Kategorier
Siste innlegg
Mer sensitiv enn de fleste
Helt fra jeg var liten har jeg kjent på en annerledeshet. Jeg reagerte på ting andre ikke reagerte på, la merke til ting de ikke merket, ble fortere overveldet, og hadde et stort behov for jevnlig å være alene. Jeg tenkte dypere over tingene og lurte på hva som var galt med meg.
Tekst Vigdis Alice Angell Foto Shutterstock
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]Foreningen for høysensitive ble startet 1. mai 2009 og har per august 2011 omkring 250 medlemmer spredt over hele Norge. Her forteller leder Vigdis Alice Angell om bakgrunnen for foreningen.[/gdlr_box_icon]
Først for et par år siden falt brikkene på plass. Jeg leste i et dansk ukeblad om en dame som hadde det akkurat som meg, og hun var noe som ble kalt ”særligt sensitiv” eller HSP (highly sensitive person). Jeg kastet meg over alt jeg fant på nettet, bestilte masse bøker og leste og leste – det var som om jeg omsider fikk en bruksanvisning på meg selv, en helt fantastisk følelse!
Omtrent samtidig fant en venninne av meg ut det samme, og vi lette for å prøve å finne likesinnede i Norge og undersøkte om det var en forening eller et nettverk for slike personer, men fant ikke noe. Da bestemte vi oss for å starte en forening, for vi ville gjerne at andre høysensitive skulle oppleve den samme gleden og lettelsen ved å finne ut om dette som vi selv hadde gjort.
Høysensitivitet er ikke en diagnose, men et karaktertrekk, og 15- 20 prosent har dette karaktertrekket i større eller mindre grad, og det er like mange menn som kvinner. 70 prosent er innadvendte mens de øvrige er utadvendte.1
Høysensitivitet er medfødt og forekommer også hos dyr.1,2 Biologer har observert det i alt fra fluer til aper. Personlighetstrekket avspeiler en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler.
Hjernene til høysensitive mennesker arbeider litt forskjellig fra andres. Årsaken til dette er hovedsaklig at den høysensitive hjernen bearbeider informasjon på en annen måte, og dette har vært mulig å observere. Det er konstatert at “høysensitive hjerner” og “normale hjerner” faktisk avfyrer forskjellige nervebaner når hjernen blir utsatt for samme stimuli ved å observere folk koblet til EEG (elektroencefalografi) og MRI (kjernemagnetisk resonans).
I 1991 begynte den amerikanske psykologen Elaine Aron å forske på høysensitivitet.3,4 Høysensitivitet har også en vitenskapelig betegnelse som på engelsk kalles Sensory-processing sensitivity. Aron har skrevet mange bøker om emnet, hvorav flere er oversatt til dansk,1,5 men ingen til norsk. Hun har også lagt ut en video på You Tube som viser kortversjonen om HSP.6 Etter hvert har flere andre også begynt å interessere seg for feltet,7 og Ted Zeff har spesialisert seg på høysensitive gutter og menn.8
Høysensitivitet er verdsatt ulikt i forskjellige kulturer. I kulturer hvor dette personlighetstrekket ikke er verdsatt, har høysensitive mennesker oftere en lav selvfølelse og dårlig selvtillit. Spesielt kan det være utfordrende å være mann og høysensitiv, i de fleste kulturer er det lettere å ha dette karaktertrekket som kvinne.
Å leve med en slik følsomhet kan være utfordrende. Som høysensitive legger vi merke til flere ting – men tolkningen vår trenger ikke stemme… Hvis jeg legger merke til at den jeg snakker med løfter øyenbrynet, fortolker jeg det ut ifra den erfaringen jeg har gjort meg i livet. Hvis jeg ofte har opplevd avvisning, tolker jeg det kanskje som manglende interesse, mens hvis jeg har hatt mye støtte og omsorg i livet, vil jeg kanskje ta det som et tegn på interesse og engasjement.
Forskning har vist3 at høysensitive som har møtt liten forståelse i barndommen, har det verre enn gjennomsnittet som voksne, mens barn som har møtt omsorg og forståelse og blitt akseptert som den de er, har det bedre enn gjennomsnittet som voksen.
Som høysensitiv kan man være sensitiv på ulike områder. Noen er veldig vare for lyder, lys og lukt, mens andre reagerer mer på hva som foregår av usagte ting mellom mennesker.
Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over en viss tid.
Når det gjelder arbeidslivet, er det både utfordringer og fordeler forbundet med å være høysensitiv. Mange høysensitive er kreative, gode til å tenke igjennom ting grundig, konsentrerer seg dypt og føler et stort ansvar for jobben og vil gjøre det best mulig. Det som er utfordrende, er hvis man hele tiden blir avbrutt, må jobbe i åpne landskap der man hører alt og legger merke til alt og dermed blir overveldet og utslitt, eller et sted der arbeidsmiljøet er dårlig.
Høysensitive er blitt kalt arbeidslivets kanarifugler. Akkurat som kanarifuglene som ble brukt i minesjakter for å advare arbeiderne om lite oksygen i luften, oppdager høysensitive lenge før andre at noe ikke er som det skal på arbeidsplassen. Hvis høysensitive ikke lærer å ta hensyn til seg selv og karaktertrekket sitt, risikerer de å bli utbrent. Det er viktig for høysensitive at jobben gir en mening og tilfredsstillelse utover lønnen, og at det man bidrar med, blir verdsatt. Siden høysensitive tenker grundig igjennom ting, kan de ha problemer med å komme fram med sine synspunkter hvis tempoet på en diskusjon eller et møte er veldig høyt. Men det de har å bidra med er ofte originalt, grundig gjennomtenkt og vel verd å lytte til.
Foreningen for høysensitive ble dannet 1. mai 2009. Hensikten med foreningen er å skape et felles forum for mennesker som er høysensitive. Medlemmene ønsker også å inspirere til opprettelsen av nettverk lokalt og nasjonalt og å gjøre høysensitivitet mer kjent i samfunnet.
Foreningen er åpen for alle personer som anser seg selv å være høysensitive. Du finner mer informasjon på vår hjemmeside, hvor det også er lagt ut tester man kan ta for å finne ut om man er høysensitiv.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Vigdis Alice Angell (f. 1968) har i mange år jobbet som kursholder og veileder. Hun har en cand.mag. i historie, antropologi og sosiologi, er sertifisert kursholder i The Virtues Project og har tatt en veilederutdanning (coach) i stressmestring. Hun har vært med på å starte Foreningen for høysensitive (www.hsperson.no) i Norge og er p.t. leder av samme forening.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Aron E. Særligt sensitive mennesker. Valby, Danmark: Borgen Forlag, 2009.
2. Daniles D, Plommin R. Origins of individual differences in infant shyness. Developing Psychology 1985; 21: 118-21.
3. Aron E. The highly sensitive child. New York: Broadway books, 2002.
4. Elaine Aron omtaler starten av sin forskning i en biografi på hjemmesiden www.hsperson.com.
5. Aron E. Særligt sensitive børn. Valby, Danmark: Borgen Forlag, 2010.
6. www.youtube.com/watch?v=04gnoReKgD4&feature=related.
7. Sand I. Elsk dig selv – en guide for særlig sensitive og andre følsomme sjæle. Sabro, Danmark: Forlaget Ammentorp, 2010.
8. Zeff T. Særligt sensitives guide. Valby, Danmark: Borgen Forlag, 2009.
