Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Medikamenter mot smerter, angst og dårlig søvn bak de fleste drap

Medikamenter mot smerter, angst og dårlig søvn bak de fleste drap

I en del mye omtalte massedrap ved skyting i USA og Finland er gjerningsmannens bruk av antidepressiva trukket fram som en sannsynlig årsaksfaktor, særlig ved oppstart eller endringer i dosering. I en del publiserte kasuistikker er det sammenfall mellom utført vold eller drap og bruk av antidepressiva eller benzodiazepiner (angstdempende medikamenter og sovemidler), men man vet lite om eventuell kobling til antipsykotika.

Fordi det i noen nyere studier, men ikke i andre, er funnet koblinger mellom risiko for drap/vold og bruk av antidepressiva, ønsket finske forskere å gjennomføre en systematisk studie av drap og medikamentbruk. De studerte alle oppklarte drapssaker politiet hadde oversikt over mellom 2003 og 2011. Dette omfattet 959 drapspersoner (89 % menn), der gjennomsnittsalderen (medianen) var 36 år (variasjon 13–88 år). Hele 80 prosent hadde vært påvirket av alkohol og fem prosent av narkotika i gjerningsøyeblikket. For hver drapsperson ble det fra et register trukket ut ti sammenliknbare personer hva gjelder kjønn, alder og hjemkommune (kontroller). Draps- og kontrollpersonenes medikamentbruk mellom 1995 og 2011 ble funnet i et nasjonalt reseptregister, og dette omfattet medikamentbruk både før og etter drapene for hver enkelt gjerningsperson. Forskerne var primært opptatt av risiko for å ha drept hos brukere versus ikke-brukere av antidepressiva, benzodiazepiner, antipsykotika og opioider (smertestillende medikamenter).

Da forskerne testet drapspersonenes medikamentbruk, fant de størst risiko forbundet med benzodiazepiner, litt mindre for antidepressiva og ikke statistisk holdbar kobling for antipsykotika. Analyser av gjerningspersoner 25 år og yngre fant bare statistisk holdbar sammenheng med bruk av smertestillende og en mye svakere trend for benzodiazepiner. Forskerne sammenliknet gjernings- og kontrollpersoner og fant en klar risiko forbundet med bruk av benzodiazepiner og smertestillende medikamenter, men bare en svak tendens for bruk av antidepressiva.

Forskernes konklusjon var at bruken av medikamenter for å få sove, dempe angst og smerter utgjør hovedproblemet, mens antidepressiva utgjør et mindre, om enn reelt problem, når det gjelder bakenforliggende risiko for å drepe andre mennesker. Glem heller ikke at majoriteten av drapspersonene i selve gjerningsøyeblikket var påvirket av alkohol… IM

Kilde:

Annonse:

Tiihonen J, Lehti M, Aaltonen M mfl. Psychotropic drugs and homicide: A prospective cohort study from Finland. World Psychiatry 2015; 14: 245-7. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wps.20220/full

You may also like
Medikamentenes virkelige effekter – depresjon
Medikamentenes virkelige effekter
Beinskjørhet – en livsstilssykdom
Deprimert av p-piller?

Legg igjen et svar