Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Migrenefri med livsstilsendring

Migrenefri med livsstilsendring

Stine Silke Allermand (f. 1975) var rundt 17 år da hun fikk sitt første migreneanfall. I begynnelsen hadde hun 1–2 anfall i året. Da hun reagerte sterkt på lys når hun hadde anfall og kastet opp alt hun hadde i magen, trodde hun det skyldtes solstikk. Etter hvert kom anfallene hele året, og 23 år gammel fikk hun diagnosen migrene.

Tekst Birthe Storaker     Foto Kajsa Gullberg og Shutterstock

Anfallene starter med smerter over høyre øye, ekstrem trøtthet og kaffetrang. Hvis hun overser trøttheten og ikke får koblet av, er neste tegn ømt tannkjøtt, lys- og lydfølsomhet. Det neste er at smykker og hårstrikker begynner å irritere. Deretter er det nesten umulig å unngå anfall. Da må hun bare legge seg, ligge mørkt og kaldt med ei bøtte til å kaste opp i. Der kan hun ligge i 1–3 dager med sterk hodepine, kvalme og vondt i hele kroppen. Det som er bra, er at hvis jeg tar de første tegnene på alvor og går og legger meg, unngår jeg migreneanfallet. Men det krever mot å ta sin kropp på alvor og si til sjefen på jobben; ”Jeg er kjempetrøtt og har vondt over høyre øye. Jeg går hjem og legger meg”.
Vi har bygget opp en kultur hvor det er vanlig å ta en Paracet eller Ibux og stå på videre. Men det kan du ikke i lengden hvis du lider av migrene, for da vil du overbelaste kroppen enda mer og bare utsette migreneanfallet. Min oppfatning er at det ikke dreier seg om å finne en medisin som virker, men å fjerne det som utløser migrenen og bli mer bevisst på mulighetene og utfordringene når tegnene på migrene melder seg.

For å dempe smertene prøvde Stine først medikamenter, men følte mye motstand mot å ta dem. De ble derfor alltid tatt for seint, og da virket de dårlig. Anfallene påvirket hvor mye hun greide å yte på jobben. Hun kunne ikke styre dem når migrenen kom, og det kunne ofte være på veldig ubeleilige tidspunkter, som for eksempel før en eksamen eller et viktig møte hvor det var mye stress.

Tilfeldigvis fikk Stine kontakt med en naturlege som jobbet med kostomlegging og som sa at hun kunne hjelpe henne til å redusere migreneanfallene. Det er nesten 10 år siden, før steinalderkosthold og lavkarbo var godt kjent. Hun var derfor ekstremt skeptisk til at migrenen hadde sammenheng med kostholdet og tenkte at ”hvis du tror migrene kan tas bort med brokkoli og litt olje, kjenner du ikke min migrene”. Hun tvilte ikke på at en liten pille hadde effekt på kroppen, men så ikke på mat som medisin. Mat var for henne bare nytelse, kalorier og noe sosialt.

Men jeg var desperat som nybakt mor og hadde så mange anfall at jeg følte at jeg ikke kunne ta vare på babyen. Det var lang venteliste på sykehuset, så da hun møtte naturlegen Pernille Damore, som mente hun kunne hjelpe henne, takket hun ja selv om hun var veldig skeptisk.

Annonse:

Nå startet prosessen med å endre kostholdet. Det første hun gjorde, var å endre maten hun lagde hjemme. Fortsatt spiste hun det andre serverte. De første tre månedene merket hun stor effekt, men den avtok da hun hadde et aktivt liv med mange sosiale aktiviteter. Det skal utrolig lite ”feil” mat til for å få kroppen til å reagere og fortelle samme historie om igjen. Etter 1½ år med migrene som kom og gikk, la hun helt om kostholdet. Da forsvant migrenen helt på bare et par uker! Nå ble hun ble konfrontert med nye utfordringer hun måtte forsvare sine spesielle behov og følte ofte at det var vanskelig å ta med egen matpakke i sosiale sammenhenger. Matpakka var ikke problemet, men alle følelsene som fulgte med den.

Fjerne utløsende faktorer

Migrenen utløses av sukker, alkohol, søtstoffer, svart te og kaffe. Hvis jeg spiser korn, melk, svinekjøtt, dårlige oljer og poteter, kan den komme etter noen dager, særlig om jeg spiser litt over lengere tid. Det er en belastning som bygger seg opp. Noen ganger får jeg symptomer på stort blodsukkerfall, andre ganger får jeg betennelser eller den trøttheten som følger med å spise disse matvarer og som gjør at det blir lettere å tøye egne grenser og dermed utløse migrenen.

Stine har utgitt boka Migrenefri på 3 uger, FADL forlag1. Der går hun gjennom hva man kan gjøre for å begrense migreneanfallene.  Det viktigste er å ta bort alt det som hindrer oss i å høre det kroppen forteller oss i løpet av dagen. Det kan være kaffe, nikotin og sukker, som gir oss ”falsk” energi, eller stress, støy, bekymringer og søvnmangel som stjeler fokus og gjør oss uoppmerksomme på kroppens signaler. Også ikke-nedbrutte proteiner (peptider) fra gluten og melk kan forstyrre kroppens signaler. Derfor er første skritt å fjerne det som gjør at vi ikke hører kroppens signaler. Vi må gjenkjenne signalene når kroppen forteller oss at den er trøtt, trenger alenetid, er lei seg, mett, stresset, trenger frisk luft, bevegelse, vann, mat eller at vi er tissetrengt. Deretter må vi finne mot til å gi kroppen det den ber om.

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

De fem p-ene

Det beste spørsmålet man kan stille seg, er «hva frykter jeg enda mer enn et migreneanfall?»  Mange har en mer eller mindre ubevisst frykt for å svikte andre, ikke å være gode nok, å bli akseptert, for å miste jobben, kjæresten, vennene, statusen, autoriteten, kjærligheten og liknende. Slik frykt får oss til å yte over evne og undertrykke våre behov til fordel for andres behov og ytre omstendigheter. Hun kaller slike reaksjoner, som ofte står i veien for en livsstilsomlegging, ”De fem migrene-p-ene”: perfeksjonisten, pleaseren, den pene pike (norsk: flink pike), prestasjonsjunkien og pessimisten. I min bok forklarer jeg blant annet hvorfor disse fem karaktertrekkene kan gi oss migrene, hva vi kan gjøre for at de blir mindre aktive og hvordan vi oppdager når de aktiveres i hverdagen, i parforholdet, på jobben, ved sosiale sammenkomster og ikke minst i sexlivet. Det er ikke bare de med kronisk migrene som kjemper med en eller flere av de fem p-ene, men fordi vi er disponert for migrene, viser de seg som migrene hos oss og som andre sykdommer hos dem som er disponert for det. For meg har alle fem reaksjonene vært overaktive i mange år. Min erfaring er at kostomlegging og tilstrekkelig søvn tar bort 50 prosent av migreneanfallene, men for å komme i mål med resten av anfallene og bli migrenefri, må man jobbe med de mentale verktøyene som tar ytterligere 35 prosent av anfallene og er avgjørende for at man får til en livsstilsomlegging i lengden. De siste 15 prosentene handler om tilpasset mosjon, god pust, magnesiumtilskudd, mindre skjermbruk og en bevisst kroppsholdning.

Vann og salt

Mange får i seg for mye dårlig salt (industrisalt) og for lite havsalt eller steinsalt. Uraffinert salt bidrar til å skape balanse i kroppens kalium-/natriumforhold, noe som er av stor betydning for dem med migrene, da disse mineralene er avgjørende for nervesystemet. Nok vann er avgjørende for å bli kvitt avfallsstoffer og for å transportere næringsstoffer rundt i kroppen.

Mange trenger mer vann enn de anbefalte 2,5 literne vann om dagen. I tillegg til tørstfølelsen merker hun tydelig på leppene om hun trenger mer vann. For lite vann gjør at de blir tørre eller at urinen blir mørkegul.

Mosjon og trening

Min erfaring er at en del med migrene enten trener for lite eller for mye. Noen kommer seg ikke opp av sofaen, andre finner ikke tid, og atter andre trener uregelmessig og overbelaster kroppen.

Hun anbefaler langsomt å bygge opp formen, basert på hvordan dagsformen er. Er migrene eller menstruasjon på vei, er det bedre å gjøre noe som beroliger nervesystemet, som for eksempel å utføre rolig yoga. Kroppen er skapt til å bevege seg, og hvis vi behandler den godt, vil den gjerne brukes. Hun mener vi skal trene for å være glade og ha energi nok til å takle hverdagen. Vi må lære å lytte til kroppen i stedet for hva vi tror er bra, har lært av andre eller har lest om. Kroppen har svaret, men er den bedøvet med vanedannende mat og ute av balanse, kan ikke alltid kroppens signaler tas for god fisk. Da må du hjelpe den på vei til den igjen ”husker” hvor godt den kan få det med et sunt kosthold, god søvn og når den er fylt med energi. De med migrene skal ikke bruke sin indre ”slavepisk” som treningsveileder, men alliere seg med en kjærlig, kunnskapsrik og motiverende trener som forstår seg på nervesystemet og vet hvordan man unngår å overbelaste det. Det er også viktig å huske på at det er mellom treningsøktene kroppen bygger seg opp, så hvile er like viktig som selve treninga. Daglig mosjon er imidlertid gunstig for stort sett alle. Man kan for eksempel gå i trapper, svømme, danse fordi man er glad, gjøre hagearbeid fordi man elsker det, stå på ski, rulleskøyter, gå eller sykle i stedet for å bile. Å komme seg ut i frisk luft og gå i naturen fungerer ekstremt bra for mange med migrene. Alle bør mosjonere hver dag, men trening anbefaler hun maksimum tre dager i uka på dager uten migrene.

Blodsukker og fettsyrebalanse

Mange med migrene har tendens til å utløse mer insulin ved samme mengde sukkerinntak enn friske. Hvis vi får høyt blodsukker, er det etterfølgende fallet drastisk. Blodsukkerfall utløser stress-symptomer med utskillelse av adrenalin og kortisol, noe som i høy grad bidrar til å utløse migrene. Derfor anbefaler hun mat med lav glykemisk indeks, slik at blodsukkeret holder seg stabilt. Feil fettsyrebalanse kan føre til inflammasjoner, som belaster nervesystemet og utløser migrene. Hun merker selv at omega-3-fettsyrer roer kroppen og hjernen. I Norge inntar mange generelt alt for lite omega-3- og for mye omega-6-fettsyrer. Hun anbefaler derfor både linfrøolje i smudier, juice eller i annen kald mat/drikke, samt fiskeolje som kosttilskudd i tillegg til viltkjøtt, valnøtter, makrell, ansjoser, sardiner og andre matvarer med omega-3-fettsyrer.

For noen er ikke blodsukkerstabilitet nok for å bli betydelig bedre. Like viktig er at maten ikke virker betennelsesfremmende. Da må vi spise mat som kroppen kjenner igjen biokjemisk og unngå tilsetningsstoffer, bearbeidet mat og mye omega-6-fettsyrer, som blant annet finnes i alle kornprodukter. Hun anbefaler også helt å unngå mange glutenfrie lavkarboprodukter. Bruk heller friske råvarer som du ser hva er. Å gjenopprette en god tarmtilstand med en velfungerende tarmslimhinne og gode tarmbakterier er også påkrevd hos de fleste fordi tarmen er tett forbundet med nervesystemet og serotonin- og histaminnivået. En intakt tarmslimhinne skal sikre at den ikke slipper proteiner eller store peptider inn i blodet som skaper allergiske eller andre negative reaksjoner.

Stress

Stress skaper også betennelser i kroppen og er en vesentlig faktor man må unngå for å bli migrenefri. Hvis et steinalderkosthold ikke får deg migrenefri, er det første du må se nærmere på, dine 5 migrene-p-er . Hun møter mange kvinner som i virkeligheten er utbrente fordi de har brukt seg selv over evne gjennom mange år. Fordi vi har vanskelig for å slappe av, slippe kontrollen, gjøre ingenting og investere i oss selv, føler mange som har forsøkt å leve etter slike regler at de etter kort tid at har slappet nok av. Kostholdet og avspenning virker imidlertid fortsatt ikke. Men det er ikke en todagers sykemelding som må til for å rette opp flere års ubalanser og overbelastning. For mange tar det opp til 6–12 måneder å gjenvinne en optimal tilstand. Det er forholdsvis kort tid sammenliknet med alle årene man har brukt seg selv over evne. Derfor mener hun at det er en katastrofe når migrenerammede, ”utbrente” kvinner blir avspist med medikamenter. Det løser ingen problemer, selv om det kan få kroppen til å ”holde kjeft” en stund. Det er en grunn til at migrene er mest utbredt blant kvinner midtveis i livet når de både har barn, skal gjøre karriere, menstruerer og etablerer seg.

Søvn

Det er under søvnen at kroppen restituerer seg. Hvis ikke vi får tilstrekkelig søvn, klarer ikke kroppen å rette opp ”skadene” som hver dag belaster kroppen. Mange tror at de har mindre søvnbehov enn de egentlig har. Koffein, sukkerholdig mat og søtsaker, det blå skjermlyset fra PC og TV og elektrisk lys om kvelden hindrer kroppen i å produsere melatonin og føle seg trøtt. Forsøk en kveld å unngå koffein og sukker, bare tenn stearinlys og les i stedet en bok. Da vil du sikkert merke en trøtthet langt tidligere enn du er vant med. Når vi overdøver vår trøtthet, er det en så stor belastning for kroppen at vi kan reagere med migrene. Amalgam og andre tungmetaller kan også motvirke at man blir frisk selv etter kostholdsendring og stressreduksjon.

Nyttige kosttilskudd

Noen vitaminer og mineraler kan ha positiv effekt mot migrene. Magnesiumtilskudd er særlig viktig. I samråd med en dyktig, erfaren dansk lege anbefaler hun i tillegg B-vitaminer (B-kompleks og B1 og B2), vitamin D3, 5-hydrokistryptofan, Q10 og melatonin. Du finner mer informasjon på migrenefri.no eller på migrenefri/migrænefri på Facebook.

Kilder:

1.  FADL står for foreningen av danske legestuderende. http://fadlforlag.dk

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar