Miljøgifter i silikonproteser indikerer miljøgifter i kroppen

En norsk pilotstudie viser at måling av miljøgifter i silikonproteser kan brukes som mål for eksponering for miljøfarlige stoffer. Forskerne målte konsentrasjonen av miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte pesticider (bl.a. DDT) og bromerte difenyletere (BDE) i proteser som ble fjernet fra 22 pasienter. Etter at en protese er blir satt inn, når gradvis konsentrasjonen av disse hydrofobe (”vannavstøtende”), ikke-ioniserende forbindelsene i protesene en likevekt med nivåene av de samme stoffene i kroppen. Verdiene som ble målt i de brukte silikonprotesene, var i samsvar med Folkehelseinstituttets målinger av miljøgiftkonsentrasjoner i melk og blodserum fra norske kvinner de siste ti åra.

Analyser av innholdet i to proteser fra samme pasient viste sterkt samsvar mellom målingene. Dette tyder på at konsentrasjonen av kjemikalier er i likevekt i hele kroppen. Det ble også funnet økende innhold av miljøgifter i protesene med pasientenes økende alder. Dette stemmer overens med tilsvarende funn i andre studier i Norge. Forskerne mener at brukte silikonproteser kan brukes for å måle eierens eksponering for miljøgifter. Tilgjengeligheten av proteser som biprodukt fra kosmetisk kirurgi er økende og verdensomspennende. I stedet for å se på brukte proteser som avfall, mener forskerne man at de bør registrere og lagres til seinere bruk. IM

Kilde:

Allan I, Roald HE. Miljøgifter i silikonproteser som mål på miljøgifter i kroppen. Tidsskrift for Den norske legeforening 2014; 134: 21. http://tidsskriftet.no/article/3120516/