Skip to main content

Mat til begjær

Siden forhistorisk tid har mennesket eksperimentert med matvarer, krydder og andre remedier for å øke sexlysten, bedre potensen og høyne nytelsen. Her smaker vi på noen av de erotiske ingrediensene som du bør ha på kjøkkenet til den rette anledning. 

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Mer enn 500 animalske, vegetabilske og mineralske ingredienser har gjennom historien vært brukt som sexstimulerende midler eller såkalt afrodisiaka, et begrep som stammer fra Afrodite, den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og seksualitet. Mens alle er opptatt av mat og sex, to forutsetninger for vår videre eksistens, har de aller fleste her på berget vært mindre bevisste på matens lyst- og potensfremmende egenskaper enn folk i andre verdensdeler. La oss derfor se nærmere på hva du kan servere din partner for å stimulere sansene og pirre lystene til en helt spesiell aften.

Passe mett på lett mat

Erotikk handler mye om å bruke sansene og nyte øyeblikkets magi. Langt på vei nyter man god mat på samme måte som god sex, og for å trene sansene og bli mer oppmerksomme kan man gjøre det til en vane å betrakte matens former, farger og dufter både til hverdag og fest. En meny som skal innlede en erotisk aften med den utkårete, bør bestå av enkle retter som er lette å lage slik at man er opplagt når finalen nærmer seg. Masse arbeid og store, tunge kjøttmåltider fremmer ikke akkurat lysten og evnen.

Som aperitiff kan man bruke en musserende vin, mens kamskjell eller østers er fornuftige valg til forretten. Hovedretten bør være lett mat av fisk, skalldyr eller fjærkre, eventuelt litt kalve- eller oksekjøtt. En fyldig suppe er også et bra alternativ. Til dessert er det lurt å servere noe som ikke gir luft i magen. Av den grunn bør frukt spises en stund før eller etter måltidet. Prøv i stedet en rett med sjokolade, et kjent afrodisiakum. Hvis menyen består av mange små retter, kan en hvilerett klarne opp smaksløkene og sette en ekstra spiss på måltidet. Bruk for eksempel sorbé med campari. Ellers skal man unngå å spise seg stappmett. Det er viktig at fordøyelsen fungerer hvis kvelden og natten skal bli vellykket. Derfor anbefales lett sjømat framfor tyngre kjøttretter.

Til maten bør man drikke moderate mengder vin hvis man vil bevare potensen. Tidligere kunne man blande vin med sjøvann for å redusere alkoholmengden og høyne den erotiske effekten. Havsalt er i seg selv viktig i et erotisk måltid. Det renser munnen og skjerper sansene. Den som ikke vil blande ut vinen slik, kan heller spise skalldyr naturell, som også inneholder noe sjøvann.

De erotiske matrettene skal selvfølgelig smake godt for å pirre begjæret. Derfor må du skaffe gode råvarer og lage all maten fra grunnen av. Det koster litt ekstra, men er verd det. Ferdigmat hører ikke hjemme på bordet til en erotisk aften. Tilsetningsstoffer som glutamat og den flaue smaken risikerer å ødelegge alt.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Sunne mat- og levevaner»]For å øke libido og seksuell utholdenhet bør man framfor alt kutte røyken og modere alkoholinntaket. Dernest er det en fordel å spise næringsrike, lavglykemiske matvarer og mosjonere regelmessig. Dessuten er det viktig med nok dagslys og søvn, og man bør ta tilskudd av vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Dette fremmer en god ernæringsstatus og hormonbalanse og øker blodsirkulasjonen til vitale vev. Sist, men ikke minst, skal man sørge for en god fordøyelse ved å spise seg passe mett i en hyggelig atmosfære.[/gdlr_box_icon]

Symbolsk verdi

Det store spørsmålet er så i hvilken grad ulike matvarer virkelig påvirker elskovslysten og potensen. Her kan vi slå fast at mye av elskovsmaten først og fremst har hatt en symbolsk betydning. Det kan være mat som setter fantasien i sving ved å likne på kjønnsorganer, ingredienser fra dyr som man ønsker egenskapene til eller ganske enkelt kostbar mat for å gjøre skikkelig kur til andre. I oldtida kunne man spise store mengder sæd og testikler fra dyr eller drikke kjønnssafter fra jomfruelige ungpiker, og troen på matens erotiske kraft har fått mennesker til å fortære nesehornpulver, okseblod, løvepeniser og magiske urter.

Hos oss er det imidlertid andre ingredienser som har ry på seg for å fremme elskovslysten og øke potensen, blant annet sjampanje, sjokolade, trøfler, innmat, kaviar, østers, blåskjell, ginseng, rosenrot, kiwi, jordbær og asparges. Når man for eksempel tar fram et blåskjell og bretter ut innmaten, er likheten med kvinnens kjønnsorgan slående. Samme assosiasjon vekkes gjerne ved synet av østers når vi samtidig berører det myke kjøttet. Sjøkrepsen derimot leder fantasien mot mannens attributter, og noen pirres kanskje av kaviar med alle kornene på tunga. For øvrig er kråkebollerogn blitt regnet som naturens viagra for kvinner.

Rosenrot, ginsengrot, asparges og til dels banan har også vært regnet som afrodisiaka på grunn av formen. Det samme gjelder litchi, som ser ut som et penishode i skrelt tilstand, og fiken, som var favoritten til den egyptiske dronning Kleopatra (69-30 f.Kr.). Jordbærets intense rødfarge og hjerteform har gjort det til et naturlig symbol for kjærlighet, og flere steder har man fra gammelt av betraktet det som et elskovsfremmende middel. Derfor kunne nygifte par bli servert en delikat jordbærsuppe rett etter vielsen.1

LES OGSÅ  Peters lavkarbopizza

Også Asparges har i lange tider vært regnet som et afrodisiakum. Henry Notakers Appetittleksikon viser til en bok fra Østen hvor det heter at ”den som koker asparges og deretter steker dem i fett og deretter har på eggeplommer med forskjellige krydder, og som hver dag spiser denne retten, han vil finne at de stimulerer hans amorøse begjær.”2:22 Notaker tror neppe at effekten er reell og viser til at mange afrodisiaka har fått tillagt elskovsfremmende egenskaper mye på grunn av formen og ikke først og fremst næringsinnholdet. Sigmund Freud var sannsynligvis av samme oppfatning da han tolket kvinners drømmer i sitt store verk Drømmetydning og skrev: ”Asparges behøver jeg ikke forklare for noen.”

Ikke bare psykologisk

Som kjent sender hjernen ut lyst- og potensfremmende signaler forut for samleiet. Derfor skal man ikke undervurdere de psykologiske virkningene av matvarer med former, farger, dufter og smaker som pirrer begjæret og stimulerer fantasien og sanseligheten. Ingredienser med eksotisk aroma eller sterk smak vekker gjerne lystene. Trøffel dufter som en kåt kvinnes munn, mens kajennepepper gjør kroppen heit (vær likevel forsiktig når du krydrer maten; det er lite sexy hvis man gisper etter luft på grunn av for mye chili). Når slike ingredienser forvandles til et lett og delikat måltid servert sammen med litt vin, er kvelden åpen for det store eventyret. Vakker borddekking, levende lys og dempet musikk får samtidig skuldrene på plass og jager stresset på dør slik at vi kan hengi oss til øyeblikkets nytelse.

Imidlertid er virkningen til enkelte afrodisiaka ikke bare psykologisk betinget, men skyldes også stoffer som kan påvirke hjernen, hormonsystemet eller andre kroppsfunksjoner slik at sexlysten og potensen øker.

Et godt sexliv avhenger først og fremst av en sunn sjel i et sunt legeme, og personer som er fornøyd med livet og kroppen, opplever ofte større overskudd i hverdagen og økt sexlyst. Sunne mat- og levevaner gjør at kroppen får de næringsstoffene den trenger, noe som motvirker at seksualdriften og potensen faller med økende alder.

Beskyttende antioksidanter

Testosteron er viktig for både menns og kvinners seksualdrift, og produksjonen av dette hormonet, som normalt synker når vi blir eldre, påvirkes av kosthold og livsstil. Det er særlig viktig å spise lite høyglykemiske matvarer og trene jevnlig. Dessuten øker sollys produksjonen av testosteron samt nivået av serotonin, et hormon som bringer følelsen av velvære.

Kjøtt, innmat, blod, fisk, skalldyr og eggeplomme er rike på sink, som er nødvendig for å danne testosteron. Derfor anbefales en rekke animalske matvarer som afrodisiaka, blant annet østers, kaviar og egg. Østers regnes som mannens potensmiddel fra havet, og ifølge ryktene skal den italienske forfatteren og ”superelskeren” Giacomo Casanova (1725-98),3 ha spist 50 østers hver kveld sammen med punsjen. Nøtter, frø, fullkorn og belgfrukter inneholder også en del sink, og hvis man bløtlegger disse noen timer i vann, øker mineralopptaket betydelig.

Mineraler som sink og selen inngår i enzymer som beskytter cellene mot skader forårsaket av frie radikaler. Sammen med andre antioksidanter, blant annet vitamin C, E og betakaroten, forsinker disse aldringsprosessen og dermed vårt seksuelle forfall. Fargerik frukt og grønnsaker samt krydderurter er spesielt rike på kraftfulle antioksidanter som kan gjøre det lettere å bevare potensen når man blir eldre. Med andre ord har banan, jordbær, kiwi og asparges ikke bare en symbolsk verdi i erotikkens spiskammer. Vi må heller ikke glemme B-vitaminer, jod og andre næringsstoffer som påvirker hjernefunksjonen og kjønnsdriften. God sex og godt humør henger sammen.

Virksomme aminosyrer

Vi trenger også en balansert tilførsel av flerumettede fettsyrer fra kjøtt, fisk, nøtter og frø. Fettsyrene regulerer balansen mellom forskjellige eikosanoider, en gruppe kortlivede hormoner som virker i eller ved cellene der de dannes. Disse er involvert i svært mange fysiologiske prosesser som blant annet påvirker blodomløpet i vitale organer. For eksempel produserer omega-3-fettsyrer og til en viss grad omega-6-fettsyrer eikosanoider som øker vevenes blodtilførsel, mens noen eikosanoider fra omega-6-fettsyrer har motsatt effekt. Forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer i kosten, som ideelt sett antas å være 3-1:1, kan dermed påvirke vår seksuelle yteevne.

Når det gjelder aminosyrer, er blant annet tryptofan, tyrosin, fenylalanin og arginin sentrale for kjærlighetslivet. Tryptofan blir omdannet til velværehormonet serotonin, mens tyrosin og fenylalanin inngår i produksjonen av signalstoffene l-dopa og noradrenalin i hjernen. Noradrenalin er en viktig signalsubstans for å øke den seksuelle interessen.

Arginin, som har vært brukt for å behandle impotens, fremmer produksjonen av nitrogenoksid (NO), et signalstoff som er sterkt åreutvidende ved at det får glatte muskler til å slappe av. Dermed øker tilførselen av blod og oksygen til alt vev, noe som kan motvirke hjertesykdom og potensproblemer. Mange matvarer inneholder en del arginin, særlig animalske produkter som melk- og melkeprodukter (myse inneholder mye), rødt kjøtt, bacon, fisk og fjærfe. I planter er det særlig mye i nøtter, frø og soyabønner, men også hvetekim, havre og til og med i kiwi.4

Utskillelsen av NO i synapsene utløses av et annet signalstoff i nervesystemet, acetylkolin, som dannes av kolin ved hjelp av kofaktorer som pantotensyre (vitamin B5) og pyridoksin (vitamin B6). Klassiske afrodisiaka som sjømat, innmat og eggeplommer er gode kilder til kolin og B-vitaminer.

Urter til begjær

Mange har hatt positive erfaringer med urter som kan fremme lyst, forsterke potensen, motvirke for tidlig sædavgang og ha andre gunstige virkninger på seksuallivet. Tilsvarende er dokumentert i dyreforsøk, og slike funn underbygger den tradisjonelle bruken av planter som afrodisiaka.

LES OGSÅ  Optimal marsipan

Ingefær har vært brukt som afrodisiakum av kineserne i mer enn 3 000 år og siden middelalderen i Europa. Spesielle stoffer i denne rota skal øke blodtilførselen til vitale vev og setter etter sigende en god smak på sæden. Rådet er dermed å spise litt fersk ingefær hver dag sammen med andre erotiske røtter, blant annet rosenrot og ginseng. Ekstrakter av disse selges på apotek og i dagligvare- og helsekostbutikker.

Rosenrot er blitt kjent som naturens viagra for både menn og kvinner. Erfaring viser at den kan hjelpe noen med potensproblemer, men ennå vet man lite om hvilke stoffer i planten som virker slik.

Ginseng har vært brukt for å behandle potensproblemer i tradisjonell kinesisk medisin, og forskning har langt på vei bekreftet dens egenskaper som et virksomt afrodisiakum. Stoffer i ginseng påvirker blant annet hormonsystemet slik at vår yteevne og toleranse for stress bedres. Dessuten økes produksjonen av signalstoffet nitrogenoksid (NO), som får glatte muskler til å slappe av.

Sjokolade til den du elsker

Et annet kjent afrodisiakum er mørk sjokolade som inneholder mye antioksidanter og stoffer som virker stimulerende. Med andre ord er det gode grunner til at sjokolade har vært brukt som gave til den man er glad i. Det sies at keiser Napoleon drakk en kopp kakao innen hvert slag og før han gikk inn i soverommet til sin Josephine.

Kakao og sjokolade inneholder ulike stoffer som tilhører gruppa biogene aminer, i likhet med flere signalstoffer i hjernen. Ett av disse, fenyletylamin (PEA), har strukturelle og farmakologiske likheter med amfetamin, virker stimulerende og er viktig for humøret. Et lavt nivå av PEA i hjernen kan være forbundet med depresjon. Noen forskere tror at sjokoladespising kan være et forsøk på å regulere hjernens nivå av PEA og dermed humøret.

En annen gruppe stoffer i kakao, metylxantiner, inkluderer koffein og teobromin (finnes i kaffe og te), som også virker stimulerende. For øvrig finnes det i kakao spesielle fettstoffer som kan påvirke bestemte områder eller reseptorer i hjernen, slik at vi opplever større grad av velvære. Disse fettstoffene er av typen N-acyletanolaminer og virker på hjernens såkalte cannabinoidsystem, i likhet med cannabis og omsetningsprodukter av omega-6-fettsyrer.

Ifølge fortellingene hadde aztekernes keiser Motezuma (1466-1520) som vane å drikke 50 beger kakao før han besøkte haremet sitt. For oss monogame er det vel nok med et beger på sengekanten eller sjokolade til dessert hvis man forøvrig har spist menyen med østers, ingefær, chili, trøffel og annen elskovsmat, som vi presenterer på disse sidene. Bon appétit og god fordøyelse og fornøyelse.


Oppskrifter

Velkomst:

Østerssymfoni

I Norge selges to typer østers. Den norske flat-østers anbefales på grunn av en unik ettersmak og høyt innhold av sink og andre mineraler. Den fins både vilt og dyrkes i oppdrett, blant annet på Bømlo i Sunnhordland. Restauranter serverer som regel den importerte stillehavsøstersen (gigasøstersen).

Hos østers bruker du hele skjellmaten, oftest naturell og servert nyåpnet, fersk, levende og kjølig. Betingelsen er at skjellene har topp kvalitet med bra matinnhold og søthet. Dette måltidet innledes med rå østers smaksatt på følgende måter:

Østers naturell med finhakket chili og ingefær

Østers naturell med limesaft og -skall

Østers naturell med Bloody Mary

Ingredienser, 2 porsjoner:
6 østers
en bit rød chili
en bit ingefær
1 lime
1 dl tomatjuice
0,4 dl vodka
1 ts worcestershiresaus
litt pepper
litt sellerisalt

Slik gjør du:
Åpne østersene og tilbered smakstilsetningene. Åpning av østers er en kunst – og lett når du har lært det. Gode instruksjoner fins  i flere kokebøker og på nettet. Finhakk litt chili og ingefær. Vask en lime. Press saften ut, og finriv noe av skallet. Bland ingrediensene til Bloody Mary.Smaksett to østers med hver av kryddervariantene. Anrettes på knust is eller på et klede.


 
Pirrende forsmak:

Kamskjell og trøfler

Kamskjell lever på sandbanker på 10–15 meters dyp langs store deler av kysten. De spiselige delene er ”nøtten”, det delikate kjøttet eller muskelen som åpner og lukker skallene, og ”rognen”, som er det flakete kjøttet til kjønnskjertlene. Hunnkjønnsorganet er vakkert korallrødt når det er modent, mens det mannlige er kremfarget. Ferske kamskjell har en mild, søtlig og hummeraktig skalldyrsmak preget av frisk sjø. Vær forsiktig med krydder og tilsetninger så du ikke overdøver kamskjellenes egen smak.

Ingredienser, 2 porsjoner:
2 kamskjell
olje
en bit trøffel, skåret i tynne skiver
noen blader rucculasalat
noen unge rabarbrablader (red rhubarb, slektning av rødbete og spinat)
litt persille
litt alfalfaspirer
noen dråper trøffelolje
litt vin- eller balsamicoeddik
salt og pepper

Slik gjør du:
Kamskjellene åpnes lettest med en liten, spiss kniv som føres inn mellom skalldelene og kutter lukkemuskelen over, tett opptil det flate skallet. Deretter kan de renses ved å rive av kappe, gjeller og fordøyelseskjertel før muskelen skjæres løs fra den dype skalldelen. Skjellmaten skal ikke legges i vann. Skyll raskt og tørk forsiktig.

Musklene steikes lett på begge sider i olje. Bruk en olje som er forholdsvis varmestabil og nøytral på smak, for eksempel kokosfett eller en solsikkeolje med mye oljesyre (såkalt ”high oleic”). Varmebehandlinga må skje raskt. Bruker du for lang tid, kokes væsken ut, og skjellene blir tørre og seige. Musklene deles i to på tvers og legges i en sirkel vekselvis med trøffel skåret i tynne skiver. Lag en enkel salat som legges i midten. Trøffelolje, eddik, salt og pepper blandes og dynkes lett rundt. Pynt med små plommetomater.


Forrett:

Sjøkrepssuppe

Sjøkreps ser ut som en liten hummer eller stor reke og kalles også bokstavhummer eller rekekonge. Den lever som regel på bløt bunn bestående av leire eller sandholdig mudder på 40–800 meters dyp. Kjøttet, som er finere enn hummerens, er rikt på kalsium, fosfor og jern.

LES OGSÅ  Feit hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 4 2013

1kg sjøkreps
2 ss olje
3 ss tomatpuré
100 g purre
100 g sellerirot
50 g sjampinjong
100 g gulrot
100 g sjalottløk
2 dl hvitvin
0,5 l fiskekraft
0,5 l kremfløte
spisskummen
koriander
hvitløk
ingefær
chili
honning
salt og pepper
1 kg blåskjell
500 g potet
100 g bacon, i skiver
olje
100 g purre

Slik gjør du:
Rens sjøkrepsen. Halen tas fra hodet og skrelles. Husk å ta ut strengen. Hodene deles.

Hell litt olje i en bred stålkjele og steik skallene lett sammen med tomatpure. Bruk en olje som er forholdsvis varmestabil og nøytral på smak, for eksempel kokosfett eller en solsikkeolje med mye oljesyre (såkalt ”high oleic”).

Ha i grønnsakene og steik dem lett. Tilsett hvitvin og la det koke i 5 minutter. Ha i fiskekraft og la det koke i 30 minutter før det siles.

Tilsett fløte og reduser (kok inn) til passe konsistens. Smak til med krydder, honning, salt og pepper.

Blåskjell dampes i tørr panne, og saften helles i suppa.

En potetring stikkes ut og bakes i ovn 180°. Plasser den midt på tallerken. Rå potetterninger legges i suppa.

Bacon rulles rundt tynnstrimlet purre, steikes på panne i olje og settes deretter i potetringen.

Sjøkrepshalene steikes på ryggsiden og garneres som på bildet.

Legg blåskjell tilfeldig rundt i skålen og ha suppe over.


Hvilerett:

Sorbé

Når puré eller juice av frukt blir tilsatt sukker og syre og deretter fryst, dannes en forfriskende, halvfast masse som ofte kalles sorbé, etter det arabiske ordet sharab, som betyr sirup. Dette egner seg både som dessert og hvileretter.

Ingredienser, 10 porsjoner:
150 g sukker
1/2 l saft av blodappelsin
saft av 1/2 sitron
2 eggehviter
mynteblader
1 ss Campari

Slik gjør du:
Sukker og saft blandes og varmes til sukkeret er smeltet. Avkjøl.

Tilsett eggehviter og ha det i fryseren i 15 minutter. Ta sorbeen ut av fryseren, pisk den litt og ha den i fryseren igjen. Gjør dette hvert 15. minutt til den er stiv.

Sorbeen serveres i glass med et mynteblad. Ha Campari over.


Hovedrett:

Kveitefilet med olivenpanade, linser og auberginepuré samt mais- og vaniljesaus

Ingredienser, 2 porsjoner:
320 g kveitefilet
100 g svarte oliven
1 hvitløk
30 g parmesan
1 dl rapsolje
6 kvister persille
150 g grønne linser
300 g aubergine
1 maiskolbe
30 g sjalottløk
2 1/2 dl fløte
2 ss rømme eller crème fraîche
1/2 vaniljestang
spisskummen
koriander
soyasaus
honning
smør
salt og pepper

Slik gjør du:
Kveitefileten porsjoneres i stykker à ca. 160 g. Oliven kjøres i foodprosessor med litt hvitløk og parmesan. Dette smøres på kveitefileten, som bakes i ovnen i 7 minutter rett før servering. Rapsolje og persille kjøres med blender eller stavmikser, smakes til med salt og pepper og siles.

Linser som er lagt i vann kvelden før, siles. Kok dem opp i rikelig vann og la dem trekke på middels varme til de er møre. Steik linsene lett i smør og smakes til med salt og pepper før servering.

Aubergine deles i to på langs og bakes i ovnen ved 180° i ca. 20 minutter. Innholdet skrapes fra skinnet i en kjele og moses med en stavmikser. Tilsett to til tre spiseskjeer rapsolje og smak til med salt og pepper.

Maiskornene skilles fra kolben. Kok kolben sammen med litt sjalottløk i fløte og crème fraiche for å trekke ut smaken. Tilsett vaniljestang som er delt på langs, la det koke litt og sil.

Ha i maiskornene. Smak til med spisskummen og koriander samt litt soyasaus. Tilsett litt honning for å runde av smaken.

Anretning:

Anrettes med linser i midten og kveitefilet oppå med auberginepuré på høyre side og maissaus rundt. Persilleolje dynkes rundt maissausen til slutt. Husk å bruke varme tallerkener.


Dessert:

Sjokoladeterte med kumquat og pasjonsfruktsorbé

Sjokoladeterte

Ingredienser, 2 porsjoner:
200 g mørk sjokolade
200 g smør
5 eggeplommer
3 ss maisenna
5 eggehviter
200 g sukker

Slik gjør du:
Smelt sjokoladen, bland i smøret og ta det av varmen. Rør i eggeplommer og deretter maisenna. Eggehviter og sukker piskes stivt (til marengs) som blandes forsiktig inn i sjokoladen. Fyll det i en rund forme á 24 cm, og bak det i ovnen ved 150° i 50 minutter. Kaken skal ”falle sammen” når den kommer ut av ovnen.

Kumquat

Kumquat er en oransje frukt i sitrusfamilien på størrelse med en plomme. Dette er en krysning mellom sitron og appelsin, og kalles derfor også dvergappelsin. Kumquat stammer opprinnelig fra Kina og Japan, men dyrkes nå mange andre steder, også i Europa.

500 g kumquat
350 g sukker
5 dl vann

Slik gjør du:
Kumquatene deles på tvers, og steinene tas ut. Kok dem med sukker og vann til de er glassklare. Rester kan oppbevares i kjøleskap i minst en måned og brukes til ost eller andre desserter.

Pasjonsfruktsorbé

5 dl pasjonsfruktsaft
150 g sukker
1/2 sitron
2 eggehviter

Slik gjør du:
Sukker og saft blandes og varmes til sukkeret er smeltet. Avkjøl.

Tilsett eggehviter og ha det i fryseren i 15 minutter. Ta sorbeen ut av fryseren, pisk den litt og ha den i fryseren igjen. Gjør dette hvert 15. minutt til den er stiv.

Anretning:
Ha sjokoladeterten midt på tallerkenen, pasjonsfruktsorbé på høyre side og kumquat på venstre side. Litt lake fra kumquatene helles rundt på tallerken.


 

Kilder:

1.  Joseph JA, Nadeau DA, Underwood A. The color code. A revolutionary eating plan for optimum health. New York: Hyperion, 2002.

2.  Notaker H. Appetittleksikon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1997.

3.  Giacomo Casanova. https://en.wikipedia.org/wiki/Giacomo_Casanova

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Arginine#Dietary_sources


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner