Skip to main content

Melk og melkeprodukter i evolusjonært perspektiv

Evolusjonært har bruken av kumelk som menneskemat en kort forhistorie, og først de siste par århundre er det blitt vanlig å bruke søtmelk i kostholdet. Mange har sterke oppfatninger om melk og melkeprodukter – noen mener at det er unaturlig og skadelig å drikke kumelk, andre at det er en livgivende helsedrikk som alle bør innta i hverdagen. Begge synspunkter kan være riktige eller gale, avhengig av for hvem det gjelder og hvordan melka brukes.

Tekst Dag Viljen Poleszynski  

Kort fortalt
I et evolusjonært perspektiv må kumelk regnes som ”ny mat”. Ikke alle er godt tilpasset melk og melkeprodukter.
Folkegrupper som tok i bruk kumelk, ble utsatt for seleksjonspress på grunn av mangel på laktase i tarmen etter barneåra. Etter noen tusen år tåler de fleste i slike samfunn laktose uten å få diaré.
Mutasjoner i noen storfe førte til en variant av β-kasein kalt A1, og dette allelet spredte seg til store deler av bufeet. Alle andre pattedyr danner varianten A2, som det ser ut til at flere tåler.
I land som New Zealand, Australia og USA tilbys A2-melk, men i Norge selges kun melk som består av en blanding av A1- og A2-kasein.
Noen peptider som dannes i tarmen ved spalting av kasein, er satt i sammenheng med blant annet autismespektrumforstyrrelser, depresjoner, bipolar lidelse og schizofreni.
De som opplever helseproblemer på grunn av melk, bør få målt peptider i urinen og eventuelt kutte ut melk og melkeproteiner i noen uker for å se om symptomene forsvinner.
Fermenterte melkeprodukter inneholder generelt få sykdomsframkallende peptider og tåles derfor av flere.

Uroksen Bos primigenius var utbredt over store deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia og døde trolig ut i Europa på 1600-tallet.1 Starten på bruk av tamt storfe til melk og kjøtt skjedde trolig for omkring 8 000 år siden i Sørøst-Europa og Midtøsten. Fedrift spredte seg til en rekke land inkludert Norden, som klimatisk var godt egnet til melkeproduksjon. På grunn av mangel på laktase i voksen alder opplevde flere  folkegrupper som tok i bruk melk, et seleksjonspress som raskt økte befolkningens relative antall som tålte laktase uten å få diaré fra omkring 7 500 år siden.2

Melk er en næringsrik matvare som tilfører protein av høy kvalitet, flere fettløselige vitaminer og et mangfold av ulike fettsyrer som sammen med laktose bidrar til opptak av kalsium og andre mineraler. Folkegrupper som er godt tilpasset melk, har generelt god helse og er relativt store av vekst. I nordlige land kompenserer laktose i melka for relativ mangel på vitamin D3 dannet av UV-bestråling av huden og sikrer et tilstrekkelig opptak av kalsium, som kreves for sterk lengdevekst. Sammensetning av kumelk er generelt som følger:

  • Fett cirka 3,5 g/100 ml
  • Protein 4 g/100 ml
  • Kasein 80 % (A1/A2)
  • Myseprotein 20 %
  • Karbohydrater (laktose) ca. 7 g/100 ml
  • Mineraler: Ca, P, K, Cl
  • Vitamin A, B, C, D3, E; karotenoider
  • >30 ulike fettsyrer, inkl. Ω-3-fett-syrene 18:3 (alfa-linolensyre),
    20:5 (EPA) og 22:5 (DPA)
LES OGSÅ  5:2 -dietten – intet nytt under sola!

Melkefett dannes fra hele 400 ulike fettsyrer, hvilket gjør at det er mest komplekst av alle naturlige fettkilder.3 Imidlertid foreligger bare 15 fettsyrer med en større andel enn 1 prosent, inkludert korte (smørsyre, kapronsyre), middels lange (kaprylsyre, laurinsyre, myristinsyre) og lange kjedelengder (stearinsyre, oljesyre). Misforståelsene omkring mettede fettsyrer har fått TINE og konkurrerende aktører til å satse på en rekke ”lettprodukter”, samtidig som meierigiganten også tilbyr smør, kremfløte, crème fraîche, seterrømme og andre fettrike produkter.

Hypotesen om at mettet fett er årsak til kolesterolstigning, som igjen bidrar til hjerte- og karsykdom, er for lengst falsifisert.4 Søkelyset burde heller rettes mot alle fruktoseholdige sukkerarter.5 Foreliggende forskning tyder på at melkefett i stedet beskytter mot hjerte- og karsykdom6 og brystkreft,7 og at myseproteinpeptider i melka sammen med fett bidrar til å motvirke diabetes8 og kreft.9

Melk bidrar også med væske, selv om helmelk ikke er en like god tørstedrikk som vann fordi melka inneholder hele 12–15 prosent faste stoffer (laktose, protein, fett). Illustrasjonen nedenfor viser fordelingen av ulike stoffer i kumelk.

Hvorfor tok vi i bruk melk?

En vanlig oppfatning er at overgangen fra jeger- og sankertilværelsen til jordbruk skjedde på grunn av mangel på vilt, slik at jakt og sanking måtte suppleres med andre matkilder. Noen grupper startet med korndyrking, andre domestiserte kyr, geiter, sauer, høns, kalkuner eller andre dyr. En hypotese reist av Lierre Keith er at overgangen til å bruke korn og kumelk som mat, delvis skyldtes at proteiner i slike matvarer har farmakologiske egenskaper ved at de delvis brytes ned i tarmen til opioider fra henholdsvis gluten (korn) og kasein (kumelk).10

Det er liten tvil om at kumelk og andre pattedyr har bidratt til god helse hos en rekke folkegrupper ved siden av nord-europeere, inkludert tradisjonelle bønder i Lötschenthal (Sveits), afrikanske masaier (Kenya/Tanzania), tradisjonelle arabere (kamelmelk) og folkegrupper i Mongolia/Nord-Kina (yaksmør i te, råmelk).11

Fordøyelsen av både ku- og humanmelk fører til at det dannes peptider i tarmen, såkalte β-kasomorfiner, med kjedelengder fra 4 til 8.12 Disse har ulike virkninger, noen positive og andre negative, og mye forskning gjenstår før vi har fullstendige kunnskaper på området.

Som diskutert i Helsemagasinet 4/2015,13 oppdaget forskere i New Zealand med Keith Woodford (f. 1947) i spissen for mer enn 10 år siden at en del mennesker reagerer på melkeproteinet kasein fordi de mangler eller har for liten enzymkapasitet til å bryte fullstendig ned kasein til enkle aminosyrer eller korte peptidkjeder. Dette gjelder særlig varianten β-kasein A1, som oppsto hos en del feraser som følge av en naturlig mutasjon i genet som koder for kasein (CSN2) for flere tusen år siden. Alle andre pattedyr danner β-kasein A2, og ulike kuraser har ulikandel homocygote (to gener som koder for A2) og  heterocygote (ett gen som koder for A2- og et annet for A1-varianten).

Blant de ulike peptidene regnes BCM-7 å være mest problematisk. Epidemiologiske studier indikerer at dette peptidet er en risikofaktor for hjerteinfarkt, arteriosklerose, diabetes type 1 og krybbedød og dessuten korrelerer med melkeallergi.14 Slike peptider fra melkeprotein har morfinliknende virkninger i kroppen og kalles derfor opioider. BCM-7 binder seg både til reseptorer i hjernen og tarmkanalen. Opptak av proteiner i tarmen fører normalt til produksjon av antistoffer, som gjenfinnes i pasienter med blant annet følgende lidelser: Autismespektrumforstyrrelser, depresjoner, bipolar lidelse, Retts syndrom, MS, cøliaki, Downs syndrom, gluten ataksi og schizofreni.15

LES OGSÅ  Visjonen: VOFs faglige, ideologiske og politiske ståsted

Nordisk kumelk og A1/A2

Nordiske feraser er genetisk relativt godt kartlagt,16 og blant kuraser med høyest andel A2-gen, kan nevnes dansk Jersey (69 prosent), østlig finnkveg (71 prosent), islandsk kveg (67 prosent) og svensk svart og hvitt fe (svensk lägboskap, 59 prosent). Den dominerende rasen i Norge, Norsk rødt fe nærmer seg 50/50, mens sidet trønder- og
nordlandsfe har mest A2 (63 prosent).

Allergiske reaksjoner mot kumelkprotein antas å ramme 2–6 prosent av alle nyfødte.17

Kliniske erfaringer og kontrollerte dyrestudier viser at en del som dårlig tåler A1-melk, tåler melk fra pattedyr med A2-varianten. Geitemelk har for eksempel vist seg å være signifikant mindre allergent enn kumelk i museforsøk når gitt som første proteinkilde etter avvenning.

Melk er en matvare med både negative og positive sider. Kumelk er et komplett næringsmiddel for kalver, men inneholder mer kalsium enn optimalt for mennesker, som har en langt langsommere vekstkurve. Mange av oss er fortsatt ikke optimalt tilpasset kumelk, selv om nordboere har brukt melk i flere tusen år. Imidlertid er bruken av søtmelk av relativt ny dato. En oppsummering indikerer følgende:18

  • Laktoseintoleranse er mindre utbredt enn antatt
  • Det er økte holdepunkter for at A1 β-kasein er assosiert med kumelkintoleranse
  • Inntak av A1-, men ikke A2 β-kasein, gir opphav til β-kasomorfin-7, som aktiverer µ-opioidreseptorer i mage-/tarmkanalen og ellers i kroppen
  • Melk med A1 β-kasein øker transittiden i tarmen, gir mer dipeptidyl peptidase-4 og betennelsesmarkøren myeloperoksidase enn A2 β-kasein
  • Mange opplever mindre mage-smerter med A2- enn A1-diett
  • Dobbeltblinde studier viser signifikant høyere Bristol avføringsverdier med A1 enn A2 β-kasein

Vår konklusjon er at arbeidet med å framskaffe ren A2-melk i Norge bør fortsette inntil slike produkter foreligger. De som er i tvil om hvorvidt de reagerer på melk, bør holde seg til fermenterte produkter som yoghurt, kefir, crème fraîche og andre fermenterte melkeprodukter, samt vellagrede oster, siden slike produkter inneholder langt mindre av eventuelle peptider som kan påvirke helsa negativt. Man kan også kutte ut all bruk av melk og melkeprodukter i noen uker og registrere hvorvidt symptomer man mener har sammenheng med inntak av slike produkter, forsvinner eller ikke.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tidligere om melk og melkeprodukter i Helsemagasinet«]Flatabø G. Syk av melk og brød? VOF 2011; 2 (1): 8–10.
Laupsa-Borge J. Viktige forskjeller mellom ulike dietter. VOF 2010; 3 (1): 12–18.
Poleszynski DV. Deilig fett – energigivende, livsnødvendig… men likevel fryktet. VOF 2010; 3 (1): 20–5.
Mysterud I. Melkefett er sunt! VOF 2010; 3 (1): 28–30.
Mysterud I, Poleszynski DV. Er vi tilpasset kumelk? VOF 2010; 3 (1): 31–3.
Hallstensen K. Hva om jeg ikke tåler melkeprodukter. VOF 2011; 4 (2): 22–7.
Poleszynski DV. Pensum for vitebegjærlige. VOF 2011; 6 (2): 78–80.
Laupsa-Borge J. Psykisk syk av korn og melk? VOF 2011; 8 (2): 42–7.
Laupsa-Borge J. Rikelig med fløte og krem til jula. VOF 2011; 2 (8): 72–5.
Mysterud I. Gir melkefett mindre fedme og hjertesykdom. VOF 2013; 4 (4): 64–6.
Johnsen AL. Pensum for vitebegjærlige. VOF 2013; 4 (4): 88–9.
Storaker B. Mødre med kraft og mot. VOF 2013; 4 (5): 78–81.
Laupsa-Borge J. Matvareavhengighet: Når man ikke klarer å si nei. VOF 2013; 7 (5): 50–7.
Johnsen AL. Melkefri, deilig kremet kakao. VOF 2014; 1 (6): 13.
Johnsen AL. Deilig vintermat uten melk og gluten. VOF 2014; 1 (6): 72–4.
Johnsen AL. Fløtefri ”fløte” til kaffen. VOF 2014; 6 (6): 15.
Mysterud I. Unngå øreverk med god bakterieflora. VOF 2014; 8 (6): 26–31.
Poleszynski DV. Djevelen i melk. VOF 2015; 4 (7): 50–7.
Poleszynski DV. Kampen for A2-melk. VOF 2015; 4 (7): 58–9.
Laupsa-Borge J. Mjølkeautomat som politisk våpen. VOF 2015; 2 (7): 60–3.
Ulleberg EK. Fortsatt trygt å drikke melk. Debatt. VOF 2015; 5 (7): 8–9.
Poleszynski DV. Fortsatt trygt å drikke melk? Debatt. VOF 2015; 5 (7): 9.
Mysterud I. Feil kosthold kan gi kviser. VOF 2015; 6 (7): 18–23.
Berstad A, Raa J, Valeur J. Lett fordøyelig mat gir ”hedonisk” sult og bidrar til overvekt. VOF 2016; 1 (1): 64–8.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Ketose – en normaltilstand i fortidsmiljøet

Kilder:

1.  https://snl.no/husdyr

2.  Wiley AS. Cow´s milk consumption and health. An evolutionary perspective. I: Trevathan W, Smith EO, McKenna JJ, red. Evolutionary medicine and health. New perspectives. New York/Oxford: Oxford University Press, Inc., 2008: 116–33.

3.  Parodi PW. Milk fat in human nutrition. The Australian Journal of Dairy Technology 2004; 59: 3–59.

4.  Ravnskov U, DiNicolantonio JJ, Harcombe Z mfl. The questionable benefits of exchanging saturated fat with polyunsaturated fat. Mayo Clinic Proceedings 2015; 90: 558. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24581756

5.  DiNicolantonio JJ, Lucan SC, O´Keefe JH. The evidence for saturated fat and for sugar related to coronary heart disease. Progress in Cardiovascular disease 2015. http://dx.doi.org/10.1016/j.pcad.2015.22.006

6.  Biong AS, Rebnord HM, Fimreite RL mfl. Intake of dairy fat and dairy products, and risk of myocardial infarction: A case-control study. International Journal of Food Sciences and Nutrition 2008; 59: 155–65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17886080

7.  Parodi PW. Dairy product consuption and the risk of breast cancer. Journal of the American College of Nutrition 2005; 24: 556S–8S. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16373955

8.  Parodi PW. Cooperative action of bioactive components in milk fat with PPARs may explain its anti-diabetogenic properties. Medical Hypothesis 2016; 89: 1–7. http://www.medical-hypotheses.com/ article/S0306-9877(16)00012-8/abstract

9.  Parodi PW. A role for milk proteins and their peptides in cancer prevention. Current Pharmacological Design 2007; 13: 813–28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17430183

10.  Keith L. The vegetarian myth. Oakland, CA: PM Press, 2009.

11.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: Price-Pottenger Nutrition Foundation, 1938.

12.  Kaminski S, Cieslinska A, Kostyra E. Polymorphism of bovine beta-casein and its potential effect on human health. Journal of Applied Genetics 2007; 48: 189–98. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17666771

13. Poleszynski DV. Djevelen i melk. VOF 2015; 6 (4): 50–7.

14.  Laugesen M, Elliot R. Ischaemic heart disease, Type 1 diabetes, and cow milk A1 β-casein. New Zealand Medical Journal 2003; 116: 1–19,

15.  Tveiten D, Reichelt KL. Gut uptake, brain and behavior. Journal of Scientific Research & Reports 2013; 3: 2834–47.

16.  Lien S, Kantanen, Olsaker I J mfl. Comparison of milk protein allele frequencies in Nordic cattle breeds. Animal Genetics 1999; 30: 85–91. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10376298

17.  Lara-Villoslada F, Olivares M, Jiménez J mfl. Goat milk is less immunogenic than cow milk in murine model of atopy. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition 2004; 39: 354–60. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15448424

18.  Pal S, Woodford K, Kukuljan S mfl. Milk intolerance, beta-casein and lactose. Nutrients 2015; 7: 7285–97. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26404362


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner