Skip to main content

Mesterlig om toppidrett, genetikk og miljø/kultur

Den erfarne amerikanske sportsjournalisten David Epstein har med Idrettsgenet skrevet en lettfattelig, grundig og engasjerende bok om Vitenskapen bak store idrettsprestasjoner (bokas undertittel). Den handler om hvordan trening, miljø og genetikk påvirker store idrettsprestasjoner, men også om mulighetene for å
bli dyktigere på andre områder.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

 width=Forfatter: David Epstein
Tittel: Idrettsgenet: Vitenskapen bak store idrettsprestasjoner
Utgiver: Flint forlag
Utgivelsesår: 2016 (416 sider)
ISBN: 978-82-690-2550-7
Pris: Innbundet: kr 350 (tanum.no); ebok: kr 218 (bokkilden.no), kr 249 (tanum.no)

The sports gene ble utgitt i USA i 2013, har vunnet en rekke internasjonale priser og kåringer og er en New York Times bestselger. Den er oversatt til 16 språk og kom på norsk på nyetablerte Flint forlag i september 2016.


Boka handler hovedsakelig om hva som skal til for å yte maksimalt innen idrett, men den har også klare implikasjoner for hvordan man for eksempel kan bli en dyktig musiker eller yte maksimalt på andre områder. Forfatterens utgangspunkt er hvorvidt store idrettsstjerner er født med en spesiell genetikk som gjør det sannsynlig at de vil dominere i sine idrettsgrener, eller om de er vanlige mennesker som endte opp som enere grunnet ekstrem viljestyrke og enorme mengder trening.

Oppbygning

Den norske utgaven har et eget forord, etterfulgt av bokas innledning. Så følger 16 nummererte kapitler som alle har pirrende og gode navn. Deretter kommer en epilog der forfatteren tar et tilbakeblikk på innholdet i boka. Den er utstyrt med et etterord som ble skrevet til andre utgave. Der vurderer og imøtegår Epstein en del kritikk som ble reist mot første utgave. Til slutt takker forfatteren alle som har hjulpet ham, etterfulgt av noter, utvalgte litteraturhenvisninger og indeks.

LES OGSÅ  Gode argumenter mot sukker

Idrettsgenet består av 416 sider, der det er normalt å lese 350 (til og med etterordet). Dette er derfor en bok for dem som ønsker å lese en lang og fyldig tekst. Boka mangler bilder, tabeller og figurer, med unntak av to små figurer i etterordet. Til gjengjeld er teksten ført i et relativt enkelt og forståelig språk.

Bokas figurer er imidlertid for små til å kunne bli lest uten lupe, og dessuten har de byttet plass. Dette er ingen stor sak, men figurene er interessante i den sammenhengen de står og hadde fortjent å være større.

Epstein innleder hvert kapittel med omtale av en spesifikk idrettsutøver før han går inn i hva forskningen sier om det aktuelle temaet. Dette fungerer utmerket, og leseren ”suges inn” i hvert kapittel gjennom anekdoter. En bok om vitenskap inkluderer nødvendigvis en del faguttrykk og tekniske partier, men Epstein er flink til å forklare både faguttrykk og bruker gode forklaringer og ”bilder” på hva forskningen handler om. For øvrig har oversetteren (Eivind Lilleskjæret) fått teksten over i et godt norsk språk.

Kapittelvis innhold


Kapittel 1 handler om menneskets reaksjonstid og betydning for idretter der man må reagere raskt. Kapittel 2 retter et kritisk blikk på den såkalte ”10 000-timersregelen”, altså oppfatningen om at det kreves bevisst trening i 10 000 timer for å nå toppnivå. Kapittel 3 handler om i hvilken grad toppidrettsutøvere er født gode eller blitt det gjennom trening og kapittel 4 om kjønnsforskjeller i idrett. Kjønn er ikke en så todelt kategori (kvinne, mann) som mange kanskje skulle tro… Kapittel 5 tar opp variasjon i respons på samme type aerob trening, og i kapittel 6 møter vi en nyfødt gutt med unormalt stor muskelvekst grunnet en mutasjon og tilsvarende paralleller blant pattedyr. Mutasjonen som gir slik muskelvekst, gir også hurtighet, og raske veddeløpshunder har også mutasjoner i dette genet. Dette kapitlet handler også om musklers trenbarhet.

LES OGSÅ  Morsom, naturlig og effektiv trening

I kapittel 7 viser forfatteren at det de siste tiårene har skjedd en enorm spesialisering av utøvernes kroppstyper innad i ulike idretter. Kapittel 8 utdyper dette med eksemplet at basketballspillere på toppnivå er mye høyere enn tidligere og enn normalbefolkningen.

Kapittel 9 beskriver egenskaper som forekommer i visse etniske hovedgrupper/raser, noe som gjør at individene har større sannsynlighet for å lykkes i idrett. Kapitlene 10 og 11 forklarer bakgrunnen for at idrettsutøvere med genetisk opphav i Vest-Afrika dominerer i sprint, mens kapitlene 12 og 13 tar opp bakgrunnen for at de med opphav i Øst-Afrika dominerer på mellom- og langdistanse.

Kapittel 14 tar opp hvordan avl har ført til trekkhunder som nyter å løpe, har særlig høyt oksygenopptak og trenger kort restitusjonstid. Vi presenteres også for noen ekstremt utholdene idrettsutøvere som liker å løpe. Trening gir en behagelig hjernekjemi. Det er medfødte grunner til at noen liker å trene mye, mens andre foretrekker et mer inaktivt liv.

Kapittel 15 gir eksempler på genmutasjoner som gir økt risiko for spontan hjertedød, skader og som gir økt smerteterskel. I siste kapittel tar forfatteren opp en mutasjon som har gitt ekstremt høyt hemoglobinnivå (blodprosent) hos en finsk toppløper i langrenn og hans familie.

Innholdet i disse 16 kapitlene er utdypet i en egen sak.

Vurdering

Dette er en topp interessant og godt skrevet bok – populærvitenskap på sitt beste. Den forutsetter imidlertid at man liker å lese lengre tekster om fagstoff – uten bilder, figurer og tabeller. Forfatteren er utvilsomt meget kunnskapsrik og har jobbet hardt i mange år med denne boka, både med å sette seg grundig inn i faglitteraturen og ved å prate med eller intervjue ledende fagfolk og toppidrettsutøvere. Epstein trekker inn relevant litteratur fra evolusjonsbiologi på forbilledlig vis en rekke ganger, for eksempel for å forstå bakgrunnen for kjønnsforskjeller. Dette blir gjort på en troverdig måte i tråd med det beste man har av faglig forståelse.

LES OGSÅ  20 år yngre hjerne med trening

Alt i alt anbefales Idrettsgenet på det varmeste. Her kan de fleste lære mye viktig og få relevant bakgrunn for å forstå de utrolige prestasjonene topp-idrett faktisk dreier seg om. På et praktisk plan vil mange lesere få bedre bakgrunn for egne valg av idrettsgren eller annen ferdighet, og også for hvordan man skal stimulere sine barn. Innen noen idretter er tidlig spesialisering en forutsetning for å bli veldig god, men for de fleste andre gir allsidighet i oppveksten bedre resultater når man velger å spesialisere seg en gang i ungdomsårene. Siden ikke alle passer til enhver idrett, kan det være lurt å bytte idrett flere ganger for å finne noe som passer den enkelte særlig godt. At folk også responderer ulikt på ulike treningsformer og -metoder, kommer også tydelig fram i Idrettsgenet. Biologisk variasjon er til stede på de fleste områder – og det er heller regelen enn unntaket.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om bokforfatteren»]David Epstein (f. 1980) fra USA har en mastergrad i miljøvitenskap og er en tidligere prisbelønt journalist i idrettsmagasinet Sports Illustrated, der han dekket idrettsvitenskap, medisin og olympiske leker. Hans gravejournalistikk resulterte i noen av de mest profilerte artiklene i Sports Illustrated. Epstein har selv vært en ivrig mellomdistanseløper og har konkurrert på førstelaget til Columbia universitet.

Nettside originalversjonen av boka: http://thesportsgene.com/

Nettside om norsk versjon: http://www.flintforlag.no/[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?