Kategorier
Fortidsmenneskers preferanse for fett bidro til utryddelse av megafaunaen
På alle kontinenter minus Antarktis eksisterte det i millioner av år kjempestore fugler og pattedyr som i dag er utryddet. De omtales i faglitteraturen som ”megafauna”, altså ”kjempefauna”.
Blant pattedyrene var de på størrelse med elefanter, og et kjent eksempel er den utdødde mammuten i Eurasia. I en fagartikkel i Quaternary Science Reviews 1. mai har to israelske forskere presentert en hypotese for å forklare bakgrunnen for at megafaunaen døde ut de siste to millioner år.
Da våre forgjengere begynte å nedlegge store dyr, drepte de voksne dyr i sin beste alder, ikke unge eller gamle individer. Målet var å skaffe seg kjøtt, men menneskelinjen er altetere (omnivorer) og har alltid spist blandinger av planter og animalsk mat.
For mye protein gir «kaninsult»
Hvis vi inntar mer enn 35–50 prosent av energien fra protein, blir vi nitrogenforgiftet. Dette kalles kaninsult, kaniner er magre, og høyt inntak av magre dyr er negativt for oss. For mye magert kjøtt er problematisk for vår art. Man unngår kaninsult ved å få i seg en viss mengde fett i kostholdet.
Dette er en troverdig og overbevisende hypotese som kan forklare det et stort antall forskere har jobbet med gjennom flere tiår.
Foretrakk voksne dyr
Ifølge de israelske forskerne er dette bakgrunnen for at våre forgjengere foretrakk voksne dyr: De er nemlig mest fettrike. I tillegg vil store dyrearter som mammut, neshorn, elefanter og flodhest, ha mye mer fett på kroppen enn mindre dyrearter som antiloper eller småvilt. Derfor foretrakk våre forgjengere voksne individer i godt hold av store arter med mye kroppsfett.
Siden man ikke kan ta med seg en mammut på ryggen og bære den tilbake til leiren, tok våre forgjengere med seg de mest fettrike delene av dyret. Magre deler ble igjen til rovdyr og åtseletere.
Dette utnyttelsesmønsteret bidro til at bestanden av store dyr ble mindre i møte med våre forgjengere, noe som igjen gjorde dem mer sårbare i møte med klimaendringer.
Vår kommentar:
Dette er en troverdig og overbevisende hypotese som kan forklare det et stort antall forskere har jobbet med gjennom flere tiår. Det har vært enighet om at fortidsmennesker (fra 2 millioner år siden) og vår art (fra omkring 300 000 år siden) bidro til å utrydde det meste av megafaunaen. Her reises det en plausibel hypotese om hvordan dette kan ha skjedd.
Vår preferanse for fett har ført til at man har jaktet på store dyr i sin beste alder, noe som i løpet av tusenvis av år reduserte dyrebestanden og deres størrelse.
I tider når det inntraff ekstreme vær- eller klimaforhold som tørke, var dette dråpen som fikk det til å renne over, slik at disse megastore artene døde ut. IM
Aktuelt fra Helsemagasinet:
Hvilke fettkilder er best – smør eller margarin?
Soyaoljens svøpe: For mye omega-6-fettsyrer
Myndighetene og «ekspertene» har snakket usant om mettet fett i tiår