Skip to main content

Militæret – en miljøversting

Ulikhet, urettferdighet og klima- og miljøforringelse er de største utfordringene vi står overfor. Militært forsvar er ikke svar på noe av dette, snarere tvert imot. Vi må radikalt endre våre prioriteringer for å sikre vår overlevelse på denne unike planeten.

Tekst Ingeborg Breines     Foto Shutterstock

Kunnskapen vi har om militær påvirkning på miljø og klima, er alarmerende dårlige. Sikkerhets- og forsvarspolitikk er demokratiets svarte hull, og som så mye annet i militæret, er data om miljømessige konsekvenser av virksomheten kun delvis offentlig tilgjengelig. Verdens eldste fungerende internasjonale fredsorganisasjon, International Peace Bureau, utga i 2014 en ”grønnbok” om demilitarisering, som samlet og analyserte en del av den informasjon som var tilgjengelig på det tidspunktet.1 ”Grønnboka” kan brukes som utgangspunkt for å lage en oppdatert norsk utgave. Dette er en av mange forskningsoppgaver som venter på dette feltet.

Miljø- og klimaversting

Basert på foreliggende data er militær aktivitet verdens aller største miljø- og klimaversting. Den er som elefanten i rommet, den som tar enormt mye plass, men som det ikke blir snakket om. Da Gro Harlem Brundtland (f. 1939) på vegne av FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling la fram rapporten Vår felles framtid om bærekraftig utvikling i 1987,2 inneholdt den et kapitel om fred, sikkerhet, utvikling og miljø. På Rio-konferansen i 19923 kom imidlertid USA med krav om at krig og militarisme ikke skulle være med i arbeidet videre. I Kyoto 19974 fikk den amerikanske delegasjonen effektivt geleidet elefanten ut av forhandlingsrommet, og på klimatoppmøtet i Paris 20155 fikk den ikke engang komme inn.

Dette har selvsagt innflytelse også på vår måte å håndtere disse spørsmålene på. I forbindelse med komitéhøringen i Stortinget om Stortingsmelding nr. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU tok både forfatter, fredsaktivist og biolog Edel Havin Beukes (f. 1937) og jeg opp viktigheten av å få til en reduksjon i militære utslipp, minst på linje med det det sivile samfunn er pålagt. Vi ble møtt med total taushet. I diskusjoner med enkeltpersoner etterpå sa mange at dette var både interessant og viktig, men at de ikke hadde ekspertise til å kunne involvere seg. Dette kan være en dårlig unnskyldning for ikke å ville ta opp spørsmålet, men hvis det medfører riktighet, er det ennå en grunn til å få fortgang i arbeidet. Følgende områder bør prioriteres:

Det er behov for mer forskning på dette feltet.

Media må komme på samme lag slik at vi får fram et skikkelig kunnskapsgrunnlag og kan bedrive folkeopplysning.

Fredsbevegelsen kan holde kurs, gjerne sammen med miljøbevegelsen, for politikere på ulike nivåer.

Høsten 2016 dominerte to saker i en periode den norske politiske debatten: Ny langtidsplan for Forsvaret6 og den såkalte Bilpakken.7 Så langt jeg har kunnet konstatere, bemerket ingen mulige koblinger mellom de to. Når det gjaldt Langtidsplanen for Forsvaret, ble det diskutert hvorvidt norsk forsvar primært skal være landbasert i Norge eller knyttes enda tettere til NATOs ”out of area”-strategi.8 Når det gjaldt Bilpakken, drøftet politikerne ulike forslag for å få ned miljøgassutslippene, for eksempel ved å kjøre elbil, redusere antallet flyreiser og spise mindre kjøtt. Jeg så ikke at noen tok opp spørsmålet om hvordan militæret kunne bidra til det grønne skiftet vi har forpliktet oss til, og som de fleste synes å være enige om. Dette er dessuten rett og slett av grunnleggende betydning for vår overlevelse. Ingen nevnte at et F-16-fly bruker like mye drivstoff på en time som en gjennomsnittsbilist i USA bruker på tre år, eller at det norske forsvaret ifølge Forsvarets forskningsinstitutts egen database i 2015 forbrukte over 85 millioner liter drivstoff, primært til militærfly og fartøy. Denne statistikken baser seg på ufullstendige innrapporterte data (kun cirka 2/3 av helheten), og hvis jeg forstår det rett, omfatter dette kun det som er bunkret i Norge. Ved den stadig økende aktiviteten utenfor eget område er tallene sannsynligvis betydelig høyere. Et av de mange påtrengende spørsmålene blir dermed: Er norsk oljeboring spesielt viktig for å holde krigsmaskineriet gående? Mitt vesterålske småbruks- og kystfiskerhjerte blir rasende ved tanken på at så er tilfelle.

Menneskelig sikkerhet

LES OGSÅ  Færre skogbranner med beiting og kontrollert lyngbrenning

Vår klode, unik og vakker, er hjem for alt liv vi kjenner om. Den trenger akutt omsorg og et sterkt forsvar – men annerledes enn militært. Norge var foregangsland sammen med Canada når det gjalt utvikling av begrepet menneskelig sikkerhet (Lysøen-erklæringen av 19989). Blant de store truslene for menneskelig sikkerhet er ødeleggelse av det fysiske miljø: luft, jord og vannforurensing, utarming av grunnvannressursene, avskoging, forørkning, biodiversitetstap, atomvinter, asfaltering av matjord, uforutsigbarhet… Forskerne diskuterer hvor vendepunktet er, tidspunktet der ingen vei tilbake er mulig. Mange synes ikke å ha forstått rekkevidden av miljøskadene eller hvor mye det haster for å endre kurs. Krangelen fortsetter om hvem som skal være på fjerde eller femte dekk på Titanic.

Virkninger av endret klima

Ikke bare hos oss, men over hele kloden, merkes virkninger av et endret klima. Naturkatastrofene blir mer dramatiske og uforutsigbare. Klima- og miljøutfordringene må snarest defineres som en felles trussel mot menneskeheten. De helsemessige konsekvensene av militær industri, militær aktivitet og krig har ikke i tilstrekkelig grad fått verdens oppmerksomhet. Et stort ansvar hviler på oss alle, ikke minst medlemslandene i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyrået.

Atomvåpen og -energi

Den australske barnelegen Helen Caldicott10 (f. 1938) er en av verdens fremste eksperter på helseeffekten av atomvåpen og atomenergi. Hun uttalte nylig at hun overhodet ikke kommer til orde verken i relevante politiske miljøer eller i dominerende medier. Hvor mye kreft og misdannelser har egentlig sin bakgrunn i militær aktivitet? Den aller verst tenkelige katastrofen er selvfølgelig en fullskala atomkrig som vil gjøre kloden helt eller delvis uproduktiv og ubeboelig. Alle som har vært i Hiroshima i august, når japanske anti-atomvåpenorganisasjoner har sin store årskonferanse, har fått god innsikt i miljøkonsekvensene av atomidustrien, vil ha uroen sittende i kroppen for alltid. Bekymringen dreier seg om alle verdens nesten-/småulykker, om jord og vann som er blitt totalt ødelagt av uranutvinning, atomproduksjon, lekkasje fra lagring, fra atomvåpen og reaktorer som er mistet i havet og fra strålingsfare på alle de kjente teststedene og ulykkesstedene. Navn som Semipalatinsk, Hiroshima, Nagasaki, Chernobyl, Fukushima, Marshalløyene og Nevadaørkenen inngir frykt. Vi må rett og slett satse all kompetanse og ressurser på å få snudd denne utviklinga. Det vil være en krevende og verdsatt oppgave også for militæret om de tar de relle truslene mot vår sikkerhet ad notam.

Militære våpensystemer er energiineffektive, forurensende og karbon-utslippsintensive. Vi trenger ikke bare realistiske kostnadsoverslag over hva F-35 koster sammenliknet med F-16, eller Poseidon sammenliknet med Orionflyene, men vi trenger også å få mer informasjon om miljøkostnadene. Forsvarssektorens årlige miljø- og klimaregnskap gjelder blant annet avfall, energi- og vannforbruk, akutte utslipp, kjemikalier, og deponerte tungmetaller i skyte- og øvingsfelt, samt utslipp til luft av drivhusgasser og andre lokale og regionale forurensende gasser og stoffer. Selv Forsvarets forskningsinstitutt er bekymret for kjemikalieforbruket og innser de metodiske utfordringer blant annet forbundet med å få oversikt over utslipp av fluorholdige gasser som benyttes blant annet i et økende antall radarinstallasjoner.11

Militærindustrien

I tillegg til at det norske miljøregnskapet må forbedres, trengs det full oversikt over norsk militærindustris mineral-, energi- og øvrig ressursbruk til produksjon, testing, lagring og transport av våpen og ammunisjon. Ifølge forsvarsministeren er 5 000 mennesker involvert i militærindustrien, og regjeringa ønsker å videreutvikle den. Militærindustrien og de som tjener på våpenproduksjon og -salg i begge ender av prosessen legalt og illegalt ønsker selvsagt ingen innsikt og innblanding i sin lukrative forretningsvirksomhet.

Hvis vi deler inn arbeidslivet i tre ulike kategorier nyttige, tåpelige og farlige jobber er det vel ønskelig å redusere både unyttig og farlig produksjon og forbruk for å få kapasitet til å gjøre de nyttige og nødvendige jobbene. Militærindustrien er klart i kategorien farlige jobber. Den forbruker store mengder naturressurser, og produktene som lages, har en enorm destruktiv og dødelig kraft, ikke bare på utpekte mål, men mye bredere. Hvem er tjent med dette? Er våpen- og ammunisjonsproduksjon og -salg kapitalismens fremste fanebærer og største pilar? Trenger vi et unisont norsk nei til krigsindustrien? Er det på tide at våre vitenskapsfolk tas i ed slik legene gjør med sin hippokratisk ed: Først, ikke gjør skade?

Miljøkostnader

Vi trenger fullstendige data for militærindustriens miljøkostnader. Dessuten trenger vi å få regnskap over energibruk og forurensing ved norsk militær aktivitet utenfor landet, og andre lands/NATOs energibruk og forurensning ved lagring av militært materiell i Norge og på baser og ved de stadig større og hyppigere militærøvelser på norsk jord.

LES OGSÅ  Fører kjøttspising til global oppvarming?

I tillegg kommer behovet for et skikkelig internasjonalt militært miljøregnskap, noe det så langt har vist seg å være manglende politisk vilje til blant ledende FN-medlemsland.

Krigsmaskineriet har mange typer kostnader i tillegg til direkte miljøkostnader. Militærets ressursbruk til opprustning og krigføring fratar det globale samfunn midler som sårt trengs til klima- og miljøtiltak og til å dekke fundamentale behov for mat og vann blant verdens fattige. Dette skjer til tross for at FN-pakten fra 24. oktober 1945 i paragraf 2612 slår fast at man ikke må ta ressurser fra økonomisk og sosial utvikling til militære formål.

Økonomiske kostnader

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI13 brukte verden i 2009–2016 cirka 1 700 milliarder dollar til militære formål per år – hvilket tilsvarer cirka 615 regulære FN-budsjetter. Hvordan kan man forvente at FN skal gjøre jobben når pengene går til krigsferd i stedet for velferd? 10 prosent av disse midlene vil nå langt for å kunne realisere de to svært viktige beslutningene som ble gjort i FN i 2015: Klimaavtalen i Paris og FNs Utviklingsplan14 (2016–2030) med 17 bærekraftsmål. De 100 milliardene dollar per år som Det grønne klimafondet har bedt om for 2015–2018,15 er mindre enn én prosent av militærbudsjettet. International Peace Bureau16 har foreslått – så langt uten suksess – at 10 prosent av hvert lands militærutgifter skal reduseres per år i de 15 årene som Handlingsplanen gjelder og at disse midlene skal øremerkes realisering av bærekraftsmålene. Det eneste landet som har tatt opp denne hansken, er Kasakhstan,17 som sammen med SIPRI høsten 2016 foreslo i FN en én prosent reduksjon i alle lands militærutgifter.

Reelle trusler mot vår sikkerhet

Det er naivt å tro at verdens store utfordringer, det være seg klima- og miljøkrisen, atomtrusselen eller det hurtig økende gapet mellom fattig og rik, kan løses med militærmakt. Derfor er det viktig å diskutere de reelle truslene mot vår sikkerhet. Hvordan kan vi sikre gode bo- og levevilkår i byene og på den ytterste øy, at maten vi spiser og gir til våre barn og barnebarn er sunn, at drikkevann, havet, lufta og jorda ikke blir forurenset, farlig og uproduktiv?

Et hovedanliggende for fredsbevegelsen er å fremme alternativer til den militære sikkerhetstenkningen. Fredsbevegelsen må bli sterkere og mer samkjørt og bør – både nasjonalt og internasjonalt – samarbeide med miljø-, kvinne- og fagbevegelsen. Istedenfor en totalt overdimensjonert bruk av ressurser på det militæret må vi:

bruke ressurser på å få til en nedskalering av den aktuelle spenningssituasjonen,

bremse den vanvittige rustningsspiralen som i stor grad er resultat av NATOs påbud om to prosents økning av militærbudsjettene og store lands opprustning

fjerne subsidiene til militærindustrien, eller rettere sagt til krigsindustrien, og konvertere den til sivil og miljørettet industri.

International Peace Bureau organiserte høsten 2016 en større nedrustningskongress i Berlin med tittelen ”Disarm! For a climate of peace”16 og utarbeidet i den sammenheng en egen handlingsplan som kan være til nytte også her. Vi gledet oss over den store deltakelsen på kongressen også ut over fredsbevegelsen. Ikke minst var den internasjonale fagbevegelsen prominent til stede uten å ta opp betydningen av jobber i militæret, noe de ofte har gjort før. Jeg spurte lederen av UNIO internsjonalt om hva som hadde beveget dem til å gå inn i et nært samarbeid, og svaret var enkelt: miljø. De hadde forstått at planeten er i fare og at de må sette i verk nye tiltak. Lederen for Internasjonal handelskonføderasjonen18 i Europa (ITUC) sa enkelt og brutalt: ”Det finnes ingen jobber på en øde planet”.

Nytenkning

Vi må tenke radikalt nytt når det gjelder produksjon og forbruk. Hvordan ønsker vi å bruke verdens ressurser? Vi må gå mot det gamle mottoet fra romertida som fortsatt lever i beste velgående: ”Hvis du ønsker fred, må du forberede deg på krig.” I stedet må vi forberede og dyrke fred, slik vi dyrker de vakreste orkideer eller flotteste frukttrær eller rett og slett driver småbruk og slik fremmer vår matsikkerhet. Det tar tid, tålmodighet og innsikt å skape rette betingelser for dyrking av jorda, ikke minst i et geografisk, klimatisk og topografisk utfordende land som Norge. Derimot tar det ikke langt tid å hogge ned et tre eller slippe en bombe. Det krever verken spesiell kunnskap, behov for mening i tilværelsen eller skaperglede.

LES OGSÅ  Tenke kosmisk, handle globalt og spise lokalt

Krig – en uakseptabel løsning

Krig er gammeldags og hører hjemme på historiens skraphaug. Man kan ikke legitimere krig, verken ved å kalle den hellig eller rettferdig. Kun militærindustrien og våpenhandlerne tjener på krig. Krig og nød har tvunget godt over 60 millioner mennesker på flukt ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Dette er en tragedie for dem som flykter og en mulig destabiliserende situasjon for de fleste mottakersamfunn. NATOs utenom-området-kriger, som Norge har deltatt og deltar i, har bidratt sterkt til å ødelegge det ene muslimske landet etter det andre. NATO har for lengst utspilt sin rolle som forsvarspakt og er i stedet blitt en enorm angreps- og krigsmaskin som burde vært lagt ned da Warsawa-pakten offisielt ble oppløst i 1991.

Norge har tradisjonelt forstått at vår sikkerhet er avhengig av at vi sees på som et fredelig og vennligsinnet land og er en del av et sterkt FN. Nå skal vi i stedet ”vise muskler” med ambisjoner om å være så militært sterke at vi skal kunne stå opp mot en stor nabo, samtidig som vi gjør oss mer avhengig av USA. Hvor enfoldig kan man bli? I stedet for å ruste opp må fredsarbeid i overensstemmelse med FN-pakten være et humanistisk imperativ for norsk sikkerhetspolitikk.

Arbeidsplasser

Ingen trenger å være redd for å bli arbeidsløs selv om militærindustrien reduseres og omlegges. Ifølge nyere rapporter blant annet av Robert Pollin and Heidi Garrett-Peltier of the Political Economy Research Institute University of Massachusetts, Amherst, USA, er en gjennomsnittlig jobb i militærindustrien 2–3 ganger dyrere enn i det sivile. Dessuten trengs kloke hoder og mye arbeid i mange tiår framover for å bli kvitt eksisterende våpen og å rense opp i giftig og farlig avfall. Hjernekapasiteten som er bundet opp i militærindustrien, kan brukes til å løse sivile oppgaver, ikke minst å utvikle de alternative energikildene vi må få på plass for rett å sikre vår overlevelse.

Vårt livsgrunnlag

Forsvarets forskningsinstitutt sier det så fint selv i sin siste miljørapport:19 “En fullstendig forståelse av “forsvar” må også inkludere forsvar og forvaltning av økosystemer og ressursgrunnlag. Denne sammenhengen gjør seg gjeldende både direkte som et forsvar av livsgrunnlaget for alle arter og indirekte i form av en sammenheng mellom ødelagte eller overbelastede økosystemer og konflikt”. Forskjellen i synspunkter mellom det militære og fredsfolket er at førstnevnte sier de må veie dette mot de militære utfordringene. For oss andre er det ikke grensene som står på spill – men menneskeheten og dets livsmuligheter.


Om artikkelforfatteren

Ingeborg Breines (f. 1945) er født i Vesterålen og har humanistisk utdanningsbakgrunn: cand.philol. med fagene fransk litteratur, kunsthistorie og idéhistorie fra Universitetet i Oslo (1961–64) og master of arts i filosofi fra Universitetet i Nantes (1973–74). Hun pendler for tida mellom Sigerfjord, Oslo og møter ”ute i verden”. Breines er pensjonert fra UNESCO og bruker det meste av sin tid på verv i fredsbevegelsen. Hun har nylig gått av som med-president i verdens eldste fungerende fredsorganisasjon, International Peace Bureau (IPB), som mottok Nobels fredspris i 1910 og har hovedkontor i Genève. Breines er nå rådgiver for IPB, for the Permanent Secretariat of Nobel Peace Laureates20 og Academic University for non-violence and human rights i Beirut.21 Hun sitter også i styret for FN-sambandet, ForUM for utvikling og miljø og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF), Norge.

Breines har skrevet en rekke artikler, initiert og redigert bøker, utviklet informasjons- og undervisningsmateriell, redigert tidsskrift, holdt foredrag og kurs, ledet møter og organisert konferanser. E-post: i.breines@gmail.com


Kilder:

1.  http://www.ipb.org/

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Our_Common_Future

3.  https://no.wikipedia.org/wiki/Rio-konferansen

4.  https://no.wikipedia.org/wiki/Kyoto-avtalen

5.  http://www.globalis.no/Avtaler/Parisavtalen

6.  https://forsvaret.no/aktuelt/ny-langtidsplan-for-forsvaret

7.  Statsbudsjett 2017: Elbil blir enda mer gunstig. http://www.tv2.no/a/8778490/

8.  Sendmayer SA. NATO strategy and out-of-area operations. Fort Leavenworth, Kansas, 2010. https://www.hsdl.org/?view&did=713508

9.  Institutt for forsvarsstudier. https://forsvaret.no/ifs/Publikasjoner/ifs-insights-kronologisk-(2010-)/hilde_osthagen_canada-og-norge

10.  https://en.wikipedia.org/wiki/Helen_Caldicott

11.  Lorincz T. Demilitarization for deep decarbonization. Genève: International Peace Bureau 2014. http://www.demilitarize.org/wp-content/uploads/2014/12/Green_Booklet_working_paper_17.09.2014.pdf?54d2b0 http://www.ffi.no/no/Search/sider/results.aspx?k=fluorider#Default=%7B%22k%22%3A%22fluorider%22%2C%22r%22%3A%5B%7B%22n%22%3A%22FFIType%22%2C%22t%22%3A%5B%22%5C%22ǂǂ526170706f72746572%5C%22%22%5D%2C%22o%22%3A%22and%22%2C%22k%22%3Afalse%2C%22m%22%3Anull%7D%5D%7D

12.  https://snl.no/FN-pakten

13.  https://www.sipri.org/media/press-release/2017/world-military-spending-increases-usa-and-europe

14.  http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal

15.  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klima-fondet/id2461709/

16.  https://www.ipb2016.berlin/rust-ned-for-et-fredelig-klima-referat-fra-ipbs-kongress-2016/

17.  https://en.wikipedia.org/wiki/Kazakhstan#Military

18.  http://www.ituc-csi.org

19.  http://docplayer.me/19994656-Miljorapport-vi-tar-vare-pa-miljoet.html

20.  http://www.nobelforpeace-summits.org/permanent-secretariat/

21.  http://cpnn-world.org/cgi-bin/read/articlepage.cgi?ViewArticle=1434


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner