Skip to main content

Miltbrann som bakteriologisk våpen – en bløff?

Spesielt i USA frykter mange at terrorister kan bruke miltbrannbakterier som bakteriologisk våpen. Denne frykten er imidlertid dårlig begrunnet. Milbrannbakterier er lite egnet som bakteriologisk våpen, og myndighetenes mottiltak i USA og Canada har uansett ikke vært egnet for å møte en slik infeksjon.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Dette kommer fram i memoarene til den indisk-kanadiske mikrobiologen Shiv Chopra. Han er i allmennhetens øyne meget respektert i Canada, selv om han i flere tiår har vært en torn i øyet på regjeringa og deler av helsebyråkratiet i dette landet. Chopra har nemlig vært en varsler om korrupt og uetisk atferd og praksis i den etaten som skal godkjenne mat og medikamenter, Health Canada.1

Miltbrann som masseødeleggelsesvåpen

Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble det i USA påstått at Saddam Hussein i Irak hadde en rekke typer masseødeleggelsesvåpen, blant annet miltbrann. Ifølge Chopra var miltbrann både blitt testet og brukt militært av ulike krigførende nasjoner. Dette våpenet var imidlertid universelt blitt forkastet som et ubrukelig bakteriologisk våpen. Like fullt var miltbrann en av de potensielle masseødeleggelsesvåpnene Pentagon uttrykte mest frykt for . Dette skyldes ifølge Chopra hendelser før Saddam Hussein falt i unåde av president George H. W. Bush (sr.) i 1991. Før dette leverte USA miltbrannkulturer til Husseins militærregime for å testes i den mangeårige krigen mot Iran (fra 1980). I den første Gulf-krigen mot Irak i 1991 fikk soldatene en miltbrannvaksine godkjent i all hast for å motvirke konsekvensene av at USAs soldater kunne bli møtt av et slikt våpen. De ble også utrustet med seks dagers forsyning av antibiotikumet Ciprofloxacin i fall de kom i kontakt med personer eller objekter som var infisert av miltbrann.1, s. 255-9

LES OGSÅ  Se opp for flåttoverførte sykdommer!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Miltbrann«]Miltbrann er en ondartet infeksjonssykdom som kan angripe alle husdyr, mennesker og forskjellige ville dyr, herunder også fugler og fisk. Navnet skyldes den forstørrede, svartrøde milten man ofte finner hos dyr som er døde av sykdommen. Mennesker smittes hovedsakelig ved direkte kontakt med infisert vev fra dyr.2
Av husdyrene er storfe og hest mest utsatt. Sykdommen skyldes en stor, stavformet bakterie, Bacillus anthracis, som finnes i blod og ulike organer hos dyr som er angrepet av miltbrann. Kommer bakteriene i kontakt med luft, danner de hardføre sporer. I infisert jord kan sporene være smittefarlige i årevis.2
I Norge var det siste tilfellet av miltbrann hos dyr hos en okse på Jevnaker i 1993. Det siste tilfellet av miltbrann hos menneske i Norge var hudmiltbrann hos en veterinær i 1967. Det var også et tilfelle av injeksjonsmiltbrann hos en stoffmisbruker i Oslo i 2000, verdens første sikre tilfelle av denne typen.2
Bakterien antas av mange å ha et potensial som biologisk stridsmiddel ved å spre smitte til dyr og ved spredning til mennesker i en krigs- eller terrorsituasjon. Smitte mellom mennesker er aldri dokumentert.2
Miltbrann behandles effektivt med antibiotika. Det finnes vaksine, men effekten er lite kjent, og det er mistanke om alvorlige bivirkninger. I stedet brukes antibiotika forebyggende ved mistanke om smitte.2 [/gdlr_box_icon]

Gulfkrig-syndromet

En tilsvarende prosess ble gjentatt under det andre angrepet på Irak (2003) under president George W. Bush (jr.), med unntak av at denne gangen var frykten for miltbrann hausset opp til å inkludere sivilbefolkningen i USA. For å teste om dette virkelig kunne hende antyder Chopra at fire eller fem amerikanske liv ble ofret ved å bli eksponert for miltbrannsporer i konvolutter sendt fra et enkelt postkontor i New Jersey. Tilsynelatende ble det ikke funnet noen skyldige for noen av disse handlingene av bioterrorisme på nordamerikansk jord. I det minste ble ingen rapportert å ha blitt pågrepet. Det ble imidlertid ikke gitt noen miltbrannvaksine for å forebygge sykdom hos allmennheten. Ifølge Chopra var grunnen at miltbrannvaksinen hadde blitt beskyldt for å ha forårsaket Gulfkrig-syndromet hos militært personell i den første Gulf-krigen. Militærpersonell har i ettertid kritisert den amerikanske regjeringen for denne vaksinebruken.

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Gulfkrig-syndromet«]Dette er et kronisk syndrom som har rammet veteraner og sivile etter Gulf-krigen i 1991. Syndromet omfatter en rekke akutte og kroniske symptomer som utmattelse, smerter i muskler og skjelett, kognitive problemer, hudutslett og diaré. Årsaken(e) til syndromet er omdiskutert blant medisinske fagfolk.3 [/gdlr_box_icon]

Et lite effektivt antibiotikum

Da den store PR-kampanjen om å reinvadere Irak bygde seg opp i USA, hadde USAs regjering lagret store mengder av antibiotikumet Ciprofoxacin for å ha i beredskap hvis det ble behov for å motvirke et bioterroristangrep med miltbrann. Ifølge den erfarne mikrobiologen Chopra er Ciprofloxacin det minst effektive, giftigste og dyreste antibiotikumet som kan brukes mot miltbrann. Av denne grunn bør ikke Ciprofloxacin gis til noen under 18 år. Hvis det hadde skjedd et miltbrannangrep, ville det mest effektive, minst giftige og billigste antibiotikumet være penicillin.

Chopra påpeker at miltbrann primært er en sykdom som rammer kveg og sauer, og den smitter innimellom mennesker som er i kontakt med skinn, ull eller andre etterlatenskaper fra miltbranninfiserte, døde dyr. Hvis den tilfeldigvis skulle overføres til slike mennesker, kan den i følge Chopra ikke spre seg videre fra person til person. Hans poeng er at det ikke var noen grunn til å lagre noen form for antibiotika, spesielt ikke Ciprofloxacin, for å behandle potensielle bioterroristangrep med miltbrann.

Beskyttelsestiltak også i Canada

Også den kanadiske helseministeren annonserte betydningen av å skaffe Ciprofloxacin som et middel til å beskytte befolkningen i tilfelle et potensielt angrep med miltbrann. Han bestilte derfor store mengder av dette antibiotikumet. Ifølge Chopra ble i virkeligheten Ciprofloxacin aldri levert til kanadiske helsemyndigheter, selv om pengene antakelig ble utbetalt for å få produsentene til å lagre det.

Hvis man ser bort fra utgifter til å betale varer man verken trenger eller mottar, påpeker Chopra at all omtale av en mulig miltbranntrussel førte til at allmennheten ble engstelig og redd for en slik mulighet. Enhver som forsøkte å antyde at et slikt angrep ikke var mulig, risikerte å bli framstilt som ”farlig”. Chopra ble selv ”presset” av en journalist til å uttale seg i saken. Han uttalte at miltbrann ikke kunne brukes som et masseødeleggelsesvåpen, noe som ble tatt som kritikk av helseministeren. Chopra ble etter dette utsatt for sterk reprimande og interne sanksjoner i Health Canada .

LES OGSÅ  Honning mot sårinfeksjoner

Avslutning

Det som skjedde i kjølvannet av en antatt trussel om angrep med et masseødeleggelsesvåpen i USA og Canada handler ikke bare om miltbrann og tiltak som i virkeligheten er feilslåtte. Dette handler også om hvor vanskelig det kan være for enkeltpersoner – inkludert fagfolk – å gå imot strømmen når det blåser som verst i mediene, enten man befinner seg innenfor eller utenfor systemet. Det gjelder særlig når maktapparatet, enten det handler om helsebyråkrati eller andre deler av samfunnet, har mye prestisje i en sak. Da er det ekstra viktig med en kritisk presse som også slipper uavhengige fagfolk til samtidig som man følger med på hvorvidt de som uttaler seg mot maktapparatet eller det faglig rådende synet, blir utsatt for represalier. Behandlingen av Chopra er ikke unik, selv om den primært handler om andre saker enn miltbrann (les hans bok, så får man et innblikk i hvor ille det kan være selv i et sivilisert land som Canada). Vi trenger ikke å gå lenger enn hysteriet som utspant seg rundt svineinfluensaen i 2009, for å finne et hjemlig og lite flatterende eksempel de fleste har fått innsyn i. Det blir garantert ikke siste gang vi trenger modige og ærlige fagfolk for å gå imot propaganda fra myndighetene i spesifikke/ulike saker.

Kilder:

1.  Chopra S. Corrupt to the core: Memoirs of a Health Canada whistleblower. Caledon, ON: KOS Publishing, 2009.

2.  http://snl.no/miltbrann [31.5.2012].

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Gulf_War_syndrome [31.5.2012].


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner