Skip to main content

Massemigrasjon til EU og europeisk nasjonalisme

De siste årene har immigranter fra land i krig og annen nød i økende grad søkt seg til Europa, inkludert Norge. Mange rives mellom ønsket om å hjelpe og frykten for at vi kommer til å bli ”oversvømt” av folk som rokker ved vårt sekulariserte samfunn, samtidig som mange immigranter krever frihet til å utøve egen religiøs og kulturell praksis som virker fremmed på oss. Galtung diskuterer den historiske bakgrunnen for massemigrasjonen, negative og positive sider ved migrasjon fra nød og vold samt framtidige konfliktscenarier.1

Tekst Johan Galtung     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Vi har å gjøre med massemigrasjon, i utgangspunktet inn i EU, og europeiske nasjonalisme, hvor mange er i favør av utestengning fra EU.

Hvorfor skjer denne massemigrasjonen, kanskje til et punkt hvor man kan snakke om folkevandring, hovedsakelig inn i EU – men hva slags EU – og hvorfor finnes europeisk nasjonalisme nå i en eller annen form i mange medlemsland?

Prognosen for migrasjon fra Afrika til Italia i 2016 er om lag 100 000; 28 000 kom allerede i første kvartal, mens over 1 000 druknet i Middelhavet bare i løpet av en uke i juni.2 Dette er store tall. De visste om risikoen de tok, så trykket bort fra Afrika og dragningen mot Italia og bortenfor må ha vært betydelig. Tenk heller på at 50 millioner migranter i løpet av 50 år drar fra områder som anses ubeboelig til beboelige regioner. Det ser ut til å ligge fem hovedårsaker bak denne fundamentale asymmetrien i verden:

400 års slaveri, som utarmet hele samfunn særlig for arbeidsføre menn, av arabere, deretter av vestlige, og transport tvers over Atlanterhavet særlig av britene (Liverpool);

Kolonialisme av muslimer etter profetens død i 632, fra Casablanca til det sørlige Filippinene, fram til 1400-tallet, så av ni kristne land i Vest-Europa i nærmere 500 år, inntil kolonialismen offisielt ble avviklet på 1960-tallet;

Røverkapitalisme, med tyveri eller så godt som ingen betaling for råvarer som bearbeides til ferdigvarer, der fortjenesten går i egne lommer;

Kriger, hovedsakelig satt i gang av Vesten, med millioner av drepte (USA er ansvarlig for mer enn 20 millioner drepte i 37 land etter 2. verdenskrig) og ødelagt eiendom;

Økologiske faktorer, som ressurstømming og forurensninger som ofte er giftige for mennesker og natur, uforutsigbart klima delvis forårsaket av klimagasser som karbondioksid (CO2), metangass (CH4) og nitrogenoksider (NOx).

Disse forholdene er årsakene til fattigdom i deler av verden, men også til rikdom i andre; noe som forårsaker asymmetrien mellom ubeboelig vs. beboelig på grunn av utbytting, hvor noen blir rike på bekostning av andre som blir fattige.

LES OGSÅ  Susanne Heart vil endre Norge med folkestyre – politikk uten parti

Dette gjelder åpenbart for slaveri, kolonialisme, røverkapitalisme og mange kriger (forskjellen mellom å bombe andre og å bli bombet). De økologiske faktorene rammer begge; dermed må også Vesten bli rammet av konsekvensene.

Uansett, tenker mange: tiden er moden for å dele mer rettferdig denne rikdommen. Av de 28 EU-medlemmene var 11 kolonimakter, hvorav 9 i Afrika: England, Nederland, Frankrike, Belgia-Luxemburg, Italia, Spania, Portugal – og inntil slutten av 2. verdenskrig: Tyskland; samtlige beriket seg selv. Å tro at de andre 28–9 medlemmene vil akseptere ”kvoter” for migrasjon i lys av volden utøvd av de 9 – England-Frankrike i særdeleshet i Midtøsten på grunn av den hemmelige Sykes-Picot-avtalen3 om delingen av Det osmanske riket etter 1. verdenskrig,* er rett og slett naivt. EU har institusjoner, men har ikke klart å smelte seg sammen til ett Europa for alle, med alle for en.

EU fungerer i dag som en utbyttingspyramide: Tyskland på toppen; deretter nordisk-germansk med Tyskland 8; latinske land med Irland 6; østlige med Hellas på bunnen 12. Man kan fjerne årsakene: England-Frankrike kan ta regninga; EU gjør pyramiden flatere.**

Imidlertid løser dette bare EUs indre problem, ikke det globale problemet med massemigrasjon hovedsakelig fra deler av verden som er ødelagt av Vesten. Migrasjon skjer inn i EU, over land og ved å krysse Middelhavet, bare et fåtall drar inn i et USA beskyttet av to store havområder til de problemene de bidrar til å forårsake – unntatt migrasjon via og fra Mexico.

Massemigrasjon er nå en ”industri” med ”hjelpere”, smuglere, narkotika og prostitusjon, tvilsomme migranter og politi og militære blant dem. Det svekker ikke betydningen av rollen til de fire grunnårsakene, selv om alle slags mindre årsaker og virkninger gjør dem  mindre synlige.

EU omdirigerer migrantstrømmer fra Midtøsten og Tyrkia til store kostnader; strømmen fra Afrika omdirigeres til Nigeria; NATO patruljerer Middelhavet. Slike tiltak er i beste fall nødløsninger. De er migranter ikke bare fra, men også til – til de koloniale ”moderlandene” England og Frankrike.

LES OGSÅ  Oppgjør med norske landbruksmyter

I dag reiser migrantene til fots, med buss, i drosjer – i morgen med undervannsbåter (som smuglere), fly (mange gjør det) eller i enda større antall? De krever rett til å bosette seg uten invitasjon der en stor del av deres menneskelige ressurser og naturressurser er blitt bearbeidet til andres rikdom – av de som også slo seg ned uinvitert. Hvordan håndterer vi dette?  Finnes noen løsninger?

Vi har fem årsaker, hver med to (grupper av) løsninger. Hver årsak har både negative og positive konsekvenser.

1. Slaveri

Negativt: CARICOM4 (Caribbean Community and Common Market) leder i å ta avstand fra slaveri, fulgt av eLAC-toppmøtet5 i Quito; EU gir tilslutning; felles historiebøker (USA: vitnesbyrdet til den tidligere slaven Frederick Douglass6); kartlegging av slaverinivå; museer og minnesmerker.

Positivt: EU-AU (Den afrikanske union7) fredssamlinger; forhandle om kompensasjon.

2. Kolonialisme

Negativt: Sør-Afrika leder i å ta avstand, fulgt av AU; andre bør delta; felles historiebøker bør skrives om erfaringen.

Positivt: EU-AU fredssamlinger; dekke føderasjon-konføderasjonskostnader for multinasjonale nasjoner-multistatsnasjoner.

3. Røverkapitalisme

Negativt: Dokumentasjon, for eksempel bruke Sevilla tolldata for å kalkulere verdien i form av gjeld for plyndrede ressurser; ”hendene unna Afrika”.

Positivt: Afrika bearbeider egne ressurser; Gaddafis 3 punkter; Sør-Sør-Sør-handel også med Kina; løfte opp bunnen; ny infrastruktur

4. Kriger

Negativt: Stopp drap (bombing, SEALs); hvor mange drepte i hvor mange land, slik som for USA; ta avstand fra hendelser (som Berlusconi for 1911).

Positivt: Bruk militæret defensivt mot IS-vold; løs konflikter med ”terrorister” (IS) – med ”kommunister” (Vietnam) før de har vunnet.

5. Økologi

Negativt: redusere CO2+CH4-nivåer ved å kontrollere fossile brensler og hydraulisk oppsprekking for å utvinne petroleumsråstoff fra fossile bergarter8 (eng. fracking).

Positivt: Gå over til fornybare, ikke forurensende kilder som sol og vind; øke mangfoldet av biotiske og abiotiske ressurser; stimulere symbiose (nok CO2!); forbedring jordas albedo (lys-mørkebalansen) for å absorbere mindre solvarme.

Langt større innsikt behøves for å forstå skadene som er gjort. Men tre positive tilnærminger, fra ”fordele nedover”-kapitalisme (eng. trickling down capitalism) til å løfte opp bunnen, fra offensiv til defensiv bruk av militæret, fra seiers- til løsningsorientering, kunne få store konsekvenser, til og med raskt. Er det sannsynlig?

Kilder:

* Roten til de fleste problemene i Midtøsten var at England og Frankrike for hundre år siden snudde Den 1. verdenskrigens maktbalanse i deres favør ved å opprette fire kolonier – i stedet for frihet for araberne. Ta Syria som eksempel, en kunstig stat konstruert i Paris med 7 innebygde konflikter: med Israel-USA som blokkerte for Eretz Israel9 (enkelte regner Golan med til ”det lovede land”, et kompliserende aspekt); med Russland hvis en regjering skulle nekte landet deres eneste base (i motsetning til minst 800 amerikanske baser i hele verden10); mellom minoriteten av Shia-Alawit diktatur med toleranse for andre og et Sunni-diktatur uten; mellom arabiske muslimer og andre, som kurdere, tyrkere, kristne, jøder; mellom shia og sunni og deres territorier, med shia bosatt i Den fruktbare halvmåne; mellom Al Qaeda+ og utlendinger; og mellom alle de nevnte og Islamsk stat. IS ønsker å omgjøre Sykes-Picot-avtalen og gjenskape det ottomanske imperiet og deres kalifat uten Istanbul; og se seg selv som islamsk svar på EU og Vatikanet.

LES OGSÅ  Mindre fattigdom og svolt med internasjonal frihandel av matvarer?

Ved å gjøre dette har IS en avgjørende fordel relativt til ”alt det ovennevnte”, som anerkjenner Syria som noe varig med grunnleggende endringer. IS forholder seg til en realitet der Syria befinner seg og varte fire århundrer, 1516–1916. De ønsker å rekonstruere en fortid basert på provinser og fortsette i henhold til dette. Undertegnede ville bli overrasket dersom Irak som stat overlever etter 2020 og Syria som en stat etter 2025.

** Hvis vi slår sammen de øverste tre og nederste to nivåene, blir det 14 vestlige og 12 østlige; med 10 øyer totalt 28. Legg til Tyrkia, og tyngdepunktet beveger seg videre østover, med Istanbul som utfordrer Brussel. Og hva skjer da med migrantene som har strandet i Tyrkia?

Kilder:

1.  Galtung J. Mass migration, EU, European nationalisms. Transcend Media Service 9.5.2016; https://www.transcend.org/tms/?p=73355

2.  Taylor A. Why the number of refugees drowning in the Mediterranean keeps rising. The Washington Post, 3.6.2016. https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/06/03/why-the-number-of-refugees-drowning-in-the-mediterranean-keeps-rising/

3.  Sykes-Picot-avtalen. https://no.wikipedia.org/wiki/Sykes-Picot-avtalen

4.  https://no.wikipedia.org/wiki/CARICOM

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/ELAC_Action_Plans

6.  Powell J. Eyewitness testimony: Frederick Douglass. 4.7.2000. http://www.libertarianism.org/publications/essays/eyewitness-testimony-frederick-douglass

7.  African Union. http://au.int

8.  https://no.wikipedia.org/wiki/Hydraulisk_oppsprekking

9.  https://snl.no/Eretz_Israel

10.  Vine D. where in the world is the US military? Juli/august 2015. http://www.politico.com/magazine/story/2015/06/us-military-bases-around-the-world-119321


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner