Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Milepeler i ernæringsvitenskapens historie

Milepeler i ernæringsvitenskapens historie

1880: Den estiske professoren Nikolaj Lunin1 ved Universitetet i Tartu var den første som oppdaget en gruppe lavmolekylære stoffer som senere ble kalt vitaminer av (1884-1967).

1897: Den nederlandske legen Christiaan Eijkman (1858-1930) viste at beriberi er en mangelsykdom og at et stoff ekstrahert med vann og alkohol fra risskall (senere kalt tiamin) kunne kurere mangelen.2 For sin oppdagelse delte han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 19293 med den britiske legen og biokjemikeren Sir Frederick Gowland Hopkins4 (1861-1947).

1912: Den polske biokjemikeren Casimir (Kasimierz) Funk5 (1884-1967) kurerte beriberi med krystaller isolert fra gjær (med vitamin B1, tiamin). Han kalte krystallene B-”vitamin” fordi de var livsnødvendige mikronæringsstoffer med aminstruktur. Senere postulerte han forekomsten av andre essensielle næringsstoffer, senere kalt B1, B2, C og D.

1917: Den amerikanske biokjemikeren Elmer Verner McCollum6 (1879-1967) oppdaget sammen med Marguerite Davis7 (1887-1967) vitamin A (retinol), samme tid8 som Lafayette Mendel (1872-1935) og Thomas Burr Osborne (1859-1929). McCollum viste at øyesykdommen xeroftalmi skyldtes mangel på vitamin A (retinol).9 Han var også opphavsmann til innføring av vitaminene med store bokstaver.10

1922: Elmer Verner McCollum (1879-1867) og medarbeidere påviste at mangel på vitamin D var årsak til rakitt (‘Engelsk syke’) og fant at rotter som ikke fikk sollys eller vitamin D, utviklet abnormt benvev og fikk hemmet vekst.

Annonse:

1922: Den amerikanske legen Herbert McLean Evans (1882-1971)11 og Katherine Scott Bishop (1889-1976) påviste sammenheng mellom sterilitet og en ukjent ”substans X” i grønnsaker og hvetekim,12 senere kalt vitamin E.

1923: B. Shure identifiserte ”substans X” i flere planter og ga det navnet vitamin E.

1926: Nederlenderne, kjemiker og biokjemiker Barend Coenraad Petrus Jansen (1884-1962)13 og Willem Frederik Donath (1889-1957) isolerte tiamin fra ris-skall.

1928: Tyskeren B. von Euler, den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971), Hans Karl August Simon von Euler-Chelpin (1873-1964)14 og H. Hellström isolerte betakaroten og viste at det var en forløper til vitamin A og omdannes til aktivt vitamin A i leveren.

1930: Den ungarskfødte, amerikanske fysiologen Albert von Szent-Györgyi (1893-1986) isolerte et kje-misk stoff som ble identifisert som antiskjørbukfaktor og kalt heksoronsyre,15 senere askorbinsyre eller vitamin C. Szent-Györgyi fikk for Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 1937 for sin oppdagelse. Han fikk også æren for å ha oppdaget sitronsyresyklus.

1930: Vitamin D (aktivt ergosterol, forløper til vitamin D2) blir syntetisert i krystallinsk form av Robert Benedict Bourdillon,16R. G. C. Jenkins og Thomas Arthur Webster.

1931: Den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971) syntetiserte vitamin A første gang.

1933: Strukturen på tiamin blir oppdaget av den amerikanske kjemikeren Robert Runnels Williams (1886-1965),17Joseph K. Cline og Jacob Finkelstein.18

1934: Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble delt mellom legene George Hoyt Whipple (1978-1976), George Richards Minot (1885-1950) og William Parry Murphy (1892-1987) for deres oppdagelse av leverterapi i tilfeller av anemi.19

1935: Riboflavin ble syntetisert av to uavhengige forskergrupper ledet av østerrikeren Richard Kuhn (1900-67)20 og den sveitsiske kjemikeren Paul Karrer (1889-1971), som fikk Nobelprisen i kjemi i 1937 for sine undersøkelser om karotenoider og vitamin B2.

1936: Den amerikanske professoren i anatomi, Herbert McLean Evans (1882-1971),21O. H.  Emerson22 og Gladys Anderson Emerson (1903-84)23 isolerte vitamin E fra hvetekimolje,24,25 navngitt av R. Shure og Katharina Scott Bishop i 1924 etter oppdagelsen at en substans i bladsalat kunne hindre resorpsjon av fostre hos dyr.

1938: Tre forskergrupper syntetiserte vitamin B6,26 og E. Fernholz identifiserte strukturen til vitamin E, som like etter ble syntetisert av Paul Karrer (1889-1971) og medarbeidere.

1939: Paul Karrer (1889-1971) syntetiserte vitamin K (fytonadion).

1940: Roger John Williams (1893-1988) syntetiserer pantotensyre27 (oppdaget 1938) og navngir folsyre.28

1943: Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble tildelt mellom oppdageren av vitamin K, den danske kjemikeren Henrik Carl Peter Dam (1895-1976), for hans oppdagelse av vitamin K, og den amerikanske biokjemikeren Edward Adelbert Doisy (1893-1986) for oppdagelsen av de kjemiske egenskapene til vitamin K. De fikk prisen først i 1944.29

1948: Berk Lionel og medarbeidere30 isolerer kobalamin (vita-min B12) og viser at det kurerer både hematologiske og nevrologiske manifestasjoner av pernisiøs anemi.

1972: En fullstendig syntese av vitamin B12 ble rapportert av den nordamerikanske organiske kjemikeren Robert Burns Woodward31 (1917-79) og den sveitsiske kjemikeren Albert Eschenmoser32 (f. 1925).

Les også:

Vitaminer – livsnødvendige milligram

Vitaminenes historie

Biokjemisk individualitet

Kilder:

1.  http://sv.wikipedia.org/wiki/Vitaminer

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Thiamine#History:_The_discovery_of_vitamins_ and_the_biochemical_lesion

3.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1929/index.html

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Sir_Frederick_Gowland_Hopkins

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Casimir_Funk

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Elmer_Verner_McCollum

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Marguerite_Davis

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_A

9.  McCollum var best kjent for arbeidene som viste at knoklenes tilvekst var avhengig av matens vitamininnhold.

10.  http://de.wikipedia.org/wiki/Elmer_Verner_McCollum

11.  http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/1963.html

12.  Evans HM, Bishop KS. On the existence of a hitherto unrecognised dietary factor essential for reproduction. Science 1922; 56: 650-1.

13.  http://en.wikipedia.org/wiki/Barend_Coenraad_Petrus_Jansen

14.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1929/euler-chelpin-bio.html

15.  Svirbely JL, Szent-Györgyi A. CV The chemical nature of vitamin C. Biochemical Journal 1932; 26: 865-70.

16.  Bourdillon RB, Bruce HM. The determination of vitamin D. II. A comparison of radiography and bone analysis in the estimation of vitamin D. Biochemical Journal 1930; 26: 506-21.

17.  http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_R._Williams

18.  Cline JK, Williams RR, Finkelstein J. Nutrition Classics. Journal of the American Chemical Society 1937;  59:1052-4. Synthesis of vitamin B1. Nutrition Review 1977; 35: 238-40.

19.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1934/index.html

20.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1938/kuhn.html

21.  http://en.wikipedia.org/wiki/Herbert_McLean_Evans

22.  Emerson OH, Emerson GA, Evans HM. The isolation from cottonseed oil of an acohol resembling alpha tocopherol from wheat germ oil. Science 1936; 83: 421.

23.  Folkers K. Gladys Anderson Emerson (1903-1984). A biographical sketch. Journal of Nutrition 1985: 837-41.

24.  Evans HM, Emerson OH, Emerson GA. The isolation from wheat germ oil of an alcohol, alfa-tocopherol, having the properties of vitamin E. Journal of Clinical Chemistry 1936; 113:319-32.

25. Evans HM, Bishop KS. On the existence of a hitherto unrecognized dietary factor essential for reproduction. Science 1922; 1458: 650-1.

26.  http://de.wikipedia.org/wiki/Vitamin_B6

27.  Williams RJ. The structure of pantothenic acid. Science 1940; 91: 246.

28.  Williams RJ. Nutrition agasint disease. New York: A Bantam Book, 1981.

29.  http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1943/index.html

30.  Berk L. The mechanism of flattening og the erythrocytes in diseases of the liver and bile ducts. Journal of Clinical Investigations 1948; 27: 525.

31.  http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Burns_Woodward

32.  http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Eschenmose

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar

Bitnami