Skip to main content

Miljøvennlig friluftsliv

Herværende artikkel er skrevet av redaktør Ingunn Lund-Vang i Grevlingen,1 Medlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), gjengitt med tillatelse i redigert utgave.

Tekst Ingunn Lund-Vang     Tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock

Ingen andre nasjoner bruker så mye penger på friluftsliv og sport som Norge. Salget er sportsutstyr er nesten doblet siden 2007. Salget av sportsutstyr ble nesten doblet fra 2005 til 2015 til over 14 milliarder kroner.2 Turutstyr, turbekledning, teknisk tøy og ullundertøy økte mest ifølge tall fra sportsbransjen. Topputstyr er blant det mest populære, og her har salget gått rett til værs de siste åra. Salget er også økende av tradisjonelle produkter som telt, fiskeutstyr, ski og sykler.

I 2015 ble det solgt omkring 400 000 sykler, inkludert trehjulssykler og el-sykler, en liten nedgang fra 2014. For sistnevnte finnes ingen nøyaktige tall, men salget eksploderte i 2015 til 20 000 sykler. Mange butikker ble utsolgt og kunne solgt langt flere.

Utviklinga og spesialiseringa av nye produkter innen friluftsliv og sport har gått så raskt at forskere snakker om en utstyrsrevolusjon. Teknologisk utvikling har gitt produkter som pulsklokker, aktivitetsbånd, vinterløpesko og håndholdt GPS. De er vanlig i marka også, ikke bare på trendy treningssentre. Spesialisering av fritids- og sportsutstyr kan være en barriere for deltakelse både økonomisk og kunnskapsmessig. Selv om utstyret er bedre og mer funksjonelt, innebærer høye priser og komplisert teknologi en høy terskel for mange.

Unødvendige produkter?

Trenger vi virkelig alle disse nye produktene? Er ikke en god ullgenser like varm som et moderne plagg i isolerende, pustende og teknisk miljøskadelig materiale? Kart og kompass virker vel fortsatt?

Den største miljøutfordringa er overforbruk av klær, ifølge SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp, som står bak ”Klesrapport i Norge”.3 Nordmenn har i gjennomsnitt 359 klesplagg i skapet, og hvert femte plagg blir aldri brukt. Klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent utslippene fra 800 000 biler. Det betyr ifølge Framtiden i våre hender (FIVH) at miljøbelastningene fra klesforbruk er enormt store.4 Rapporten ”Friluftsliv og bærekraftig utvikling: en del av problemet eller en del av løsningen?”5 kartlegger samlet miljøbelastning fra norsk fritidsbruk kartlagt for første gang. Fokuset til miljøpolitikk og forskning har vært mer rettet mot hvordan vi lever i hverdagen og ikke så mye på om hvordan vi kan redusere miljøbelastningen på fritida. Ifølge rapporten står fritidsforbruket for en firedel av husholdningenes samlede energibruk, etter feriereiser og transport til hytta.

LES OGSÅ  Gir naturkontakt bedre helse?

Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet6 er cirka 4 prosent (200 000) flere nordmenn fysisk aktive i 2016 enn i 2009. Likevel oppfyller kun 3 av 10 nordmenn myndighetene anbefalinger om fysisk aktivitet. Mange ønsker å identifiserer seg med en sporty livsstil selv om de ikke driver mye med det selv. Om de ikke har tid til å komme seg ut i skog og mark eller på fjellet, har de i alle fall utstyret liggende klart; allværsjakka er et av de mest solgte plaggene i Norge og brukes vel så mye til hverdags. Det er blitt en trend å kle seg sporty til alle døgnets tider.

Bidrar sosiale medier til økt forbruk?

Det er en økende trend å framstille seg som aktiv innen friluftsliv og idrett innen sosial medier. Bilder fra turer i skog og mark eller fra treningsstudio, gjerne iført siste trend i utstyr, legges ut på Instagram, Facebook og Snap-chat. Hvor mange ganger kan man egentlig legge ut bilder av seg selv iført samme friluftsutstyr eller treningstøy? Blant unge med kjendiser som forbilde er forbruket av klær og sportsutstyr særlig stort; her gjelder kun siste nytt.

Å arve – miljøvalg eller nødvendighet?

En SIFO-rapport fra 20147 konkluderer at det er vanlig at barn arver klær, sko og sportsutstyr. Mengden klær tyder også på at mye er lite brukt av dem som vokser fra dem, og dermed kan potensielt mer gjenbrukes ved arv, privat salg eller via markedet.

Undersøkelsen viste at arv har økonomisk betydning, og det var signifikant sammenheng mellom personlig inntekt og betydningen av arv av barneklær. Barnefattigdommen er økende i Norge, der over 98 200 barn i 2015 levde i familier definert som fattige. Ifølge Statistisk sentralbyrå8 ble andelen fattige barn i Norge tredoblet fra 2000 (3,3%) til 2015 (10%). Mange barn i fattige familier har ikke råd til å delta i fritidsaktiviteter som krever mye og dyrt utstyr, treningsavgifter eller deltakelse. For mange med trang økonomi er arv og gjenbruk en dyd av nødvendighet.

Flere rapporter beskriver at stort kjøpepress gjør at foreldre følger seg tvunget til å kjøpe nytt utstyr og stadig oppgradere det slik at barna har det samme som andre i klassen eller vennegjengen. Dette gjelder særlig for ungdomsskoleelever. Mange foreldre gir etter for kjøpepresset for at barn ikke skal bli mobbet eller føle seg utenfor.

LES OGSÅ  To timer i naturen er god mental medisin

Stadig mer bruk og kast

Billigkjedene har bidratt til et stadig høyere forbruk av billige klær. Mange kaster nesten nye eller lite brukte plagg og sko når de har gått lei eller har lyst på noe nytt fordi det er så billig. En stadig mer presset sportsbransje gjør at aktørene overbyr hverandre med tilbuds- og salgsvarer hele året.

Motebransjen har både økt omsetninga ved stadig å lansere flere kolleksjoner hvert år og har tatt store markedsandeler fra den tradisjonelle sportsbransjen ved å lansere forskjellige fritids- og sportskolleksjoner. Mens det tidligere ble lagd høst-/vinter- og vår-/sommerkolleksjoner, sørger vår-/sommerkolleksjoner og kolleksjoner med spesielle temaer for enda høyere salg av klær og sko. De stadig nye kolleksjonene som lanseres året rundt, gjør at trendy klær blir utdatert i løpet av et år, og mange kvitter seg med dem for å kjøpe nytt. Denne stadig raskere runddansen i klesbransjen bidrar til en global miljøkrise.

De samme billigkjeskjedene har også kastet seg på den grønne bølgen og overbyr hverandre med miljøvennlige kleskolleksjoner av resirkulerte og/eller resirkulerbare materialer. Slik kjøper kjedene seg miljøpoeng og får kundene til å handle mer. Flere moteskapere reformulerer gamle klær og tekstiler og stoffer til nye plagg og markedsfører dem som del av en miljøvennlig, grønn eller bærekraftig mote. Hovedhensikten er å selge mer uten å gi forbrukerne dårlig samvittighet, men gjenbruk gir selvsagt også miljøgevinster.

Hvordan bruke mindre

Noen kjøper mye og dyrt sportsutstyr som ikke brukes mer enn en eller to ganger. Her kan det være lurt å finne ut om man faktisk liker å gå toppturer eller padle i kajakk før man går til innkjøp av utstyret. Her er noen råd for å få ned forbruket:

Kjøp brukt

Barn vokser raskt fra og ut av sykler, skøyter og ski, og det finnes mye brukt som er i god stand.

Bytte-/kjøp- og salgsdager

Mange steder arrangeres byttedager og kjøp- og salgsdager for sportsutstyr. Det gjelder særlig vintersportsutstyr som tur- og alpinski, pulker, bæremeiser, staver og skisko/-støvler.

Leie av utstyr

Flere foreninger leier ut sportsutstyr rimelig for et par dager eller en uke om gangen.

Kjøp kvalitetsklær som varer

Dyre klær betyr ikke alltid kvalitet. Noen ganger må man betale i dyre dommer for merkenavn, mens ukjente merker kan ha like god kvalitet til lavere pris.

LES OGSÅ  ”Grønne lunger” mot voldskriminalitet?

God, hjemmelagd kvalitet

Plagg som hjemmestrikkede gensere kan gå i arv og sparer miljøet.

Velg miljøvennlig

Unngå høyteknologiske fritidsklær og tekniske stoffer som er miljøskadelige, for eksempel ved at de inneholder fluorforbindelser (Gortex, teflon). Vask av syntetiske tekstiler utgjør også en av hovedkildene til mikroplast, som forurenser havet. Oljebaserte fibre (polyester, akryl) utgjør i dag cirka 50 prosent av verdens fiberforbruk. Velg heller plagg og utstyr av naturfibre som ull, bomull og lin.

Reparer, ikke kast

Det er blitt mer vanlig å reparere det man har, men svært mange kaster gamle plagg og kjøper nytt i stedet. Årsaken er at det kan være billigere å kjøpe nytt enn å betale for reparasjon. Flere merkevarer, for eksempel Bergans og Norrøna, tilbyr kundene å skifte glidelåser, lappe rifter og foreta andre reparasjoner hvis tursekken, teltet eller andre produkter trenger reparasjon. Man kan også gjøre mye selv, og det finnes håndbøker som forklarer hvordan.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Ingunn Lund-Vang (f. 1963) fra Finnskogen i Hedmark er journalist og har tidligere jobbet som journalist i fagbladet Tekstilforum, moteredaktør i Det Nye og Tique, og som journalist i Design Interiør. Hun har jobbet mye med natur- og miljøvern i flere naturvernorganisasjoner, og jobber nå som frilansjournalist og redaktør av Grevlingen og bor i Oslo.

Kan treffes på lundvangingunn@gmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Lund-Vang I. Miljøvennlig friluftsliv. Grevlingen 2017; 1: 7–9.

2.  Dyregrov S. Salget av sportsutstyr er doblet på ti år. 26.2.2016. http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Salget-av-sportsutstyr-er-doblet-pa-ti-ar-215264b.html

3.  Laitala KM, Klepp IG. Klesforbruk i Norge. Oslo: SIFO Fagrapport nr. 2 – 2016. http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Klesforbruk-i-Norge

4.  Tajet G. Klimafiendtlig norsk kleasforbruk. Oslo, 22.01.2009. https://www.framtiden.no/rapporter/arbeidsnotater/klimafiendtlig-norsk-klesforbruk.html

5.  Støa E, Manum B. Friluftsliv og bærekraftig utvikling: en del av problemet eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger. Trondheim: NTNU, mars 2013. www.vestforsk.no/prosjekt/friluftsliv-og-berekraftig-utvikling-en-del-av-problemet-eller-en-del-av-losningen

6.  Folkehelseinstituttet. Nasjonale, landsrepresentative kartlegginger av fysisk aktivitet, fysisk form og tid i ro. Oslo, mars 2017. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/nasjonale-landsrepresentative-kartlegginger-av-fysisk-aktivitetfysisk-form-og-tid-i-ro-rapport-2017.pdf

7.  Laitala KM, Klepp IG. Arv og deling av klær, sko og sportsutstyr. I: Lavik R, Boreraas E, red.: Forbrukstrender 2014. Oslo: SIFO 2014: 25–8. http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Arv-og-deling-av-klaer-sko-og-sportsutstyr

8.  Ett av ti norske barn er fattige. NTB, 8.3.2017. https://munin.buzz/2017/03/ett-av-ti-norske-barn-er-fattig/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner