Skip to main content

Alarmerende mye miljøgift i blodet hos norske barn

Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne.

Dette kan føre til alvorlige helseskader. Temaet er tatt opp i en artikkel skrevet av en gruppe leger i Tidsskrift for Den norske legeforening 30. september 2024.

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Slike stoffer er vanskelig å nedbryte og akkumuleres derfor i miljøet, derav tilnavnet ”evige kjemikalier” eller ”evighetskjemikalier”.

Den viktigste PFAS-kilden hos norske barn er maten vi spiser.

PFAS er knyttet til en rekke helseplager

PFAS-forbindelser forstyrrer effektene av naturlige hormoner og påvirker stoffskiftet negativt. De er satt i forbindelse med

  • redusert fertilitet hos begge kjønn
  • astma
  • høye nivå av total- og LDL-kolesterol
  • høyt blodtrykk samt fedme hos barn og voksne

Hos nyfødte er økt PFAS-konsentrasjon koblet med dårligere grovmotorisk utvikling. Det er en markør for redusert kognitiv funksjon senere i livet. Tarmfloraen til spedbarn kan påvirkes ugunstig, og eksponering i morsmelk er assosiert med AD/HD hos jenter.

helseogkropp.no - pulsetto vagusnervestimulator

PFAS-effekter på stoffskiftet og fettstoffskiftet er godt undersøkt både i studier av dyr og mennesker. Flere studier er nødvendig for å avklare i hvor stor grad PFAS-forbindelser bidrar til utvikling av ulike sykdommer.


Konsentrasjon hos barn som overskrider grenseverdien for voksne

Ifølge artikkelforfatterne er det bekymringsfullt at så mange norske barn har PFAS-konsentrasjoner i blod som er høyere enn den europeiske anbefalte grenseverdien for voksne. Norge har ingen industri som produserer slike forbindelser, og drikkevannet har generelt lave konsentrasjoner.

LES OGSÅ  Sprøytemidler og kreftrisiko

Den viktigste PFAS-kilden hos norske barn er dermed maten vi spiser.

Vår kommentar:

Vi deler disse legenes bekymring for høye PFAS-nivåer hos norske barn. Dette er en viktig problemstilling å følge opp i forskning. Det må også arbeides med tiltak for å få nivåene ned, både i mennesker, dyr og miljøet. Det bør også avklares hva den enkelte kan gjøre for å få redusert sitt nivå av PFAS. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?