Skip to main content

Miljøkonsekvenser av smarttelefoner

I 2007 hadde relativt få en smarttelefon. Bare ti år seinere hadde en stor andel av befolkningen en slik telefon. Globalt har to av tre personer i alderen 18 til 35 år en smarttelefon. På ti år har mer enn sju milliarder smarttelefoner blitt produsert.1 Hva er kostnadene for miljøet av dette?

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

I 2007 var det bare solgt 120 millioner smarttelefoner på verdensbasis, mens markedet hadde vokst til 1,4 milliarder i 2016. Denne massive økningen er primært drevet av to faktorer. For det første oppgraderer brukerne stadig vekk telefonene med flere og nye funksjoner. Etter hvert blir telefonene for fulle, og brukerne må kjøpe nye med større kapasitet. For det andre bygger produsentene telefoner som skal hindre forbrukerne i å gjøre enkle reparasjoner. Konsekvensen blir kort levetid og jevnt økende etterspørsel etter nye telefoner. Ifølge en rapport fra Greenpeace er konsekvensene av dette enorme for miljøet, og denne utviklingen bør ikke fortsette.1

Produksjonen av smarttelefoner krever utvinning av 60 grunnstoffer, inkludert sølv, kobolt og gull, og denne utvinninga skader planeten og bidrar til å tømme reservene av disse grunnstoffene. Globale lagre av indium nærmer seg raskt uttømming. Plastvesker til telefoner er dessuten lagd av olje, hvor produksjonstoppen for lengst er nådd.

LES OGSÅ  Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Den korte levetiden til smarttelefoner betyr store mengder elektronisk avfall, og de dyrebare ressursene de inneholder, deponeres på fyllplasser.

Siden 2007 har produksjonen av smarttelefoner brukt en energimengde på 968 TWh (se figur). Dette tilsvarer omlag ett års strømforsyning for hele India eller omkring ni ganger det årlige, norske elektrisitetsforbruket. Mesteparten av produksjonen skjer i Asia, som bruker kull til å generere elektrisitet. Effektiviteten er lav (typisk omkring 33 prosent med mindre varmen i kjølevannet brukes til oppvarming av boliger). I tillegg til varmeforurensningen bidrar kullkraftverk blant annet til store utslipp av CO2, en rekke tungmetaller, radioaktive stoffer og fluor.

Arbeidstakere i elektronikkfabrikker eksponeres for helseskadelige kjemikaler. De hevder blant annet at dette har bidratt til livstruende sykdommer som kreft.

I rapporten foreslås det å innføre en ny forretningsmodell, der produsenter av smarttelefoner tar hensyn til effekten på planeten av deres populære teknologiske produkter. I tillegg bør produsentene ta hensyn til forbrukernes ønske om å redusere hastigheten de må kjøpe nye telefoner. Produktene kan produseres slik at de varer lenger, i tillegg til å være lette å reparere og oppgradere. De kan også lages av komponenter og materialer som lett kan brukes om igjen i nye telefoner. Produksjonen kan eliminere bruken av skadelige kjemikalier og kan skje ved hjelp av fornybar energi. Kort og godt kan mobilprodusentene rydde opp etter seg, dersom de ønsker det. Dette kan lovfestes både av hensyn til miljøet og de menneskene som lager telefonene.

Avrunding

Det er lett å være enig med Greenpeace i at noe må gjøres, og deres forslag for å redusere negative effekter på miljøet og arbeidere er konstruktive. I tillegg til dette kommer negative konsekvenser av strålingen fra selve mobiltelefonene på planter, dyr og mennesker. Det finnes allerede teknologi som kan redusere stråling fra smarttelefonene, og det er mulig å bygge inn slik beskyttelse i nye telefoner.

LES OGSÅ  Spytt som indikator for bivirkninger av mobilstråling

Det kan også tenkes at man kan finne fram til frekvenser som ikke virker belastende på alt liv. Dette er fullt mulig, all den tid stråling både kan være styrkende og svekkende, avhengig av frekvens og en rekke andre parametere. Energimedisinsk behandling som mikrostrømterapi benytter frekvenser som er gunstige for kroppen. Det er fullt mulig for mobilprodusentene å iverksette alle slike tiltak på en gang, slik at de i framtiden lager mer varige produkter med minimale konsekvenser for miljøet samtidig som produktene ikke er helsemessig belastende i bruk. Dersom dette ikke blir gjort, forutser vi at dagens teknologi om noen år med nødvendighet vil måtte byttes ut fordi det tvinger seg fram en erkjennelse av den rett og slett er helseskadelig. Dette er allerede i dag underbygget av omfattende dokumentasjon,2 selv om det som en uthalingstaktikk fra ulike hold stadig ropes på mer forskning før man eventuelt endrer kurs.

Ingen bestrider at smarttelefonene er kommet for å bli. Produksjonens negative konsekvenser for miljøet og arbeiderne og stadig utskifting av modeller er imidlertid store, og strålingen har utvilsomt negative konsekvenser. Alt dette er det mulig å gjøre noe med.

Miljøkonsekvenser av smarttelefoner / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Antall produserte smarttelefoner (millioner).

 Miljøkonsekvenser av smarttelefoner / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Energimessig fotavtrykk av smartelefoner siden 2007

Kilder:

1. Jardim E. From smart to senseless: The global impact of 10 years of smartphones. Washington, D.C.: Greenpeace Inc., 2017.

http://www.greenpeace.org/usa/wp-content/uploads/2017/03/FINAL-10YearsSmartphones-Report-Design-230217-Digital.pdf

2.Sage C, Carpenter DO, red. The BioInitiative Report 2012. A rationale for a biologically-based public exposure standard for electromagnetic fields (ELF and RF), 2012. http://www.bioinitiative.org/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner