Melka er fetere og sunnere, kua er mindre: A2A2 er her!

På gården hos Sonja Herikstad Skårland (f. 1976) og Per Ådne (f. 1975) på Bryne finner du kyr av rasen Jersey. De produserer A2A2-melk, som for mange kan gi store helsefordeler fordi de kan bruke melk og melkeprodukter uten å oppleve helseplager. For første gang i Norge kan man få kjøpt produkter av ren jerseymelk!

Tekst Julia Schreiner Benito   

Norske melkekyr finnes i flere genetiske varianter og produserer melk som inneholder proteinet kasein i variantene A1 og A2 (se egen ramme). En del av oss tåler vanlig kumelk dårlig, noe som kan skyldes kaseinvarianten A1. Ansvarlige redaktør av Helsemagasinet har vært opptatt av muligheten for å få produsert en ren A2-melk i Norge siden 2007, da han anmeldte boka Devil in the milk av forskeren Keith Woodford.¹ Meieriene i Norge har til nå blandet alle typer melk sammen, men nå er det endelig kommet på markedet en type som kun inneholder A2.

Inspirasjon fra Tsjekkia

Det er travle dager på Bryne med 70 spretne kyr og planlagt åpning av meieriet før vinteren. Av og til slår tanken ekteparet: Hvorfor gjorde vi dette? – Vi bygger for mange millioner, selv om prosjektet er usikkert og alt er veldig travelt. Resultatet avhenger av at salget går bra, sier Sonja Herikstad Skårland. 

Ekteparet ser at markedet er der, at folk vil ha varer fra ”et lite meieri for små kyr”.

Det startet med en studietur til Tsjekkia i 2019. I Tsjekkia finnes flere små gårdsmeierier enn i Norge. Inspirert av disse kom tanken hos paret: Kan vi få til dette hjemme? – Vi ønsket å utvikle gården i ny retning, drifte i mindre skala. Og å selge melk på egenhånd, i tillegg til det vanlige til Tine. 

Siden ble det kurs i ysting, prøving og feiling, og mange runder for å sikre finansiering. Nå står paret og gården litt på hodet i arbeidet med det nye meieriet. Enda godt at kyrene samarbeider: – Jerseyrasen er en av de minste melkerasene. Den krever mindre plass, mindre fôr og den utnytter fôret svært godt. Rasen gir lavest klimaavtrykk per kilo produsert melk. Lynnet er rolig, den er nysgjerrig, tillitsfull og litt barnslig, ler Sonja i telefonen. – Dyra er kontaktsøkende og lekne, springer plutselig rundt. Det er flere fordeler forbundet med at kua er lettere, som at den ikke så lett tråkker opp gressdekket når det er bløtt etter nedbør. 

Mer fett og protein i A2-melk

Jerseymelk har en høyere andel protein og fett enn vanlig melk, noe Tine betaler ekstra for. Alt over en fettandel på fire prosent gir høyere sum. – Den høyeste fettandelen Tine har målt i melka vår, er 7,15 prosent. Det var i vinter, men andelen varierer med sesong. Vanligvis er fettprosenten 6,5. Fett gir god smak, dessuten er en høyere andel fett og protein en fordel når vi lager ost. Det blir mer ost av mindre melk. Melka vår er pasteurisert, men ikke homogenisert. Altså legger fettet seg på toppen, og man må snu litt på flaska for å blande inn fettet før bruk. 

Publikum er bevisst hva de vil ha: Lokale produkter fra eksklusive utsalg i mindre skala, sier Sonja. – Planen er etter hvert å bruke mest mulig av melka vi produserer i Jerseymeieriet, mens resten vil vi fortsette å levere til Tine. 

Skiftet på gården har kostet. – Når melkebilen fra Tine henter, trenger vi ikke å tenke på mer. Nå må vi selv stå for foredling, lagring, salg og distribusjon. Foreløpig selger vi kun yoghurt fra gården, men håpet er at meieriet med større utvalg skal gå godt. Da håper vi å utvide salget til hele landet, sier Sonja.

Når meieriet åpner, må Per Ådne gå i fjøset uten sin kone. – For jeg skal stå i meieriet! 

De to er spente og fulle av forventning. Snart skal forretning, ideologi, dyrevelferd og innovasjon forenes på gården på Bryne. Det vil bugne av melk, fløte, rømme, smør, yoghurt og skjørost lagd av A2A2-melk.

Er du interessert i A2A2-produkter? Fra og med desember 2021 kan du spørre etter dem hos Meny.

Kort om A1 og A2

Kumelk inneholder kasein, som finnes i to varianter kalt A1 og A2. Kyr har to gener som koder for kasein, A1 og A2. Med to alleler A2 dannes kun proteinet A2.
A2 er den opprinnelige varianten som finnes i melk fra alle pattedyr, inkludert mennesker. A1 er en nyere genetisk variant forårsaket av en mutasjon i genet som danner kasein og som finnes i flere kuraser.
Forsking tyder på at mange som ikke tåler A1-melk, tåler A-2 melk, som produseres av de fleste andre melkeproduserende dyr, slik som sauer, geiter, bøfler og hester. 
I Norge blandes melk fra A1- og A2-kyr sammen, og ren A2-melk har ikke vært tilgjengelig før nå.
New Zealand er et foregangsland ved at A2-melk har vært til salgs i omkring 20 år. 
TINE Meierier har ikke vært villig til å legge om driften slik at de kan selge A2-melk.
Humanmelk inneholder bare betakasein av type A2, og andelen myseprotein er 60–80 prosent, mens kumelk inneholder mest kasein.
Betegnelsen A1 og A2 ble valgt fordi man først identifiserte den nyeste (muterte) varianten betakasein. Den ble beholdt selv om genetikere seinere fant den opprinnelige varianten, som ble kalt A2. 
A1-betakasein oppsto for noen tusen år siden, trolig på grunn av en mutasjon i genet som koder for kasein. Alle andre pattedyr enn kyr med betakasein i melka har typen A2, og det gjelder også mennesker.
Etter at New Zealand fikk tilgang på A2-melk, henvendte mange seg til seg til dr. Keith Woodford, professor i gårdsdrift og landbruksøkonomi i New Zealand. Mange fortalte om å ha blitt kvitt slimdannelse etter å ha gått over til A2-melk. Kvalme, oppblåsthet og utslett skal også ha forsvunnet. 
Dr. Woodford anbefalte at alle land med besetninger med kyr som er genetisk programmert for å lage A1 betakasein, snarest innfører avlsprogrammer for A2.

Kilde:

1 Poleszynski DV. Djevelen i melk. VOF 2014; 6 (4): 50–7.