Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Media, vaksiner og homøopati

Media, vaksiner og homøopati

Vaksiner gir ikke alltid forventet effekt og er heller ikke helt ufarlige. Media fokuserer nesten bare på dem som ikke er vaksinert og blir syke, selv om mange vaksinerte også rammes. Verken homøopatisk forebygging eller andre alternativer omtales i media.

Tekst Thore K. Aalberg     Foto Shutterstock

Denne kronikken diskuterer tre temaer: 1) influensa og bivirkninger, 2) media og vaksiner og 3) forebygging ved hjelp av homøopatiske midler.

1. Influensavaksine og bivirkninger

En av de mest alvorlige bivirkningene av svine-influensavaksinen var narkolepsi, som ikke er en ny bivirkning av vaksiner. Flere av Verdens helseorganisasjons (WHO) eksperter, som etter utbruddet av influensa i 2009 bestemte at det var en pandemi,1 hadde bindinger til legemiddelindustrien.

Annonse:

”Vaksinasjonens far”, den britiske legen Edward Jenner (1749–1823), gjennomførte i 1796 den første ”vaksinasjonen” på en åtte år gammel gutt. Jenner stakk hull på en verkebyll til en budeie med kukopper og gned inn verken i guttens hud på et område han hadde påført et sår. Selv om hans mange forsøk på ”vaksinering” ikke var særlig vellykket, dannet det seg etter hvert en forestilling blant mange leger og offentlige myndigheter om at vaksine var et udiskutabelt gode.

Vaksinering har alltid vært kontroversielt, og i dag begynner glansbildet som offentlige myndigheter tegner av vaksiner, for alvor å slå sprekker. Vaksinen mot svineinfluensa var den første som gjorde deres påstander til skamme i nyere tid. Deler av media dristet seg til å formidle noen av bivirkningene, som blant annet omfatter narkolepsi og muligens også ME.

Lederen av Europarådets helsekomité høsten 2009 var den tyske legen Wolfgang Woearg, som er spesialist på influensa. Han mente at håndteringen av svineinfluensapandemien var århundrets skandale. Ifølge ham dreide det seg om en falsk pandemi som ble satt i scene av farmasøytisk industri godt hjulpet av WHO og myndighetene. Helsemyndighetene i hvert medlemsland ble bedt om å sende rapport om utbredelsen av svineinfluensaen og tiltakene. Vi vet ikke om dette ble gjort i Norge, men helsemyndighetene har innrømmet at svineinfluensavaksinen – i motsetning til andre vaksiner – ikke var tilfredsstillende utforsket.

Norsk Pasientskadeerstatning har fått inn over 100 meldinger om narkolepsi etter svineinfluensavaksinen,2 de fleste for barn. Narkolepsi er ingen ny bivirkning, selv om myndighetene bagatelliserer dette og det framstilles som om dette er første gangen noen får slike alvorlige reaksjoner av en vaksine. Allerede i 1925 hadde imidlertid The Lancet en artikkel om flere tilfeller av sovesyke etter vaksinasjon i Nederland, hvorav flere endte med døden.3 Samme året hadde British Journal of Experimental Pathology en lang artikkel om dødsfall etter andre vaksinasjoner.2 Året etter hadde Tidsskrift mot videnskapelig dyreplageri artikler om dødsfall etter vaksinasjon.2

Ifølge Cochrane-samarbeidet,4 et nettverk av forskere og forskningsinstitusjoner uten bindinger til legemiddelindustrien, er influensavaksiner virkningsløse samtidig som de gir mange bivirkninger.5 Cochrane-forskerne støttes av en artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Infections Diseases.6 Der har Lone Simonsen og medarbeidere ved George Washington-universitetet i USA gjennomgått alle studier som er gjort på influensavaksiner. Konklusjonene er entydige: Selv om vaksinedekningen i USA har økt fra 15 til 65 prosent fra 1980 og fram til i dag, viser ingen av studiene at influensarelatert dødelighet er gått ned.7

2. Media og vaksiner

Media har lenge satt fokus på dem som får sykdommer som de kunne vært vaksinert mot, men det setter sjelden søkelyset på dem som blir syke selv om de er vaksinert.

For utestående virker det som om de dominerende mediene er blitt støttespillere for helsemyndighetenes vaksinasjonspolitikk, som Statens institutt for folkehelse (SIFF) har ansvaret for. ”Folkehelsa” ble etablert i 1929 ved hjelp av en million kroner fra Rockefeller-stiftelsen.8 Det reises aldri spørsmål om den farmasøytiske industriens egeninteresse av størst mulig salg av vaksineprodukter eller bindinger mellom industrien og forskningsinstitusjoner. Det blir sjelden stilt spørsmål om hva slags vitenskapelig forskning som ligger til grunn for barnevaksinasjonsprogrammet. Offisielt er det ikke lov til å eksperimentere på barn. Spør en helsemyndighetene om dokumentasjon, sies det at teoretiske beregninger ligger til grunn for de ulike vaksinene. Når det kommer en ny barnevaksine, blir i realiteten alle barn med på et gedigent eksperiment. Hvor er det blitt av doble blindtester, ”gullstandarden” innen medisinsk forskning?

Spesielt NRK både i nyhets- og såkalte underholdningsprogrammer, som eksempelvis ”Folkeopplysningen”, har etter mitt syn tendens til å gi et negativt bilde av vaksineskeptikere. I beste fall har de intervjuet skuespilleren Sølje Bergmann, som ble framstilt som ”emosjonell”, i motsetning til tilhengere av vaksiner, representert ved forskere og leger som representerer fornuft og saklighet.9 Hvis media i tillegg får plassert ”vantro” vaksineskeptikere i samme kategori som alternativ medisin, hvor alt fra akupunktur og kronprinsesse Märthas engler er representert, er bildet komplett.

Mange vaksineskeptikere har satt seg grundig inn i vaksineproblematikken ved å lese internasjonale, medisinske fagtidsskrifter. Tallrike artikler viser at vaksiner ikke er så uproblematiske som deler av media framstiller dem.10 Konsensusen når det gjelder virkningene av vaksiner, er ikke alltid like stor i internasjonale media. Bildet er likevel ikke helsvart i Norge når det gjelder å sette søkelyset på vaksinenes negative sider. TV2 hadde for noen år siden en egen dokumentar om konsekvensene av vaksinen som var ment å forebygge hjernehinnebetennelse. Denne vaksinen førte muligens til ME hos enkelte.11

Dersom det viser seg at noen uvaksinerte får en sykdom en kan vaksinere seg mot, slår norske media slike saker stort opp. Dette var tilfellet med det som ble framstilt som en mesling-epidemi, og som startet på de britiske øyer sommeren 2014. Da et barn døde av meslinger i Tyskland våren 2015, ble det ikke nevnt med ett ord om at barnet var alvorlig sykt på forhånd eller at dødsdiagnosen ble stilt før obduksjon. Media slår ofte opp enkelthistorier som lett blir generalisert til å gjelde alle uvaksinerte. Men hva gjør mediene hvis vaksinerte blir syke av den sykdommen de er vaksinert mot?

I begynnelsen av oktober 2015 fikk omkring 20 studenter ved NTNU kusma. Åtte av dem var norske, og sju var vaksinerte mot kusma, men fikk likevel sykdommen. Basert på medias oppfatning av at vaksiner er en garanti mot å få sykdommen en blir vaksinert mot, burde hendelsen i Trondheim ha ført til store oppslag både i radio, aviser og TV. Kun én riksdekkende avis, Aftenposten, hadde to oppslag om dette,12,13 der det ene var slått opp både på forsida og med to sider inne i avisen.11 I motsetning til det som er vanlig praksis, gikk ikke media i samlet flokk. I november 2015 formidlet NRK nyheten om at kusmaepidemien, som de mente hadde utspring i miljøet rundt Studenteruka i Trondheim, hadde spredd seg til Bergen. De skrev ikke et ord lenger om de var vaksinert eller ikke. På Dagsrevyen 12. november henviste NRK til sine nettsider om 25-åringen som hadde vunnet fram i Høyesterett etter at han hadde fått MS etter MMR-vaksine som 12-åring,14 men ga ingen antydning på nyhetene i beste sendetid om hvilken vaksine det dreide seg om.

3. Homøopatisk profylakse

I nyere tid er det utviklet behandlingsformer for å kurere vaksineskader. Det er også foretatt systematiske utprøvinger av homøopatisk forebygging både for barnesykdommer og andre epidemiske sykdommer.

Allerede i homøopatiens barndom ble homøopatisk medisin brukt både kurativt og forebyggende mot flere epidemiske sykdommer. I moderne tid utviklet den hollandske legen Tinus Smits (1946–2010) en behandlingsform (cease-terapi) som bygde på homøopati, for barn som var skadd av vaksiner. Flere av barna hadde utviklet autisme.15 Den australske forskeren Isaac Golden har utviklet et systematisk ”vaksinasjonsprogram” som bygger på homøopatisk profylakse.16

Norge sammenlikner seg vanligvis ikke med land som Cuba og India, som ikke kan bruke mange millioner på vaksiner og medikamenter på blå resept og derfor har vært nødt til å tenke alternativt. I delstaten Andhra Pradesh i India ble det utført en studie med profylaktisk homøopatisk behandling mot japansk hjernebetennelse (mygg-overført). Første året sank tilfellene merkbart, likedan andre året. Tredje året var det ingen dødsfall av sykdommen blant dem som hadde fått homøopatisk behandling, mens tilfellene i nabodistriktene var slik de brukte å være.17

Cubanerne har de opplevd fantastiske resultater med homøopatisk profylakse av leptospirose, en bakteriesykdom som kan smitte fra dyr til mennesker. Det interessante er at det cubanske Finley-instituttet,18 en vitenskapelig organisasjon som driver forskning på og produserer vaksiner, står bak dette med støtte fra WHO. På grunn av de gode resultatene med leptospirose brukes nå også homøopatisk profylakse mot hepatitt A, denguefeber (virus overført fra mygg) og sykdommer forårsaket av pneumokokker. Cuba brukte homøopatisk profylakse mot svineinfluensa og opplevde ingen tilfeller av svineinfluensa.16

USA vedtok i 1961 handelsboikott av Cuba og avbrøt alle diplomatiske forbindelser, som først etter over 50 år gradvis oppheves. Isoleringen av Cuba medførte at landet ikke er blitt invadert av representanter fra de store, flernasjonale farmasøytiske produsentene. Finlay-instituttet eies av staten og drives ikke ut fra økonomiske motiver. Dette er grunnen til at de er villige til å se på alternative løsninger for å forebygge sykdommer.

For over 50 år siden introduserte vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn (1922–1996) begrepet paradigme for å beskrive hvordan ”hovedsporet” innen forskning definerer en felles oppfatning av verden og vitenskapen. Kuhn diskuterer hvordan et paradigmeskifte kan foregå.19 Det går i korthet ut på at dersom nye ideer, sannheter og verdens-anskuelser (paradigmer) blir introdusert, møtes de med motstand av det eksisterende forskersamfunnet, som søker å opprettholde status quo med ”alle midler”. Legen Ignaz Semmelweiss (1818–1865), som oppdaget at renslighet kunne redusere dødeligheten blant fødende kvinner, ble for eksempel latterliggjort og utstøtt av sin samtid. Noen tiår seinere godtok imidlertid alle hans råd om at legene måtte vaske hendene grundig før de hadde kontakt med pasienter.

Ofte er vestlig medisin seg selv nærmest, og med sin etnosentriske holdning blir fattige lands metoder for å forebygge sykdom på ofte karakterisert som ”uvitenskapelige”. Det samme gjelder Norges holdning til behandlingsformer som er i bruk i mange europeiske land og som der dekkes av det offentlige. I England finnes en rekke homøopatiske sykehus, og i Sveits er blant annet homøopati, antroposofisk medisin og kinesisk medisin sidestilt med vestlig skolemedisin. Norske medier bringer imidlertid sjelden informasjon om slike forhold i andre land,20 og dermed uteblir debatten om hvorvidt vi kan ha noe å lære.

Har vi noe å lære?

Vaksinasjon er trolig ikke den velsignelsen mange har trodd. Vaksiner er ikke alltid effektive, og bivirkningene er trolig større enn antatt. Uten å kanskje ville det ser det ut til at store deler av media fungerer som mikrofonstativ både for farmasøytisk industri og helsemyndighetene. Hadde de ikke vært det, ville de blant annet ha skrevet om homøopatisk forebygging av sykdom, noe både Cuba og deler av India har god erfaring med.


Om forfatteren

Thore K. Aalberg (f. 1946) er cand.polit. (1977) med mellomfag i sosiologi og tysk og hovedfag i sosialpedagogikk. Han har også faglærerutdanning i økonomi og markedsføring, grunnutdanning i medisin, utdanning i homøopati, gestaltterapi og NLP samt skrivekunst- og guideutdanning. Han har arbeidet ved Norsk Voksenpedagogisk Forskningsinstitutt, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Dronning Mauds Minne. Aalberg har vært styreleder og styremedlem i Norsk Homøopatisk Pasientforening i over 20 år og har siden 1999 drevet Aalbergs senter for veiledning hvor han har holdt kurs i kommunikasjon, veiledning, ledelse og etikk. I tillegg er han fagbokforfatter.

Kilder:

1.  https://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa#Fra_mennesker_til_svin

2.  http://www.dagbladet.no/2015/02/12/nyheter/innenriks/svineinfluensa/vaksine/37661990/

3.  Kapittel 3 ”Ubekvemt samkvem”. I: Alver BG, Fjell TI, Ryymin T. Vitenskap og varme hender. Oslo: Spartacus, 2013: 128–9.

4.  http://www.cochrane.org/about-us

5.  Fønnebø V, direktør ved NAFKAM. Forelesning på Saborgs Kunnskapsseminar 13.9.2013.

6.  Kelly H, Newall AT. Mortality benefits of influenza vaccination in elderly people. The Lancet Infectious Diseases 2008; 8: 462–8.

7.  Simonsen L, Taylor RJ, Viboud C mfl. Mortality benefits of influenza vaccination in elderly people: an ongoing controversy. The Lancet Infectious Diseases 2007; 7: 658–66.

8.  http://www.fhi.no/om-fhi/nasjonalt-folkehelseinstitutt/instituttets-historie

9.  NRK1 15.12.15 kl. 22.25–22.55. I heisen med Aslak Sira Myhre og Dora Thorhallsdottir

10.  Humphries S, Bystranyk R. Dissolving illusions. Disease, vaccines, and the forgotten history. © Suzanne Humphries, Roman Bystrainyk 2015.

11.  http://www.dagbladet.no/2010/10/01/nyheter/innenriks/helse/me/vaksine/13638589/

12.  Dommerud T. Vaksinerte mot kusma, men blir likevel smittet. Aftenposten 6.10.2015: 16–7.

13.  Dommerud T. Kusma herjer i Trondheim – flere utbrudd er ventet. Aftenposten 1.11.2015: 9.

14.  Lorentsen HM. MS-syke Torbjørn (25) seiret i Høyesterett: – Det føles helt uvirkelig. www.nrk.no 12.11.2015. http://www.nrk.no/nordland/ms-syke-torbjorn-_25_-vant-fram-i-hoyesterett-1.12650653

15.  Smits T. Autism beyond despair cease therapy. Haarlem: Emryss Publishers, 2010.

16.  Golden I. The complete practitioner`s manual of homoeoprophylaxis. Haarlem: Emryss Publishers, 2013.

17.  http://www.microsofttranslator.
com/bv.aspx?ref=SERP&br=ro&mkt
=nb-NO&dl=nb&lp=EN_NO&a=http
%3a%2f%2fwww.homstudy.net%2fResearch%2findex.html (18.11.2015).

18.  http://www.finlay.sld.cu/english/eindex.htm

19.  Kuhn TS. The structure of scientific revolutions. Chicago, IL: University of Chicago Press, 1962.

20.  Bornhöft G, Matthiessen PF. Homeopathy in healthcare. Berlin/ Heidelberg: Springer, 2011.

You may also like
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar