– Da jeg var på topp på 2000-tallet, var Norge elendig innen triatlon. Nå er dere blant verdens ledende. Mye bedre enn Sverige!

Jonas Colting deltar på forlaget Lille Månes høstkonferanse 1.-2. november i Drammen. Helsemagasinet er Lille Månes redaksjonelle samarbeidspartner i den forbindelse.

– Vi nordmenn liker jo å høre det, at vi er bedre enn dere …
– Det vet jeg, smiler han på telefonen fra Borås.
Jonas Colting (52) liker både oss og landet likevel.

– Et veldig vakkert land, jeg har alltid elsket Norge, ikke minst for naturen. I triatlon har dere mye bedre trenere enn oss og en god organisasjon med mye idrettsfysiologi.
Colting holder foredrag under Lille Måne-helgen 1.-2. november i Drammen.
– Jeg gleder meg!

Han er to ganger verdensmester i langdistansetriatlon og vant Ultraman VM to ganger. Colting er også forfatter, inspirator og en populær podkaster.

– Når er det du ikke føler deg som en supermann?

– Jeg har tre små barn, det er ikke ofte at jeg føler meg som supermann nå. Jeg tror ikke at mange føler seg som supermenn, men om jeg ikke får trene hver dag, da blir livet ille. Vi mennesker er fysiske dyr, men vi overser det. Jeg er sårbar for dårlig mat og er avhengig av å trene. Nå har uhelse blitt en vane, og vi ser det ikke, sier Colting og minner om at trening også kompenserer for psykisk uhelse.
– Overtrening gjelder bare for ekstreme idrettspersoner, majoriteten trener altfor lite, sier han.

– Veganisme beror på misforstått godhet

Colting omtaler veganisme som en «moderne avart».  
– Bevegelsen beror på misforståelser og signaler om godhet. Det er ikke noe feil med gode grønnsaker, men vi er kjøttetere. Én ting er at voksne tar et samvittighetsvalg, men når unge velger veganisme med feil argumenter, er det noe annet. Vegansk kosthold gir for lite næring og for mye sukker.

– Hvilke argumenter sikter du til?

– Alt fra at kjøtt er usunt til at planeten brenner opp til at du er et dårlig menneske. Og at vegansk gir mer økologisk og at produksjonen ikke skader dyrelivet. Bare tenk på hvor mange insekter du dreper når du dyrker en åker. Gressetende dyr en forutsetning for et fungerende økosystem.

– Vi lever med redsel

– Vi lever i en tid med mye kjøpt informasjon og i redsel. For solen, kjøtt, fett, hardt arbeid … Vi har fjernet oss fra naturen og blitt sårbare. Mange forstår ikke potensialet i egen helse og leter etter underverker i stedet for å gå i skogen. Holdningen er at helse er opp til legen og samfunnet.

I 2014 svømte Colting mellom Stockholm og Gøteborg – 640 km på 41 dager – for en veldedig innsamling.
– Den opplevelsen stikker seg ut. Min indre motivasjon var tydelig, men når du svømmer så langt må du tenke i nuet og bryte ned målene.

I 2016 svømte han rundt øya Phuket i Thailand, 140 km på åtte dager. Målet var å belyse forurensning av havene og betydningen av svømmeferdigheter.

– Hva er den vanligste feilen vi gjør i svømming?
– Å ikke puste ordentlig ut og å sparke for mye med bena, bevegelsen skal komme fra overkroppen og hoftene skal opp.

Den siste til å lære seg å svømme

Som barn utpekte han seg ikke i idrett, men 19 år gammel forstod han;
– At jeg kunne bli ganske god i triatlon hvis jeg satset. Tre år senere var jeg profesjonell. Å nå dit var lite talent og mye arbeid. Jeg var aldri talentfull og den siste i klassen som lærte å svømme. Men jeg forstod hvilke nøkler som måtte til: langsiktighet og tålmodighet.

– Hva spiser du aldri?
– Med barn og familie er jeg fleksibel, men unngår margarin, vegetabilske oljer, ultraprosessert mat og halvfabrikata. Jeg er ikke religiøs om dette, da blir livet vanskelig. Primært spiser jeg kjøtt og fisk, litt frukt og grønt.
Barna er 6, 4 og 1 år gamle.
– Jeg vil være et godt eksempel, og vi gjør mye fysisk sammen, vi leker og de får teste ut mange ulike mosjonsformer.

Hans kone er ikke like aktiv, sier han.

– Men hun har jo gjennomført Ironman!

Til orientering: Ironman er svømming 3.9 km, sykling 180.2 km og maraton 42.2 km. Rangert blant verdens vanskeligste prestasjoner å gjøre på én dag.