Skip to main content

Matsentralen – omfordeler mat og reduserer matsvinn

Matsentralene henter overskuddsmat hos produsenter, grossister og butikker og distribuerer til veldedige organisasjoner som fordeler maten til
de som trenger det. Vi har snakket med prosjektleder Paula Capodistrias (f. 1979) i paraply-organisasjonen Matsentralen Norge for å få en
oversikt over matsentralenes viktige rolle i samfunnet og hvordan Matsentralen Norge koordinerer, bistår og utvikler dette arbeidet.

Tekst Birthe Storaker  Foto Paula Capodistrias

Åpning av matsentraler

Matsentralen Oslo ble opprettet høsten 2013 av Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens bymisjon i samarbeid med matbransjen og Matvett, matbransjens selskap for å redusere matsvinn. Tiltaket ble raskt en suksess som førte til etablering av Matsentralen i Tromsø (2016), Bodø (2017), Bergen (2017) og Trondheim (2018). Når en ny matsentral åpnes, blir den vanligvis kontaktet av flere veldedige organisasjoner som også er interessert i å samarbeide. Da det for eksempel ble åpnet en matsentral i Bergen, hentet bare fem organisasjoner mat. Fem måneder seinere er antallet steget til 40.

Matsentralen Norge

Høsten 2017 ble Matsentralen Norge (MSN) opprettet for å koordinere arbeidet i de ulike matsentralene. Hensikten var å etablere en paraplyorganisasjon som skal koordinere, bistå og utvikle alle matsentralene i Norge, samt være en kunnskapsbank og katalysator for nye lokale initiativ.   

I tillegg gjør god logistikk det enkelt for veldedige aktører å hente store mengder mat på ett sted. Videre skal MSN jobbe med å utvikle felles systemer som vil lette distribusjonen av overskuddsmat direkte fra butikk til veldedige organisasjoner og gjennom matsentraler, og ikke minst fremforhandle avtaler med nasjonale aktører. Matsentralen Norge skal også̊ bidra til å øke kjennskap til og synlighet av matsentralene. Matsentralen Norge fordeler ikke overskuddsmat, men fungerer som en paraplyorganisasjon for alle landets matsentraler.

Overskuddsmat

Matsentraler henter det meste av maten hos produsenter og grossister, men også noe fra butikker. På grunn av retningslinjer for mattrygghet er det vanskelig å håndtere mat fra restauranter og kafeer på en hensiktsmessig og trygg måte. Inntil videre er det derfor mer hensiktsmessig for disse å benytte seg av for eksempel Too Good To Go-appen, som er brukervennlig og gratis. Appen kobler forbrukere opp mot spisesteder og butikker som har overskuddsmat som ellers ville blitt kastet. Ved hjelp av appen ble det i 2017 donert 50 000 kroner til Matsentralen Oslo.

LES OGSÅ  Manglende kompetanse på vårt livsgrunnlag: jord

Tilpasset lokalt

Selv om matsentralene følger felles retningslinjer for mattrygghet, har hver matsentral funnet sin egen metode for å organisere fordeling av mat. I Tromsø henter Matsentralen mat fra butikker om morgenen og omfordeler den til folk i nød om kvelden. I Bodø henter de også mat fra butikker, men de bringer det til det som kalles et ”Sosialt supermarked” hvor folk i nød fyller opp en handlekurv med det de trenger.

Matsentralene i Bergen, Trondheim og Oslo får levert maten fra matprodusenter og grossister. Deretter hentes maten av godkjente og registrerte veldedige organisasjoner. Disse forskjellene mellom matsentralene er et resultat av ulike behov og ressurser på hvert sted. – Selv om nettverket av matsentraler er et nasjonalt initiativ, er det viktig for oss at hvert initiativ er tilpasset lokalt, sier Paula Capodistrias.

Fordeling og utdeling av mat

Kirkens bymisjon, Evangeliesenteret, Frelsesarmeen, IOGT og Blå Kors er noen av de mest aktive veldedige organisasjonene, men maten fordeles også av en lang rekke selvstendige organisasjoner, som for eksempel Robin Hood Huset i Bergen og Fattighuset i Oslo. De driver tiltak som varmestuer, kontaktsenter, omsorgskafeer eller matutdeling til mennesker i nød. Aktuelle mennesker kan for eksempel være hjemløse, rusmisbrukere eller enslige foreldre som sliter økonomisk.

Viktig samarbeid

Matsentralene er blitt etablert etter initiativ fra både matbransjen og veldedige organisasjoner. En ny matsentral åpnes når det både er behov for mat og det er tilgang til overskuddsmat fra leverandører. Både organisasjoner og matbransjer er representert i styrene flere steder. Dette legger til rette for et godt og tett samarbeid der fokus er å få til en vinn-vinn-situasjon for både miljøet og vanskeligstilte.

Bransjeavtalen om redusert matsvinn (se ramme), som ble signert mellom matbransjen og myndighetene i juni 2017, bidro mye til at flere bedrifter ble interessert i å samarbeide med matsentralene.

LES OGSÅ  Bør norsk matproduksjon flyttes til andre land?

Finansiering en utfordring

Den største utfordringen for matsentralene er finansiering. – Vi bruker mye tid på å lete etter kilder til bedre finansiering. Vi holder møter med mulige sponsorer, skriver søknader og gjør andre framstøt fordi det er vanskelig å få langsiktig, fast støtte. Dessuten har vi begynt å utforske muligheter for å kunne transportere mat fra en matsentral til en annen, slik at vi kan ta inn og distribuere enda mer mat. Dette er dyrt og komplekst i et langstrakt land som Norge, og vi er derfor avhengige av godvilje hos relevante transportører, sier Paula. Hun forteller at halvparten av finansieringen kommer fra matindustrien. Resten kommer fra stiftelser, myndighetene og veldedige organisasjoner. Kavlifondet har for eksempel bidratt til både startstøtte og driftstøtte til alle matsentralene. Det samme har NorgesGruppen. – I tillegg samarbeider vi med Too Good To Go, slik at kundene deres kan donere til matsentralene ved hjelp av appen. Vi får mange gaver fra både bedrifter og privatpersoner og støttes av blant andre TINE, Orkla og Bama, som også leverer til oss. I tillegg får vi støtte fra for eksempel Gjensidigestiftelsen, fortsetter Paula.

Frivillige – en viktig ressurs

Matsentralene har vanligvis en daglig leder fast ansatt og minst én medarbeider til i en stilling på 50 eller 100 prosent, avhengig av matsentralens størrelse. Frivillige er en viktig og helt nødvendig ressurs for å få en matsentral til å gå rundt. Videre er en matsentral en fin arena for arbeidspraksis, så et tett samarbeid med NAV er en selvfølge. I tillegg har foreningen Matsentralen Norge en prosjektleder som arbeider med koordinering av nasjonale aktiviteter, finansiering, kommunikasjon, prosjekter og utvikling. På landsbasis er minst 40 personer involvert, inkludert frivillige og folk på arbeidspraksis. I tillegg er det på landsbasis ansatte og frivillige fra mer enn 200 organisasjoner som henter og fordeler mat.

Flere matsentraler

Matsentralene sørger for at bransjen enkelt kan gi fra seg overskuddsmat, som raskt og effektivt formidles videre til de som trenger det aller mest. I tillegg til Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø og Trondheim åpnes det i løpet av året også matsentraler i Vestfold, på Sørlandet og i Rogaland. Utvidelsen av antall matsentraler skjer i samarbeid med hele matbransjen. Dette er et viktig verktøy i henhold til Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som forplikter en reduksjon av matsvinnet i matbransjen med 50 prosent innen 2030. Nettverket av matsentraler gir et effektivt og sikkert system som bidrar til reduksjon av matsvinn. Samtidig hjelper det folk i nød over hele landet.

LES OGSÅ  Ingen ytringsfrihet for statsråder?

Økende behov

Nesten all mat som kommer inn, går også ut. Dette viser at behovet finnes. Mer og mer mat omfordeles hver måned fordi stadig flere leverandører blir med i samarbeidet, samt at flere veldedige organisasjoner får kjennskap til oss, avslutter Paula Capodistrias.

Bransjeavtalen om redusert matsvinn

I Bransjeavtalen står det blant annet: ”Avtalepartene skal samarbeide om å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden. Reduksjonsmålet er på 50% innen 2030. Avtalen skal derved bidra til å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og konsum i Norge. Avtalen skal gi økt kunnskap om omfang og årsaker til matsvinn, bidra til erfaringsutveksling mellom aktørene og samarbeid på tvers i matkjeden. Avtalen skal bidra til bedre kunnskap og holdninger blant forbrukerne og i matbransjen for å ta vare på maten og forebygge/redusere matsvinn. Avtalen innebærer blant annet at partene skal tilrettelegge for forbrukeratferd som bidrar til redusert matsvinn i husholdningene.

Se hele avtalen på https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avtale-om-a-redusere-matsvinn/id2558931/

Hjem

Internasjonalt samarbeid motvirker matsvinn

Fédération Européenne des Banques Alimentaires (FEBA) er et nettverk av 23 matbanker som arbeider for å redusere sult og matsvinn i hele Europa. åpner for mange muligheter for samarbeid, læring og til og med finansiering. Matsentralen deltar på deres årlige arrangementer, der alle europeiske matbanker deler sine erfaringer. Den deltar også på ulike opplæringstiltak, og gjennom FEBA har sentralen også fått driftstilskudd på linje med andre matbanker i Europa. Reduksjon av matsvinn er en global og kollektiv innsats, så det er viktig at Norge også er med, særlig i lys av at Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, som inkluderer 50 prosent reduksjon av matsvinn i 2030. https://www.eurofoodbank.org/en/members-network3

 

Kilder:

1. https://toogoodtogo.no

2. https://kavlifondet.no/om-kavlifondet/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner