Mer kjøtt, mindre korn! Ja til smør og talg! I USA snur de nå matpyramiden på hodet, er det håp for at vi vil gjøre det samme?

Av Julia Schreiner Benito

Et sentralt grunnlag for rådet om å spise lite mettet er basert på en norsk studie fra 1966. Den gang visste vi ikke at transfett gir risiko for hjertesykdom. (Se nedenfor). Når nå amerikanerne fjerner denne studien fra grunnlaget for fettråd, er det lite igjen som tilsier at vi bør unngå mettet fett for hjertets skyld.

Kostrådene kopierer hverandre

Skummet melk og lettmargarin: Rådet om å spise lite mettet fett har overlevd tiår. Fortsatt er rådet gjeldende for barnehager, skoler, sykehus, sykehjem… På skolen kan barna kjøpe Litago med mye sukker og lite mettet fett, men ikke helmelk.

Siste eksempel på kopieringen var «nye» nordiske kostråd fra 2024, til forveksling like de forrige fettrådene fra 2012, som igjen var en tvilling av amerikanske kostråd fra 1980. Her lyder det at mettet fett maksimalt bør utgjøre ti prosent av energiinntaket. Paradoksalt nok gjentar amerikanske helsemyndigheter det rådet, selv om matpyramiden er snudd.

Kennedy: – Spis ordentlig mat og gjerne lavkarbo!

Nylig presenterte helseminister Robert F. Kennedy kostråd for perioden 2025-2030 med overskriften: Spis ordentlig mat! Med rådene følger 50 sider med studier og 400 sider med vedlegg.

Blant nyhetene er at rådene går mot å styrke lavkarbodiett som et alternativ for dem med diabetes 2, fedme og andre metabolske sykdommer. Det vil si nesten alle amerikanere. 93 prosent av voksne amerikanere har metabolske forstyrrelser.

De nye, amerikanske rådene oppmuntrer også til å steke mat i smør og talg, men det harmonerer ikke med rådet om mengden mettet fett. Her ligger altså det store paradokset: Et kosthold med animalsk fett kan vanskelig forenes med rådet om at mettet fett fortsatt ikke bør overstige ti prosent av energiinntaket.

Kostrådene bestod på tynt grunnlag

Det vitenskapelige grunnlaget for grensen på ti prosent av energiinntaket mangler, noe Helsemagasinet har vist i en årrekke. Hypotesen om at mettet fett forårsaker hjerte- og karsykdom ble formulert på 1950-tallet basert på juks, observasjoner og små studier. Disse ble til en dominerende forklaringsmodell.

Hypotesen har i tiår vært grunnlaget for kostråd verden rundt, selv om mange kliniske studier senere ikke klarte å vise fordeler ved å redusere mettet fett alene. Flere av dem ble ikke publisert i samtid, og mange av dem lå “på vent” i mange år.

Politiske og økonomiske interesser

Flere analyser har vist at mange «ernæringseksperter» har økonomiske bindinger. Ikke minst kan det farge råd om planteoljebaserte produkter og veganske dietter. Dessuten støtter sterke interessegrupper råd som fremmer fisk, sjømat og vegetabilske oljer. Legg til at våre ernæringsmyndigheter ikke klart råder til å unngå ultraprosessert mat med begrunnelsen «for komplisert.»

Konsensus har også bidratt til at rådene om mye korn og lite kjøtt fikk bestå. Vitenskapsjournalist Nina Teicholz er blant dem som viser at amerikanske myndigheter ikke ønsket å være alene om å fjerne grensen for mettet fett fordi WHO og de fleste land fortsatt har liknende råd. Norske ernæringsmyndigheter inngår også i et internasjonalt fagmiljø som harmoniserer med WHO og EU. Å følge flokken er enklest, uansett evidens.

Stadig flere forskere viser at nåværende kostråd bygger på usikker og utdatert evidens, og at fremtidige retningslinjer kan komme til å endre synet på mettet fett. Kostråd formet av svake vitenskapelige data, konsensus og særinteresser bør skrotes.

La oss håpe at de nye amerikanske rådene, tross paradokset, vil bane for en bedre matvei. Helsemagasinet vil i neste nummer følge opp debatten i kjølvannet av de nye amerikanske rådene.

• «Oslo Diet-Heart Study» ble gjennomført i den verste tiden for transfett og publisert i 1966.
• Da hadde vi lite kunnskap om transfettets betydning for hjertesykdom.
• Hovedforfatter var Paul Leren og originalartikkelen ligger hos Nasjonalbiblioteket på nb.no.

Mettet fett innenfor 10 prosent av energiinntaket i praksis:

Det er bortimot umulig å spise animalsk fett uten at det overskrider 10 prosent av energiinntaket.
10 prosent utgjør omtrent 20-22 gram mettet fett for en matdag på 2,000 kalorier. I praksis:

• 1 bolle med fullfet yoghurt: ~5 gram mettet fett
• 1 kyllinglår med skinn stekt i en skje med smør: ~12 gram mettet fett

Totalt: ~17 gram mettet fett
Om du nå har fløte i kaffen, er du over grensen på 10 prosent.

Dagen kunne også sett slik ut:

• 2 egg stekt med en skje smør: ~13 gram mettet fett
• 100 gram biff : ~5 gram mettet fett
• Brokkoli med en skje smør: ~7 gram

Totalt: ~25 gram mettet fett