Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Miljøpartiet De Grønne på Tinget?

Miljøpartiet De Grønne på Tinget?

I høst er det stortingsvalg, og mediene har denne gangen gitt relativt mye spalteplass til minipartiet Miljøpartiet De Grønne (MDG). Fire uker før valgdagen 9. september publiserte InFact/VG en meningsmåling1 som viser at partiet ligger like under sperregrensa på 4 prosent. Kommer partiet over denne, kan MDG få 5-10 mandater på Stortinget. Vi har sett nærmere på hvilke hjertesaker to av deres fremste talspersoner framhever i valgkampen.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     

InFact/VGs måling viser at De Grønne har økt med 0,9 prosent siden forrige måling og nå har dobbelt så mange tilhengere som Rødt (1,9 prosent) og bare 0,5 prosentpoeng bak SVs 4,3. Hva kan årsaken til denne framgangen være, og hvilken betydning kan stortingsdeltakelse få for norsk politikk i åra framover?

Vi har bedt to av partiets mest profilerte medlemmer fortelle hvilke saker de brenner mest for å begrunne hvordan de kan påvirke de andre partiene på Stortinget, dersom de blir representert.

Biolog Rasmus Hansson (f. 1954), du er førstekandidat til Stortinget i Oslo. Kan du kort fortelle hvilke saker du kommer til å fremme, dersom du blir valgt?

Annonse:

— Miljøpartiet De Grønne går til valg på en politikk som setter miljøet og livsgrunnlaget i sentrum. Selv om vi er engasjert i mange saker, er vi tydelige på at vi vil prioritere å få gjennomslag for miljøsakene. Vi lover ikke gull, men grønne skoger. På Stortinget vil vi fremme saker som kan sette Norge på en bærekraftig kurs. Det vil få konsekvenser for både energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk og økonomisk politikk. Nylig lanserte vi et forslag om å starte arbeidet med et nytt klimaforlik som sørger for at Norge kutter klimagassutslippene i tråd med FNs anbefalinger.

Miljøpartiet føler seg ikke bundet til én politisk blokk langs høyre-venstre-aksen. I de fleste politiske sakene ligger dere imidlertid nærmere partier som SV, Rødt, Sp og KrF enn Høyre, FrP eller Arbeiderpartiet. Hvordan vil dere forholde dere dersom partiet kommer i en vippeposisjon mellom ”de rødgrønne” (Ap, SV, Sp) og koalisjonen til høyre (Høyre, FrP)?

— Vi vil støtte det regjeringsalternativet som gir mest gjennomslag for grønn politikk. For oss er det uaktuelt å binde oss til et av de store ”fossilpartiene” før vi vet hva vi får igjen for støtten. Verken Erna Solberg2 (H) eller Jens Stoltenberg3 (Ap) virker særlig interessert i å føre en offensiv miljøpolitikk. Derfor trenger vi et sterkt miljøparti som har mulighet til å legge press på regjeringa, uansett hvilken farge den har. Den eneste vi sier tydelig nei til, er en ”blå-blå” regjering der FrP tas inn i regjeringskontorene.

Hanna Marcussen (f. 1977), du er partiets talsperson og har reist landet rundt i forbindelse med valgkampen. Kan du fortelle leserne hvordan folk reagerer på deres budskap og hvordan oppslutningen har vært i valgkampen?

– Tilbakemeldingene fra folk har vært overraskende positive, enten jeg har møtt dem i Oslo sentrum, i små kystkommuner i Rogaland eller i Lofoten. De fleste er lei av politikere som går rundt grøten i miljø- og klimaspørsmål, og mange lar seg engasjere av at det nå finnes et grønt alternativ som har en reell mulighet til å bryte sperregrensa og få stortingsmandater fra hele landet. Hittil har valgkampen ført til et skred av innmeldinger og nye aktivister som vil gjøre en jobb for partiet de siste ukene fram mot valget.

Hvilke saker er folk mest opptatt av, og i hvilken grad sammenfaller det med de sakene MDG brenner for?

– Nesten alle er opptatt av de nære spørsmålene som betyr noe for deres dagligliv. Helse, skole, omsorg, kollektivtransport og arbeidsliv er viktig for de fleste, og det er også viktige saker for oss. Samtidig opplever vi at stadig flere ønsker seg et parti som også løfter blikket og tar de enda mer grunnleggende utfordringene på alvor. I 2009 mente opp mot 20 prosent av befolkningen at miljø var den viktigste saken. Vi tror at en god del av disse vil vurdere å stemme på oss i år.

Kan dere kort oppsummere hvorfor dere anbefaler velgerne ikke å være trofaste mot sine gamle partier og i stedet gi sin stemme på MDG?

– Vi trenger et konsekvent miljøparti på Stortinget for å få til den kursendringa vi trenger. De som er opptatt av miljø, solidaritet og langsiktighet i politikken, har sett at dagens blokkdelte partisystem har bidratt til at miljøpolitikken har stått bom stille i mange år, til tross for at flere partier har gode intensjoner og gode enkeltutspill for miljøet. I tillegg er Miljøpartiet De Grønne det eneste partiet som stiller spørsmål ved dogmet om evig økonomisk vekst.

Forventningene er skrudd høyt foran valget. Hvordan vil dere håndtere et eventuelt nederlag, det vil si at ingen kandidater ender opp på Stortinget? Har dere et tidsperspektiv for når de sakene dere ønsker å fremme, uansett valgresultater kommer til å bli sentrale i norsk politikk?

– Vi har tro på at det er mulig å bryte sperregrensa på valgdagen, men har uansett et langsiktig perspektiv på arbeidet med å bygge en grønn politisk bevegelse i Norge. Vi har bidratt til å sette miljø på dagsordenen og har trukket de andre partiene, ikke minst SV, i grønnere retning. I tillegg har vi fått flere tusen medlemmer siden nyttår. Vi er ikke i tvil om at vi har en viktig rolle å spille i norsk politikk i framtiden. Det er bare å kaste et blikk ut i verden for å få det bekreftet. Vi har nesten 100 grønne søsterpartier og er verdens raskest voksende politiske bevegelse.

Da gjenstår det å ønske Miljøpartiet De Grønne et godt valg og at de sakene partiet ønsker å fremme, snart blir andre politikeres viktigste!


26 år som miniparti

Miljøpartiet De Grønne ble stiftet 8. mai 19874 i Oslo av en liten gjeng idealister som ønsket gjennomslag for en konsekvent, grønn politikk. Målet var å realisere et bærekraftig likevektssamfunn med økologisk matproduksjon basert på norske ressurser,  miljøvennlige produkter, transportsystemer og vedvarende energikilder som sol og biobrensel, samt energisparing ved hjelp av bedre drivstofføkonomi, overgang til hybrid- og elbiler, bygging av superisolerte boliger med innebygd varmeveksling og varmepumper. Dermed ville det bli mulig gradvis å fase ut all bruk av fossil energi (olje, kull, gass) og å eliminere alle kilder til forurensning i mat, vann, luft, klær, møbler og andre forbruksvarer.

Veksten i medlemsmassen gikk tregt blant annet fordi flere andre partier erklærte seg som ”miljøpartier”. Det var vanskelig å få seriøs medie-omtale, og ingen meningsmålinger inkluderte De Grønne eller andre småpartier; de ble gruppert sammen i kategorien ”andre”.

Partiet fikk utover 1990-tallet gradvis innpass i kommunestyrer rundt i landet og bygget opp politisk og organisatorisk erfaring. Mangeårig støtte fra filosofiprofessor Arne Næss (1912-2009) og fredsforsker Johan Galtung (f. 1930) i valgkamper lokalt og nasjonalt fikk tilsynelatende liten betydning; selv deltok jeg på 1980- og 1990-tallet i internasjonalt utvalg og møtte grønne politikere fra flere EU-land på møter i ulike land. Jeg stilte også på valglister på ”sikker” plass – dvs. slik at jeg ikke kom til å bli valgt. Mine ambisjoner var ikke å bli politiker, men å diskutere hvordan vi kan bidra til et bedre samfunn i økologisk likevekt og mer rettferdig fordeling av godene. Medlemmene av De Grønne var gode samtalepartnere, og partiet hadde mer karakter som en diskusjonsklubb enn et politisk parti.

Les mer på partiets hjemmeside: http://www.mdg.no


Partipolitisk uavhengig

Som ansvarlig for Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF) og Helsemagasinet har jeg trukket meg som medlem av MDG, og Helsemagasinet er partipolitisk uavhengig. Vi oppfordrer våre lesere til å stemme etter egen overbevisning og å jobbe for ”grønne saker” uansett hvilket parti de er medlem av eller stemmer på. Etter vår oppfatning er det nødvendig at synspunkter som er framtredende i den interne debatten særlig i De Grønne, SV og Rødt, men delvis også i Senterpartiet og KrF, får gjennomslag også i Ap, Høyre og FrP. Dette er nødvendig for at Norge skal kunne dempe de negative virkningene av vår industrielle livsstil på jordas klima og miljø, og dermed for framtidige generasjoners helse.

Her er en lenke til NRKs ”valgomat”, som kan fortelle deg hvilket politisk parti som ligger nærmest det du tror på: http://www.nrk.no/valg2013/valgomat/.

Kilder:

1.  De Grønne lukter på sperregrensen. De Grønne 12. august 2013; http://www.mdg.no/nyheter/de-gronne-lukter-pa-sperregrensen/

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Erna_Solberg

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Jens_Stoltenberg

4.  Aasland A. Ti år med Miljøpartiet De Grønne. Grønn Kontakt 1997; 4 (9): 1.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar