Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne.

Dette kan føre til alvorlige helseskader. Temaet er tatt opp i en artikkel skrevet av en gruppe leger i Tidsskrift for Den norske legeforening 30. september 2024.

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Slike stoffer er vanskelig å nedbryte og akkumuleres derfor i miljøet, derav tilnavnet ”evige kjemikalier” eller ”evighetskjemikalier”.

PFAS er knyttet til en rekke helseplager

PFAS-forbindelser forstyrrer effektene av naturlige hormoner og påvirker stoffskiftet negativt. De er satt i forbindelse med

• redusert fertilitet hos begge kjønn
• astma
• høye nivå av total- og LDL-kolesterol
• høyt blodtrykk samt fedme hos barn og voksne

Hos nyfødte er økt PFAS-konsentrasjon koblet med dårligere grovmotorisk utvikling. Det er en markør for redusert kognitiv funksjon senere i livet. Tarmfloraen til spedbarn kan påvirkes ugunstig, og eksponering i morsmelk er assosiert med AD/HD hos jenter.

PFAS-effekter på stoffskiftet og fettstoffskiftet er godt undersøkt både i studier av dyr og mennesker. Flere studier er nødvendig for å avklare i hvor stor grad PFAS-forbindelser bidrar til utvikling av ulike sykdommer.

Konsentrasjon hos barn som overskrider grenseverdien for voksne

Ifølge artikkelforfatterne er det bekymringsfullt at så mange norske barn har PFAS-konsentrasjoner i blod som er høyere enn den europeiske anbefalte grenseverdien for voksne. Norge har ingen industri som produserer slike forbindelser, og drikkevannet har generelt lave konsentrasjoner.

Den viktigste PFAS-kilden hos norske barn er dermed maten vi spiser.

Vår kommentar:

Vi deler disse legenes bekymring for høye PFAS-nivåer hos norske barn. Dette er en viktig problemstilling å følge opp i forskning. Det må også arbeides med tiltak for å få nivåene ned, både i mennesker, dyr og miljøet. Det bør også avklares hva den enkelte kan gjøre for å få redusert sitt nivå av PFAS. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet

• 
  Ftalater i kosmetikk, leker og matbeholdere øker premature fødsler
• 
  Ftalater og diabetes
• 
  Kan autisme og AD/HD kobles til miljøforurensninger?
• 
  Kjemikalier i plast og overvekt
• 
  Miljøgifter knyttes til inflammasjon og depresjon
• 
  Norske barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen
• 
  ”Evighetskjemikalier” går fra mor til foster og kan påvirke utviklingen