Skip to main content

Medielandskap – en veiledning

Det er ikke lett å vite hvordan man kan finne mest pålitelig informasjon om dagens verden, enten det gjelder tv-kanaler, aviser eller tidsskrifter, eller hvor man kan finne objektiv informasjon på nett. I Norge dominerer noen store aviser nyhetsbildet, og tv-kanalene til NRK og TV2 er mest sett. I tillegg kommer omkring 100 tv-kanaler, hvorav en stor andel fra USA, og et nettsøk kan gi flere tusen treff. Et god regel er å konsultere medier med ulike synspunkter, og da kan en veiledning være til hjelp. Johan Galtung kjenner det globale mediemarkedet bedre enn de fleste og har blant annet fordelen av å forstå omkring 10 ulike språk. Nedenfor følger en oversikt som trolig mange kan ha nytte av.1

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Johan Galtung     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Som i et landskap finnes medielandskap flere steder: for å lese, høre og se; lokalt, nasjonalt, globalt; totalt ni steder. Legg til nummer 10: internett, en virtuell virkelighet med alle ni muligheter. De er høyst ulike.

Til å lese og lytte brukes skriftlig og muntlig språk; visning kan være uten ord av noe slag, ”ikke fortell, men vis det”. ”Lokalt” betyr for og av et lokalsamfunn. ”Nasjonalt” betyr akkurat det, ikke ”stat” eller ”samfunn”, men for og av den aktuelle nasjonen på dens eget språk. Derfor har firespråklige Sveits fire nasjonale medier; USA har mange.


Deretter kommer ”globalt” for og av hele verden: for verbale medier hovedsakelig på engelsk, noe som gjør TV-kommunikasjon potensielt mer global, vel vitende om at mottatte og sendte (oversatte) meldinger kan variere mye.

Fokus er på i hvilken grad media gjøre verden mer synlig, gjennomskuelig. Gjør ord og bilder det lettere å stille diagnose, prognose og terapi (DPT), også kjent som analyse, prognoser og hjelpemidler? De både gjør og gjør det ikke.

LES OGSÅ  Løsningsorientert journalistikk mangelvare

TV-bildet

La oss starte denne omvisningen med TV. Opp kommer Cable News Network2 (CNN), som ved lanseringen i 1990 hadde som mål å kommunisere USAs utenriksdepartements syn på verden; i seg selv nyttig. CNN er verdensomspennende: hvis noe skjer et eller annet sted, vil USAs elites oppfatninger før eller senere bli nevnt. I skrivende stund foregår Russland- og Putin-utskjelling daglig, i tillegg til USA-valget.

Det bringer oss til Russia Today,3 som ikke handler om Russland (unntatt å avkrefte påstander om doping), men handler om USA og USA i verden. De hadde nylig en flott dokumentar om de colombianske revolusjonære væpnede styrkene FARC4 og leger som hjalp lokale landsbyer i Colombia, ikke overraskende med en anti-USA-vri.

Dette kan oppfattes som en merkelig arbeidsdeling; men til sammen utgjør de to noe fornuftig. Ingen av dem er flink til å gi plass til alle sider i konflikten; begge foretrekker å fortelle seerne hva andre står for.

Hvis man ønsker den tilnærmingen, ta en titt på CCTV,5 den flerspråklige, kinesiske men svært globale nyhetskanalen. De gir åpninger for mange synspunkter – slik Al Jazeera pleide å gjøre, og nå kommer tilbake til – med unntak av deres innsidepartnere som CNN og Russia Today.

Samtlige av de tre store landene i verden feiler ved at de ikke gjør seg selv gjennomskuelige. De andre fyller i noen hull. Imidlertid har de største TV-kanalene styrt av regjeringer tendens til å vise det de ønsker skal bli sett.

Ordet ”propaganda” renner oss i hu: et riktig utstedt sertifikat.

Vi går til Europa, som ikke har noen EU-kanaler verd å nevne. BBC World? Den dekker sitt eget land bedre enn de tre andre, og også verden. Men med all sin sans for detaljer, er den ikke litt kjedelig? Som en vestlig kanal i sin diskurs minner den om CNN, bare litt mer subtil. Ordet ”terrorisme” brukes uten noen forsøk på å undersøke hvorfor; i likhet med Sky News. Det navnet er faktisk betegnende: kanalen har en full DPT-dekning av været.

Den spanske, franske, tyske? Spansk TVE og 24 Horas omhandler i hovedsak Spanias mangel på regjering; slik franske TV5 hovedsakelig handler om Frankrike. Men France 24 – på engelsk – fungerer nokså tilfredsstillende som global TV.

LES OGSÅ  Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

Tyskerne er best, Arte på kultur, ZDF om Tyskland og verden: dokumentarer om våpenhvilen etter 2. verdenskrig; om tyske soldater som prøvde å bli fanger og overgivelsen etter 2. verdenskrig, Nürnberg-tribunalet med tusenvis av tyskere, slik som en smilende Göring som begår selvmord, er uforglemmelig. Legg til Deutsche Welle.

Trykte media

Trykte media blir utkonkurrert av TV og internett. De har ikke råd til egne utsendinger, og de som blir kjøpt opp av store konserner, mister i de fleste tilfeller sin karakter. At slike selskaper i USA inkluderer våpenindustrien, gjør at fredsnyheter blir dårlige nyheter. Likevel finnes New York Times (NYT) med sin pro-israelske / USA-diskurs, som roser den nylig avdøde tidligere presidenten i Israel (2007–14) Shimon Peres6 (1923–2016) opp i skyene, men likevel trykket palestinske Hanan Ashrawis (f. 1956) artikkel ”Fredsmekleren som ikke fantes” 3. oktober 2016. NYT-nyheter ”gode nok til å trykkes” er fulle av meninger, men Synspunkter bak i avisen inneholder ofte nyheter. Nyhetene er overflatiske, ikke engang en linje, men artiklene er lange som i de gode tidsskriftene Der Spiegel, The Economist, Le Nouvel Observateur og to favoritter i USA: The Nation og The New York Review of Books.

Men noen aviser kjemper fortsatt for sin integritet og overlever: The Guardian, Le Monde og Frankfurter Rundschau.

Dessuten finnes én norsk: Klassekampen, venstresidens avis, som har oppdaget at lesere i dag er godt utdannet, så hvorfor ikke også media? I motsetning til alle andre aviser øker opplaget. Avisen har to faste sider om Middelalderen, bok- og musikkmagasiner, bibringer fakta som er ubeleilige for USA-Russland-Kina; men har nylig lagt profilen nærmere sentrum. Klassekampen viser at det umulige er mulig, og kan etterliknes over alt.

Radio og internett


Radio overlever, FM-lokalradio, billig å drive, utmerket for lokale dialoger. Men i likhet med de fleste medier ødelegges de av stadige reklamer som lett kunne fått sine egne kanaler, frekvenser og egne aviser.

Internett er fortsatt frihetens plass i medialandskapet, på godt og vondt. Utmerkete nettsteder inkluderer Other News,7 et resultat av Inter Press Service (IPS) i Roma; LEAP (Laboratoire Européen d´Anticipation Politique),8 som vanligvis kringkaster svært fyldige rapporter; på William Blums nettsted, hvor han i oktober publiserte “The Anti-Empire Report” #1459 og nettstedet Truth.org.10 YouTube er også en gullgruve som bør utnyttes.

LES OGSÅ  Hva døde egentlig Atkins av?

Flere muligheter

Hva med ikke-vest? Avisen The Hindu er bra, i likhet med Japan Times (men ikke den lettmanipulerte Asahi Shimbun11 eller den svært konservative dags-avisen Yomiuri Shimbun12). NHK World TV ser ut til å foretrekke alt annet enn politikk. For den arabiske verden, ta en titt på egyptiske Al-Ahram Weekly, som også dekker Afrika, og for Latin-Amerika argentinske El Clarín – begge også på engelsk og på nett.

En subjektiv meny for medielandskapet:

TV: CNN for en oversikt og synspunktene til USAs elite, Russia Today for USA, CCTV og Al Jazeera for begge deler og for verden, France 24 og ZDF for tysktalende.

Trykte media: The Guardian for nyheter og åpenhet, New York Times for oversikt og gode artikler, i likhet med Nation og New York Review of Books.

Mesteparten av tiden kan med fordel brukes på internett så lenge det varer; det er grunn til å frykte statskupp til fordel for TV-propaganda.

Det er stort behov for en fredskanal også med nyheter, som et supplement til nettsiden der  man finner TRANSCEND Media Service, som hovedsakelig består av kommentarer. Denne kanalen kunne utdype tidligere nyheter og eldre, mer eller mindre faktabaserte, kommenterer framtiden, diskuterer prognoser (nå bare for været), empiriske nyheter og eldre saker, mer eller mindre faktabasert, framtiden, for å kunne lage prognoser (nå bare for været) og forskrive terapi (ikke engang for vær).

Kilder:

1.  Galtung J. The mediascape: a guided tour. Leder, 10.10.2016 TMS. https://www.transcend.org/tms/2016/10/the-media-scape-a-guided-tour/

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/CNN

3.  https://www.rt.com/news/

4.  https://no.wikipedia.org/wiki/FARC

5.  http://english.cctv.com

6.  https://no.wikipedia.org/wiki/Shimon_Peres

7.  www.other-news.info

8.  http://www.leap2020.net

9.  https://williamblum.org/aer/read/145

10.  www.truth.org

11.  http://www.asahi.com/ajw/

12.  https://en.wikipedia.org/wiki/Yomiuri_Shimbun#Yomiuri_Group


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner