Skip to main content

Margarin fra Vita: ikke så «hjertego´» likevel!

Plantemargarin versus meierismør. Hvilket av dem er best for helsa? Hvilket gir mest næring for penga? Du har kanskje gjettet svarene allerede…

Av Guro Skjelderup, artikkelen ble først publisert på Hemali.no

Margarin: Valget står mellom plantemargarin (Vita Hjertego´lett):
vann, solsikkeolje (15,5 %), rapsolje (15,5 %), sheafett, skummet melk (4 %), kokosolje, salt, stabilisator (pektin), emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma.
Og meierismør: fløte, melkesyrekultur og norsk uraffinert havsalt.

Hvilket av disse du bruker i ditt daglige kosthold, kan ha stor betydning for helsa.

Margarin versus smør

I motsetning til margarin er smør et lite bearbeidet naturprodukt. Det mettede fettet i smør består i betydelig grad av kortkjedede fettsyrer som har positiv effekt på kroppen. Kortkjedete fettsyrer spiller en viktig rolle i metabolismen:

  • de er energikilde for cellene i tarmveggen
  • de gir signalstoffer i energimetabolismen
  • de regulerer genuttrykk
  • og gir god helsetilstand i tarmsystemet i samvirke med immunsystemet

Selv om margarin ikke lenger inneholder transfett, er det et ultraprossesert produkt. Høyt inntak av ultraprossesert mat blir nå koblet til en rekke lidelser og sykdommer. De fleste margariner inneholder også mye omega 6, en fettsyre som lett oksiderer og dermed kan bidra til å skape betennelse i kroppen og i blodårene. Mange som lever på et vestlig kosthold har ikke riktig fettsyrebalanse i kroppen. 

LES OGSÅ  Kosthold og hjerte- og karsykdom

Les mer om den viktige balansen mellom omega 3 og 6 her.
Om smørets innhold og kvaliteter.
Smør – et lykketreff av koagulert sollys.

-Annonse-

Hva er galt med planteoljene?

Nyere forskning viser at det ikke er det animalske mettede fettet som er årsak til ulike sykdommer, men derimot raffinerte planteoljer med høyt innhold av umettede fettsyrer. Disse planteoljene gir altfor mye omega 6 fettsyrer. I tillegg er prosessen disse oljene har gått gjennom før de havner i flasken og videre på butikkhylla skadelig i seg selv. For mye av disse oljene kan føre til inflammasjon som igjen gir ulike sykdommer, blant annet hjerte-karsykdommer, muskelsmerter og kreft.

Utvinningen av oljene skjer ved pressing med meget høy temperatur, eller ved utvinning av oljen ved hjelp av organiske løsningsmidler. Denne massen inneholder i tillegg til selve matoljen rester av løsningsmidler. Oljen må derfor renses for deretter raffineres. Dette innebærer at den kokes flere ganger for at kjemikaliene skal fordampe eller vaskes med vann, behandles med syre, vaskes igjen og tørkes.

Deretter blekes oljen med kiselgel og aktivt karbon for å fjerne fargestoffene. Etter denne prosessen er den harsk og smaker vondt. Den blir derfor også deodorisert med vanndamp opptil 220 grader for å fjerne vond lukt og smak for å gi den økt stabilitet og holdbarhet. Dette er forklaringen på at solsikkeolje lukter veldig lite.

Gode grunner for å velge smør framfor plantemargarin

  • Inneholder sunt, mettet fett: Mettet fett øker HDL som er «det gode kolesterolet» og endrer LDL fra små og tette som er det uheldige kolesterolet til store LDL som igjen er godartet.(3, 4)
  • Smør gir økt fettforbrenning og en bedre metthetsfølelse fordi smør er rikt på innhold av korte og melleomlange kjeder fett. Dette gjør at de «metaboliserer» annerledes enn andre type fett.
  • Smør inneholder fettløslige vitaminer: som A, E og K2. Dette er viktige vitaminer i kostholdet og spiser du mye kjøtt, grønnsaker og frukt vil du få i deg behovet for de vitaminene.
  • Mindre risiko for hjerteinfarkt med smør versus margarin: En studie som undersøkte effekten av smør og margarin på kardiovaskulær sykdom. Konklusjonen er at smør ikke gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, margarin ga betydelig risiko.
  • Smør er en god kilde til fettsyren smørsyre: Smør inneholder omtrent 3-4 prosent smørsyre. En studie utført på rotter fant at ved å øke energiforbruket og redusere matinntaket på en usunn diett, hindret smørsyretilskudd vektøkning. Videre forbedret det funksjonen til mitokondriene og senket fastende triglyserioder og insulin.
  •  Smør inneholder konjugert linolsyre som du finner i CLA: Konjugert linolsyre finner du også blant annet i et populært kosttilskudd som CLA. Dette stoffet har en kraftig virkning på metabolismen (fettforbrenningen).
  • Lavere risiko av fedme: I en studie fra 2012 ble effekten av meieriprodukter med høyt fettinnhold når det kom til fedme, hjerte- og karsykdommer samt andre metabolske forstyrrelser undersøkt. Studien viste at ikke er noen økt risiko for metabolsk sykdom ved inntak av fete meieriprodukter.
LES OGSÅ  Vitamin K2-mangel ved hjertesykdom og diabetes type 2?

Hva om du har melkeallergi?

Har du melkeallergi er kokosolje eller ghee gode alternativer.

Kokosolje eller kokosfett er vegetabilsk olje som utvinnes av kopra, fruktkjøttet i kokosnøtten. Kokosolje tåler oppvarming til høye temperaturer og er derfor velegnet for steking.

Ghi eller ghee er klarnet smør i det indiske kjøkken. Smøret er smeltet og har fått putre over lang tid til alle faste stoffer legger seg på bunnen av gryten. Prosessen skiller ut melkeproteinet og gjør derfor ghee til et alternativ for melkeallergikere.

Margarin fra Vita: ikke så «hjertego´» likevel! / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
NOVA-klassifiseringen
Per i dag klassifiseres bearbeidet mat i henhold til den såkalte NOVA-klassifiseringen. Den er laget av en gruppe forskere, ledet av Carlos Monteiro fra Brasil.

Kilder

Biopat Renate Elida Haug 
Store Norske Leksikon
Økologisk Norge
Bok: Takk for maten
Diabetes solved
Saturated fat and cardiovascular disease: The discrepancy between the scientific literature and dietary advice
The role of small, dense low density lipoprotein (LDL): a new look



Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner