En representativ studie fant sammenhenger mellom miljøgifter, inflammasjon og depressive symptomer.

I en representativ studie fra USA publisert i JAMA Network Open 3. juli har forskerne undersøkt dette temaet hos over 3400 voksne. For deltakerne forelå det data om innhold av 62 miljøgifter i blod- eller urinprøver. Dataene ble sammenholdt med depressive symptomer.

Menn og yngre var mer utsatt for påvirkninger av miljøgifter enn kvinner og eldre.

Fant sammenhenger mellom miljøgifter og depresjon

Det viste seg at innhold av 27 miljøgifter korrelerte med graden av depressive symptomer. Systemisk inflammasjon (betennelse) så ut til å regulere en viss andel av disse sammenhengene.

Dette kan tolkes som om miljøgifter kan gi inflammasjon, som igjen kan gi depressive symptomer.

Forøvrig var menn og yngre mer utsatt for påvirkninger av miljøgifter enn kvinner og eldre.

Vår kommentar:

Denne studien kaster lys over et viktig tema av stor samfunnsmessig betydning. Forskning har vist at miljøgifter påvirker oss negativt på en rekke måter, men vi vet fortsatt ikke hvordan hvert enkelt stoff påvirker oss eller hvordan ulike kombinasjoner av miljøgifter gjør det.

Den nye studien føyer seg inn i forståelsen av hvordan miljøgifter kan påvirke psyken vår og har også klare implikasjoner for hvordan for eksempel depressive symptomer/depresjon bør angripes, nemlig årsaksrettet.

Miljøgifter hører med blant mulige årsaker til slike plager, og redusert eksponering og avgiftning er derfor en logisk konsekvens der nivåene er høye. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Norske barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen
Barns utvikling hemmes av miljøgifter
Miljøgifter og helse
Beskytt deg mot miljøgifter
Ny interessegruppe for miljøgifter og folkehelse

Vår tidsoppfatning kan påvirke hvor raskt vi helbredes

Vår forståelse av at abstrakte psykologiske prosesser, som oppfatningen av tid, kan påvirke tempoet for egen helbred.

Dette kommer fram i en studie publisert i Scientific Reports 17. desember. I eksperimentet brukte forskerne kopping, en teknikk som har vært brukt i tusenvis av år i Kina og det gamle Egypt for blant annet å behandle smerte og ulike sykdommer.

Tiden det tar å komme seg etter en skade

Når koppene plasseres på kroppen, ”suger” vakuumet huden inn i koppene. Dette bryter kapillærene i området og forårsaker en blodblemme som noen ganger varer i flere timer, og som vises som et rødt merke på huden.

Forskerne ønsket å undersøke hvor raskt deltakerne ville komme seg fra denne kontrollerte ”skaden” og etter 28 minutter.

Manipulerte følelsen av tid

Hver av de 33 deltakerne gjennomgikk prosessen tre ganger på forskjellige dager. Hver gang plasserte en forsker et koppeglass med en diameter på litt under 4 cm på deltakerens arm i omtrent et halvt minutt. Forskeren fotograferte deretter det røde merket umiddelbart etter å ha fjernet koppen og igjen 28 minutter senere.

I løpet av de 28 minuttene av hver fase av eksperimentet spilte deltakerne Tetris på en datamaskin med en liten klokke ved siden av. Forskerne informerte ikke deltakerne om at de manipulerte følelsen av tid.

Hver deltaker opplevde de ulike tidsforholdene på en forskjellig måte.

I ett tilfelle beveget klokken ved siden av datamaskinen seg med dobbelt så høy hastighet, noe som fikk deltakeren til å tro at det hadde gått 56 minutter. I en annen gikk klokken på halvparten av normal hastighet, så deltakeren trodde at bare 14 minutter var gått.

I et tredje tilfelle ble ikke klokken manipulert, og deltakerne visste at det faktisk hadde gått 28 minutter. Hver deltaker opplevde de ulike tidsforholdene på en forskjellig måte.

Dommerne visste ikke at klokken var tuklet med

Da 25 dommere som var uvitende om eksperimentets tilstand, sammenliknet bildene av sårets tilstand umiddelbart etter fjerning av koppeglasset, ble de bedt om å rangere tilhelingen på en skala fra 1 til 10. Hvor 10 var ”fullstendig helbredet”. Forskjellene de fant mellom de ulike tidsforholdene, var tydelige.

I eksperimentet der deltakeren trodde det bare var gått 14 minutter, viste bare fem deltakere nesten fullstendig helbredelse, og gjennomsnittlig tilheling fikk skåren 6,17.

Når tiden ikke ble manipulert, nådde åtte deltakere nesten fullstendig helbredelse og en gjennomsnittlig helbredelsesrate på 6,43.

I tredje tidstilstand, der deltakerne trodde det hadde gått 56 minutter, oppnådde 11 av dem nesten fullstendig helbredelse (det røde merket forsvant nesten helt), noe som resulterte i en gjennomsnittlig vurdering på 7,3.

Sammenhengen mellom oppfattet tid og helbred

Alt i alt var varigheten av sårets tilheling avhengig av hvilken tid deltakerne oppfattet. Forskerne mener at disse resultatene bidrar til forståelsen av at abstrakte psykologiske prosesser, for eksempel de som styrer hvordan vi oppfatter tidens gang, kan ha en betydelig innvirkning på fysiske helseutfall.

Saken er omtalt i The Epoch Times 26. juli.

Vår kommentar:

Dette er en interessant og ny innfallsvinkel til hvordan psykologiske faktorer påvirker helbredelse. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Dårligere sårtilheling hos deprimerte
Honning mot sårinfeksjoner
Sukker og magesår