; 3: 716–25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25404649
7. Jull AB, Cullum N, Duville JC mfl. Honey as a topical treatment for wounds. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2015; 3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25742878
8. Shukrimi A, Sulaiman AR, Halim AY mfl. A comparative study between honey and povidone iodine as dressing solution for Wagner type II diabetic foot ulcers. The Medical Journal of Malaysia 2008; 1: 44–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18935732
9. Molan P, Rhodes T. Honey: A biologic wound dressing. Wounds 2015; 6: 141–51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26061489