Skip to main content

Milepeler i ernæringsvitenskapens historie

1880: Den estiske professoren Nikolaj Lunin1 ved Universitetet i Tartu var den første som oppdaget en gruppe lavmolekylære stoffer som senere ble kalt vitaminer av (1884-1967).

1897: Den nederlandske legen Christiaan Eijkman (1858-1930) viste at beriberi er en mangelsykdom og at et stoff ekstrahert med vann og alkohol fra risskall (senere kalt tiamin) kunne kurere mangelen.2 For sin oppdagelse delte han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 19293 med den britiske legen og biokjemikeren Sir Frederick Gowland Hopkins4 (1861-1947).

1912: Den polske biokjemikeren Casimir (Kasimierz) Funk5 (1884-1967) kurerte beriberi med krystaller isolert fra gjær (med vitamin B1, tiamin). Han kalte krystallene B-”vitamin” fordi de var livsnødvendige mikronæringsstoffer med aminstruktur. Senere postulerte han forekomsten av andre essensielle næringsstoffer, senere kalt B1, B2, C og D.

1917: Den amerikanske biokjemikeren Elmer Verner McCollum6 (1879-1967) oppdaget sammen med Marguerite Davis7 (1887-1967) vitamin A (retinol), samme tid8 som Lafayette Mendel (1872-1935) og Thomas Burr Osborne (1859-1929). McCollum viste at øyesykdommen xeroftalmi skyldtes mangel på vitamin A (retinol).9 Han var også opphavsmann til innføring av vitaminene med store bokstaver.10

1922: Elmer Verner McCollum (1879-1867) og medarbeidere påviste at mangel på vitamin D var årsak til rakitt (‘Engelsk syke’) og fant at rotter som ikke fikk sollys eller vitamin D, utviklet abnormt benvev og fikk hemmet vekst.

LES OGSÅ  Lavkarbokostholdets faglige begrunnelse

1922: Den amerikanske legen Herbert McLean Evans (1882-1971)11 og Katherine Scott Bishop (1889-1976) påviste sammenheng mellom sterilitet og en ukjent ”substans X” i grønnsaker og hvetekim,12 senere kalt vitamin E.

1923: B. Shure identifiserte ”substans X” i flere planter og ga det navnet vitamin E.

1926: Nederlenderne, kjemiker og biokjemiker Barend Coenraad Petrus Jansen (1884-1962)13 og Willem Frederik Donath (1889-1957) isolerte tiamin fra ris-skall.

1928: Tyskeren B. von Euler, den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971), Hans Karl August Simon von Euler-Chelpin (1873-1964)14 og H. Hellström isolerte betakaroten og viste at det var en forløper til vitamin A og omdannes til aktivt vitamin A i leveren.

1930: Den ungarskfødte, amerikanske fysiologen Albert von Szent-Györgyi (1893-1986) isolerte et kje-misk stoff som ble identifisert som antiskjørbukfaktor og kalt heksoronsyre,15 senere askorbinsyre eller vitamin C. Szent-Györgyi fikk for Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 1937 for sin oppdagelse. Han fikk også æren for å ha oppdaget sitronsyresyklus.

1930: Vitamin D (aktivt ergosterol, forløper til vitamin D2) blir syntetisert i krystallinsk form av Robert Benedict Bourdillon,16 R. G. C. Jenkins og Thomas Arthur Webster.

1931: Den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971) syntetiserte vitamin A første gang.

1933: Strukturen på tiamin blir oppdaget av den amerikanske kjemikeren Robert Runnels Williams (1886-1965),17 Joseph K. Cline og Jacob Finkelstein.18

1934: Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble delt mellom legene George Hoyt Whipple (1978-1976), George Richards Minot (1885-1950) og William Parry Murphy (1892-1987) for deres oppdagelse av leverterapi i tilfeller av anemi.19

1935: Riboflavin ble syntetisert av to uavhengige forskergrupper ledet av østerrikeren Richard Kuhn (1900-67)20 og den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971), som fikk Nobelprisen i kjemi i 1937 for sine undersøkelser om karotenoider og vitamin B2.

1936: Den amerikanske professoren i anatomi, Herbert McLean Evans (1882-1971),21 O. H.  Emerson22 og Gladys Anderson Emerson (1903-84)23 isolerte vitamin E fra hvetekimolje,24,25 navngitt av R. Shure og Katharina Scott Bishop i 1924 etter oppdagelsen at en substans i bladsalat kunne hindre resorpsjon av fostre hos dyr.

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold i historisk perspektiv

1938: Tre forskergrupper syntetiserte vitamin B6,26 og E. Fernholz identifiserte strukturen til vitamin E, som like etter ble syntetisert av Paul Karrer (1889-1971) og medarbeidere.

1939: Paul Karrer (1889-1971) syntetiserte vitamin K (fytonadion).

1940: Roger John Williams (1893-1988) syntetiserer pantotensyre27 (oppdaget 1938) og navngir folsyre.28

1943: Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble tildelt mellom oppdageren av vitamin K, den danske kjemikeren Henrik Carl Peter Dam (1895-1976), for hans oppdagelse av vitamin K, og den amerikanske biokjemikeren Edward Adelbert Doisy (1893-1986) for oppdagelsen av de kjemiske egenskapene til vitamin K. De fikk prisen først i 1944.29

1948: Berk Lionel og medarbeidere30 isolerer kobalamin (vita-min B12) og viser at det kurerer både hematologiske og nevrologiske manifestasjoner av pernisiøs anemi.

1972: En fullstendig syntese av vitamin B12 ble rapportert av den nordamerikanske organiske kjemikeren Robert Burns Woodward31 (1917-79) og den sveitsiske kjemikeren Albert Eschenmoser32 (f. 1925).

Les også:

Vitaminer – livsnødvendige milligram

Vitaminenes historie

Biokjemisk individualitet

Kilder:

1.  http://sv.wikipedia.org/wiki/Vitaminer

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Thiamine#History:_The_discovery_of_vitamins_ and_the_biochemical_lesion

3.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1929/index.html

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Sir_Frederick_Gowland_Hopkins

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Casimir_Funk

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Elmer_Verner_McCollum

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Marguerite_Davis

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_A

9.  McCollum var best kjent for arbeidene som viste at knoklenes tilvekst var avhengig av matens vitamininnhold.

10.  http://de.wikipedia.org/wiki/Elmer_Verner_McCollum

11.  http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/1963.html

12.  Evans HM, Bishop KS. On the existence of a hitherto unrecognised dietary factor essential for reproduction. Science 1922; 56: 650-1.

13.  http://en.wikipedia.org/wiki/Barend_Coenraad_Petrus_Jansen

14.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1929/euler-chelpin-bio.html

15.  Svirbely JL, Szent-Györgyi A. CV The chemical nature of vitamin C. Biochemical Journal 1932; 26: 865-70.

16.  Bourdillon RB, Bruce HM. The determination of vitamin D. II. A comparison of radiography and bone analysis in the estimation of vitamin D. Biochemical Journal 1930; 26: 506-21.

LES OGSÅ  Vitaminer – livsnødvendige milligram

17.  http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_R._Williams

18.  Cline JK, Williams RR, Finkelstein J. Nutrition Classics. Journal of the American Chemical Society 1937;  59:1052-4. Synthesis of vitamin B1. Nutrition Review 1977; 35: 238-40.

19.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1934/index.html

20.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1938/kuhn.html

21.  http://en.wikipedia.org/wiki/Herbert_McLean_Evans

22.  Emerson OH, Emerson GA, Evans HM. The isolation from cottonseed oil of an acohol resembling alpha tocopherol from wheat germ oil. Science 1936; 83: 421.

23.  Folkers K. Gladys Anderson Emerson (1903-1984). A biographical sketch. Journal of Nutrition 1985: 837-41.

24.  Evans HM, Emerson OH, Emerson GA. The isolation from wheat germ oil of an alcohol, alfa-tocopherol, having the properties of vitamin E. Journal of Clinical Chemistry 1936; 113:319-32.

25. Evans HM, Bishop KS. On the existence of a hitherto unrecognized dietary factor essential for reproduction. Science 1922; 1458: 650-1.

26.  http://de.wikipedia.org/wiki/Vitamin_B6

27.  Williams RJ. The structure of pantothenic acid. Science 1940; 91: 246.

28.  Williams RJ. Nutrition agasint disease. New York: A Bantam Book, 1981.

29.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1943/index.html

30.  Berk L. The mechanism of flattening og the erythrocytes in diseases of the liver and bile ducts. Journal of Clinical Investigations 1948; 27: 525.

31.  http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Burns_Woodward

32.  http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Eschenmose


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner