En overivrig direktør

Helsedirektoratets Linda Granlund maser høyt om sterkere tiltak og drømmer om en røykelov mot usunn mat. Hun bør heller sjekke sine egne hypoteser.

Av journalist Lars Magne Sunnanå, først publisert på hans Substack.

“Det er jo veldig fint å få tallene, samtidig som det gjør meg jo ganske bekymra”, sa Helsedirektoratets direktør Linda Granlund (bildet over) da hun fredag la frem kostholdsrapporten Norkost 4.

For nordmenn spiser ikke sånn som Granlund ønsker.

Mer fett og kjøtt, mindre hjerteinfarkt

Det siste tiåret er forbruket av ost, fløte og kjøtt gått opp. Forbruket av erter, fisk og særlig grovbrød er gått ned. Derfor trengs det sterkere virkemiddelbruk, mener Granlund:

“Og da er det vel ingen tvil om at alle her har fått med seg at vi er langt unna å spise i tråd med både de kostråd som var og de kostrådene som vi nå har lansert. Det er jo en utfordring. Og så blir jo da spørsmålene til oss seinere: Hva skal vi gjøre med det?

Og jeg tenker vi har jo hatt mye tiltak på kostholdsområdet i mange år. Forhåpentligvis så har det bidratt til at vi er der vi er, men det får vi aldri helt klart vite. Men hva skal til da for å få kostholdet enda mer i tråd med rådene?

Og da tror nok jeg at vi må ha sterkere virkemidler enn det vi har brukt per i dag”.

Argument for sterkere tiltak?

Ingen kostholdsrapporter kan gi helt presise tall på hva folk faktisk spiser. Også Norkost-undersøkelsene har sine metodiske utfordringer. Men med fire rapporter i samme serie gjennom tre tiår, kan vi våge å se på noen trender.

Og siden Granlund bruker Norkost-rapporten til å argumentere for sterkere tiltak, må det også være lov å bruke rapporten til å vise at det tvert i mot ikke er behov for Granlunds stadig sterkere tiltak.

La oss se på mettet fett.

I hele Norkost-perioden fra tidlig 90-tall har mindre mettet fett vært en fanesak for Helsedirektoratet. Senest i år med forslaget om å forby markedsføring av helmelk og ost til barn. Direktoratets hypotese er at mettet fett fører til flere hjerteinfarkt og derfor bør reduseres.

Fett opp, karbohydrater ned

I de to første Norkost-undersøkelsene, med data fra 1993 og 1997, utgjorde mettet fett litt over 12 prosent av energiinntaket i det norske kostholdet.

Samlet utgjorde konsumet av fett på den tiden litt over 30 prosent av energien i nordmenns kosthold.

Siden er det gått til hundene: I 2010 og 2023 er konsumet av mettet fett økt til henholdsvis 13 og 14 prosent av energien vi spiser.

Og samlet fett er økt til 37 prosent i 2023. Karbohydratenes andel er falt fra 51 til 40 prosent av energien i Norkost 4-undersøkelsen. Nordmenn ser nesten ut til å holde kurs mot det forhatte lavkarbo-kostholdet. Det til tross for tallrike advarsler fra ekspertisen om at et slikt kosthold både er skadelig for hjertet og direkte “uanstendig”.

Ikke rart at Granlund er “bekymra”.

Så hvor blir det av infarktene?

Men selv om alarmen uler hos Granlund i Helsedirektoratet, er det for tiden oppsiktsvekkende rolig på legevakten. For mens inntaket av både fett og mettet fett er økt de siste tredve årene, er den aldersjusterte dødeligheten av hjerteinfarkt falt som en stein:

Fra 306 per 100.000 i 1993 til 64 i 2023, ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret.

Mens kostholdet har gått i feil retning for Helsedirektoratet, har hjertehelsen gått riktig vei for folk flest. Dødeligheten er falt med 80 prosent. Åtti prosent!

Og som forsker og overlege Kaare Harald Bønaa forklarte til Aftenposten etter sin nylige infarkt-studie: Nedgangen i begravelser skyldes ikke først og fremst bedre behandling etter at folk er blitt syke, men snarere at færre får infarkt i utgangspunktet:

“Det vi viser i studien, er at det er langt færre nordmenn som får infarkt – i hvert fall de siste ti årene. Vi tror dette er den viktigste forklaringen på fallet i dødsfall”, sier Bønaa.

Skivebom i 60 år

Det er åpenbart noe som skurrer. Advarslene mot fett – og særlig mettet fett – har vært selve bærebjelken i statens kostråd siden Nicolaysen-rapporten kom i 1962.

Rådene kom i stand nettopp på grunn av eksplosjonen i antall hjerteinfarkt etter krigen. Nå spiser folk mer fett mens infarktene forsvinner som dugg for solen. Likevel etterlyser Linda Granlund kraftigere lut og “modige politikere”.

Folkehelsedirektørens avslutningsappell etter Norkost-fremleggelsen viser med tydelighet hvilken aktivistisk glød og iver som råder i Helsedirektoratet, selv om tall og data altså peker i en helt annen retning enn direktoratets ideologi og hypoteser skulle tilsi. Granlunds appell:

Vi ser at den informasjonen og litt sånn forsiktig dytting ikke hjelper så mye. Da må vi se på litt mer, litt tydeligere virkemidler, og da er det jo ofte at jeg trekker fram pris og tilgjengelighet. Det er ingen tvil om at når man spør om hva folk legger mest vekt på når de handler, så er det prisen som kommer helt øverst. Da må man se litt på prisvirkemidler og også virkemidler i forhold til tilgjengelighet av sunne matvarer.

Her er det nok – og det har jeg sagt mange ganger – her er det behov for modige politikere. Det er mye nok jeg tror alle vi som sitter i salen her er helt enige om at bør gjennomføres, men det ligger ikke til oss å iverksette det. Men vi trenger modige politikere som kan ta noen grep her på samme måte som man gjorde når man innførte røykeloven. Det var heller ikke spesielt populært da, men når vi tenker på det nå, så er jo det en veldig viktig lov som ble innført.

Så jeg tenker jo at disse tallene først og fremst er et varsku til politisk ledelse, ikke bare til helsepolitisk ledelse, men også til politisk ledelse i de andre departementene, at her må det tas noen grep for å få til et sunnere kosthold i Norge.

Vel, vel.

Om Norge virkelig hadde hatt modige politikere, hadde de skrotet kostrådene som etter alt å dømme har bommet i et halvt århundre. Og gransket hva som egentlig tok livet av titusenvis av infarkt-ofre etter andre verdenskrig.

Vel bekomme!