Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Matforsyning, matkvalitet og mattrygghet må inn i helse- og klimadebatten

Matforsyning, matkvalitet og mattrygghet må inn i helse- og klimadebatten

De kommende utfordringene med å dekke et økende behov for mat globalt vil kreve et godt samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning. Her kan tiltak basert på frierier til snevre forbrukerinteresser bli kostbare i det lange løp.

Tekst Olav Reksen Foto Shutterstock

Norsk melke- og kjøttproduksjon får hard medfart i media for tida. Skatter og avgifter er blitt framhevet som mulige virkemidler for å redusere forbruket av kjøtt- og meieriprodukter.1 Vi som jobber med dette fagområdet, kunne tenke oss en mindre tendensiøs debatt enn den vi nå opplever. Både helse- og klimamessige konsekvenser av melke- og kjøttproduksjon bør ses i sammenheng med ønsker om å bedre vår nasjonale matforsyning, høyne matkvaliteten og å kunne tilby forbrukerne mat som er fri for smitte og skadelige stoffer. Der har Norge noen fortrinn framfor andre land.

Forslag om å innføre økte nasjonale klimaavgifter på landbruksprodukter vil, dersom det blir vedtatt, bidra til nedbygging av husdyrholdet i Norge. Ifølge en stortingsmelding kan dette føre til økt import fra land med mindre ren matproduksjon enn vår egen,2 med negative konsekvenser for miljøet og folkehelsa. Norsk melke- og kjøttproduksjon har det laveste forbruket av antibiotika i Europa.3 På verdensbasis brukes rundt 80 prosent av all antibiotika i matproduksjonen, men i Norge går kun 10 prosent av all antibiotika til matproduserende dyr.4 Vår lave antibiotikabruk gir liten opphopning i næringskjeden og bidrar til at risikoen for at nordmenn skal kunne smittes med multiresistente bakterier, er nokså liten. Norske matvarer har også lav forekomst av andre smittestoffer. Årets tørke kan imidlertid medføre import av smittefarlig fôr for å opprettholde bestanden av produksjonsdyr i Norge. Årvåkne bønder og dyktige veterinærer vil forhåpentligvis bidra til å sikre dyre- og folkehelsa også i denne vinteren.

Norske husdyr antas å bidra med 8 prosent av norske klimagassutslipp,5 hvilket er relativt lavt i forhold til andre land ifølge FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO).6 God helse, effektiv produksjon og god reproduksjon hos dyra er viktige bidrag til lave utslipp av klimagasser fra norske husdyr.6 En rekke tiltak er satt i verk for at norsk melk- og kjøttproduksjon skal få lavest mulige utslipp, som derfor har avtatt de seinere åra.5 En kombinasjon av melk- og kjøttproduksjon er et svært effektivt klimatiltak fordi karbonavtrykket fra melkeproduksjonen er lavt.7

Annonse:

Ifølge Helsedirektoratet bidrar norske råvarer med drøye 40 prosent av kaloriene som vi setter til livs (selvforsyningsgraden). Resten er importert som mat og i form av fôr til husdyr og oppdrettsfisk.8 Direktoratet rapporterer videre at vi kunne dekket 90 prosent av energibehovet vårt hvis vi hadde spist den andelen av sjømaten som er basert på norske ressurser. Kostholdet bestemmes av en kombinasjon av markedstilbudet, reklame, myndighetenes råd og forbrukerpreferanser. Forbruket av fisk har imidlertid gått ned parallelt med at helsemyndighetene har arbeidet hardt for det motsatte.8 Det er mulig å stimulere til et mer marint basert, variert kosthold uten at man samtidig bygger ned eksisterende matproduksjon på land. Preferansene for kjøtt er sannsynligvis så sterke at importvarer vil erstatte et eventuelt bortfall av lokal melke- og kjøttproduksjon. Å bli enda mer avhengig av matimport er ikke uproblematisk, noe som kan illustreres med at Kina i dag kjøper opp store landarealer og inngår langsiktige leieavtaler i andre deler av verden for å sikre framtidig matforsyning til egen befolkning.9 Det er vel ikke et eksempel til etterfølgelse?


Om forfatteren

Olav Reksen (f. 1962) er utdannet ved Tierärztliche Hochschule (Veterinær-
høgskolen) i Hannover i 1989. Han er professor i reproduksjon hos produksjonsdyr og instituttleder ved Institutt for produksjons-dyrmedisin, Veterinærhøgskolen, Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

E-post: olav.reksen@nmbu.no

Kilder:

1. Stordalen GA, Stoltenberg C. Mattiltakene verden trenger nå. Aftenposten 11.6.2018. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/J14jX7/Mattiltakene-verden-trenger-na--Gunhild-AStordalen-og-Camilla-Stoltenberg (18.10.2018).

2. Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Landbruks- og matdepartementet 2016. Stortingsmelding 11 (2016-2017). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/ (18.10.2018).

3. Sales of veterinary antimicrobial agents in 30 European countries in 2015. European Medicine Agency 184855/2017 October 2017. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/Report/2017/10/WC500236750.pdf (18.10.2018).

4. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway. Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet 2016. https://www.vetinst.no/overvaking/antibiotikaresistens-norm-vet#sthash.gRK3OhGf.dpuf (18.10.2018).

5. Klimagassutslipp fra jordbruk. Miljøstatus.no. http://www.miljostatus.no/tema/klima/norskeklimagassutslipp/ klimagassutslipp-jordbruk/ (18.10.2018).

6. Tackling climate change through livestock. Food and Agricultural Organization 2013. http://www.fao.org/3/a-i3437e.pdf (18.10.2018).

7. Grønlund A, Briseid T, Garmo T mfl. Bioforsk Rapport 2008; 3 (9). Klimagasser fra landbruket.

8. Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Helsedirektoratet 2016. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1291/Utviklingen-i-norskkosthold-2016-matforsyningsstatistikk-IS-2609.pdf

9. Matsikkerhet i et klimaperspektiv Forsvarets Forskningsinstitutt 2015. https://www.ffi.no/no/Rapporter/15-02223.pdf

Legg igjen et svar