Skip to main content

Melkefett er sunt!

Dr.philos. Anna Haug (61) har i en årrekke argumentert for at melkefett er sunt. Hun har således talt statlige, norske ernæringseksperter midt imot. Her utdyper hun argumentene.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Statlig utnevnte ernæringsforskere har i flere tiår advart mot animalsk fett fordi de mener at et høyt inntak i kosten bl.a. kan knyttes til hjerte- og karsykdom, fedme og diabetes. De frykter bl.a. at mettet fett bidrar til økt kolesterolnivå og anser dette for å være skadelig. Forsker Anna Haug tilhører et miljø som er kritisk til slike påstander og trekker fram forskning som ikke bare tilbakeviser slike påstander, men som dokumenterer at fett kan være helsebringende.1,2

Hvorfor mener noen at melkefett er usunt, og hvordan vurderer du denne kritikken? 

– Flere studier viser at melkefett kan gi en liten økning i totalkolesterolet i blodet, og kolesterol anses for å være en viktig risikomarkør for hjerte- og karsykdom. Forskning viser imidlertid at sammenhengen ikke er så enkel. Påstandene har likevel gjort at man i mange tiår ikke har klart å få til en balansert debatt om fordeler og ulemper ved å drikke melk og spise melkefett, svarer Haug. Hun forklarer at melk inneholder hundrevis av nyttige stoffer, selv om noen muligens kan ha uheldige virkninger. Blant annet fører melkefett til en økning av det såkalt gode HDL-kolesterolet, og det kan også redusere mengden av små, tette LDL-lipoproteiner, som konvensjonelle forskere anser som særlig farlige.3

Ifølge Haug vil det relativt høye innholdet av oljesyre i melk føre til at denne syra bygges inn i lipoproteiner som HDL og LDL. Siden oljesyre er stabil mot harskning, vil dette bidra til å beskytte LDL-molekylet mot å bli oksidert (harskt). – Melkefett har enestående egenskaper ved at det bidrar med utallige mikronæringsstoffer som overføres til oss fra plantene, slik som fettløselige vitaminer og andre fettløselige stoffer som kan ha gunstige virkninger. Her har vi imidlertid ennå ikke fullstendig kunnskap om samspillet mellom disse og virkningen på helse, sier ernæringsforskeren på Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås.

LES OGSÅ  Deilig vintermat uten melk og gluten

Manglende forskning

Finnes det noen godt utformede studier som viser at melkefett er usunt?

– Ikke så vidt meg bekjent. Studier omkring inntak av melk og melkefett gir ingen holdepunkter for påstanden om at det er helseskadelig å drikke melk eller å spise melkeprodukter, mener Haug.

Annonse:

Melkefett er sunt! / 2010 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Kritiske forskere

Hvorfor er mange norske ernæringsforskere så kritiske til melkefett når dette ikke er underbygd av forskning?

– Det er ikke lett å si, men kanskje det er vanskelig å forandre på ”barnelærdommen”, sier Haug. – Et argument som ofte kommer opp, er at det må finnes noen såkalte konfunderende (forstyrrende) faktorer i studiene som er gjort på melk og forekomst av sykdommer. Med dette mener de at personer som har høyt inntak av melkefett, samtidig har en eller annen ukjent egenskap som gjør at de likevel får bedre helse. Dette er svært usannsynlig, og det virker nå som at flere ernæringsforskere er åpne for å vurdere på nytt hvorvidt melkefettet er skadelig for oss, fortsetter hun.

Konsum av melkefett

Hvor mye melkefett inntar nordmenn?

– Helsedirektoratet utgir årlig tall (forbruksundersøkelsene) som i gjennomsnitt viser at melk og melkeprodukter bidrar med ca. 24 gram fett per person per dag . For ca. 20 år siden var tallet det samme, men i 1975 var inntaket av fett fra melk og melkeprodukter noe høyere: 37 gram per person per dag, opplyser Haug.

Helsegevinster av melkefett

Hva viser nye studier om helsegevinster av melkefett? 

– Melk er satt i sammenheng med et redusert blodtrykk og økning i HDL-kolesterol, svarer Haug. Hun forteller videre at melkeprodukter synes å forhindre vektøkning og metabolsk syndrom og at det har en liten, men klart positiv virkning på risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Studier viser også at helmelk reduserer risikoen for å få hjerneslag, flere typer kreft og diabetes, og total dødelighet ser ut til å falle med økende inntak av melkeprodukter.1

Gi barna helmelk!

I norske skoler og barnehager serveres melk med lavt fettinnhold. Er dette en fornuftig praksis?

LES OGSÅ  Margarin fra Vita: ikke så «hjertego´» likevel!

– Det er neppe noen god idé å gi barna mager melk, svarer Haug bestemt. Hun legger til at melkefettet inneholder mange stoffer som er nyttige for barn i vekst. Helmelk gir ekstra energi og gir balanse mellom fett, protein og karbohydrater. Inntak av helmelk gjør at man unngår store svingninger i blodsukkeret og fører til en større metthetsfølelse, siden den blir liggende lengre i magesekken enn skumma melk. Haug påpeker at helmelk smaker bedre enn mager melk, og den kan kanskje gjøre sitt til at barna ikke får så lyst på andre sukkerholdige drikker.4 – I tillegg til søtmelk burde det være tilbud om surmelk (helmelksbasert) også i barnehagene. Dette ville være nyttig for barn med laktoseintoleranse, og for alle barn ville det reduserte laktoseinnholdet være gunstig for blodsukkeret, sier Haug.

Margarin og smør

Hva er årsakene til at nordmenn er blitt et margarinspisende folkeslag?

– Vi hadde tilgang på fiskeolje som kunne brukes til margarin, og vi trengte energitilskudd, svarer Haug. – Slikt matfett var noe folk flest hadde råd til, legger hun til.

Hvordan er fettsyrebalansen i smør kontra margarin?

– Smør inneholder mange flere ulike fettsyrer og fettløselige mikronæringsstoffer enn margarin, påpeker ernæringsfysiologen. – I smør finnes det 400 forskjellige fettsyrer, og flere av disse har viktige funksjoner i kroppen. Margarin inneholder bare noen få fettsyrer. Forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer er 7:1 i de fleste margariner, altså sju ganger mer omega-6-fettsyrer, mens forholdet er ca. 4:1 i vanlig, norsk smør, eller noe lavere om sommeren når kuene har gått ute på godt beite.

Hvorfor er smør sunnere enn margarin? 

– En viktig årsak er at margarin har et dårligere forhold mellom omega-6- og omega-3 fettsyrer. Dette burde vært lavere, gjerne omkring 2:1. Da ville det dannes mindre av noen hormonliknende stoffer (eikosanoider) som bidrar til kreft, hjerte- og karsykdommer, betennelser og allergier, og resultatet ville bli bedre helse, svarer Haug. Hun poengterer at valg av smør eller margarin kommer an på hva slags fettsyresammensetning margarinen har, men slik margarin er sammensatt i dag, foretrekker hun helt klart smør.

Smørtyper

Er noen smørtyper bedre enn andre? 

– Smør som er produsert på sommermelk, antas å ha høyest kvalitet. Da har kuene spist mye gras, og det gjør at melka inneholder blant annet mer omega-3-fettsyrer, fettløselige vitaminer, antioksidanter og CLA, sier Haug. CLA står for konjugerte linolsyrer, som er omdannet til naturlige transfettsyrer med interessante helseeffekter.

LES OGSÅ  Smørets innhold og kvaliteter

Transfett

Det er transfettsyrer i melkefett, og de fleste fagfolk er enige om at slike fettsyrer er skadelige. Hvordan kan du da forklare at melkefett er sunt?

– Transfettsyrer er forskjellige ting, og flere gode befolkningsstudier viser at transfettsyrer fra margarin er ugunstige. Det finnes derimot ingen epidemiologiske studier som viser skadeeffekter av transfettsyrer fra smør, men temaet er ikke helt avklart. Det er mulig at eventuelle skadelige effekter av naturlig forekommende transfettsyrer fra smør oppveies av positive effekter av andre stoffer i smøret, sier forskeren.

Miljøgifter

En del mennesker spiser mye smør, for eksempel mange som spiser et lavkarbokosthold. Samtidig kan det være fettløselige miljøgifter i smør, noe som gjør denne gruppen mennesker sårbare for slike stoffer. Hva vet man om nivåene av miljøgifter i norsk smør? 

– Dette er vanskelig å svare på. Melk blir produsert under gode forhold her i landet, og jeg har ingen tall for miljøgifter i norsk smør, avslutter Anna Haug.

Vi merker oss Anna Haugs utsagn og lover leserne at vi vil komme tilbake til temaet miljøgifter og naturlige fettstoffer i en framtidig artikkel… Et tips vil være å kjøpe smør tidlig på høsten, etter at kyrne har beitet ute og spist gras. I mangel av data som viser at smør er en kilde til miljøgifter, vil vi fortsette å nyte smør til maten.

Les også:

Er vi tilpasset kumelk?

Kilder:

1.  Elwood PC, Pickering JE, Givens I mfl. The consumption of   milk and dairy foods and the incidence of vascular disease and diabetes:  an overview of the evidence. Lipids 2010; 45: 920-39.

2.  German JB, Gibson RA, Krauss RM mfl. A reappraisal of the impact of dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr. 2009; 48: 191-203.

3.  Haug A, Høstmark AT, Harstad OM. Bovine milk in human nutrition–a review. Lipids Health Dis. 2007; 6: 25.

4.  Haug A, Christophersen OA, Høstmark AT mfl. Melk og helse. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 2007; 127: 2542-5.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner