Skip to main content

Mindre allergi med kjæledyr

Regelmessig kontakt med kjæle- og husdyr tidlig i livet ser ut til å redusere risikoen for å utvikle allergiske sykdommer seinere i livet. Grunnen er at dyra utsetter oss for en rekke typer mikroorganismer som immunsystemet vårt er avhengige av for å fungere godt.

Tekst Iver Mysterud

De som har kontakt med hunder og katter i første leveår, har mindre risiko for utvikle allergier seinere i livet.1 Kontakten med dyr må imidlertid være omfattende for å være effektiv, det vil si at man må ha jevnlig kontakt med to eller flere hunder eller katter for å få ønsket effekt. Kun én hund eller katt er ikke nok. Dette kom fram i en viktig studie fra 2002. Forskerne undersøkte et utvalg barn i første leveår og igjen da barna var 6–7 år gamle. De som var eksponert for minst to hunder eller katter i første leveår, hadde mindre allergier mot muggsopp, gress og pollen som 6–7-åringer. Denne forskningen støtter den såkalte “hygienehypotesen”, det vil si hypotesen at moderne miljøer er blitt for rene. I fortidens miljøer ville immunsystemet ha blitt utfordret av hyppige kontakter med en rekke infeksjonssykdommer og allergener. I dag er utbredelsen av disse sykdommene blitt redusert gjennom vaksinasjoner og antibiotika, og miljøet er generelt mye mer sterilt. Prisen for dette kan ifølge hygienehypotesen være at allergier og astma blir mer utbredt.

Resultatene støtter opp under forsk-ning utført i Oslo og har grunnleggende betydning for forståelsen av hvilke faktorer som påvirker allergiutvikling og for hvilke råd som skal gis til foreldre. I 2002 påpekte Per Magnus ved Folkehelseinstituttet at feilkilder kan påvirke tolkningen av studiene, noe som tilsier at må være forsiktige med å trekke konklusjoner. – Men man bør nok nå være tilbakeholdne med å fraråde familier å ha hund eller katt for å forebygge utvikling av allergisk sykdom hos nyfødte barn. Barn som vokser opp uten nærkontakt med hund eller katt, har større tendens til allergiutvikling, uttalte han.2

LES OGSÅ  Katter, poter og temperament

Folk er forskjellige

Forskning ledet av lege Cecilie Svanes har nyansert bildet ytterligere.3 Hennes hovedpoeng er at man ikke kan gi samme råd til alle fordi folk fra naturens side er ulike. Svanes mener generelt at eksponering i barndommen betyr mest for utvikling av allergier seinere i livet. Imidlertid bør man alltid vurdere hva slags dyr det er snakk om (hund, katt, osv.), alderen til den som planlegger å anskaffe et dyr, og om det foreligger allergiske disposisjoner i familien (genetisk tendens til å utvikle allergi). Både genetikk og alder påvirker i hvilken grad kjæledyr beskytter eller fører til allergi. Alle kan ifølge Svanes ønske seg en svart-hvitt-verden med klare og entydige svar, men den finnes nok ikke. Akkurat som kostholdsråd ikke bør gis generelt, men heller tilpasses den enkeltes genetikk, fysisk aktivitet, sykdomsrisiko og øvrige livsstilsfaktorer (f.eks. røykevaner og alkoholforbruk), avhenger råd om kontakten med kjæledyr av flere faktorer:

  • Er du arvelig disponert for allergi, kan du ha nytte av å ha hund i barneårene. Dersom du ikke er det, ser det imidlertid ut til at risikoen for å få ikke-allergisk astma av å ha hund øker.
  • Er du arvelig disponert for astma og allergi, bør du unngå katt i barneårene – med mindre mange i nabolaget har katt. De som stadig blir utsatt for katteallergener på skolen eller i barnehagen, kan med fordel også å ha katt selv. For dem som ikke er disponert, er katt i huset ikke problematisk.
  • Fugler beskytter ikke mot astma og allergi og kan gi noe luftveisbesvær seinere i livet.

Svanes poengterte at forskningen per 2003 ikke visste noe om beskyttende virkninger av å ha dyr i voksen alder. Forskningen dreier seg om å ha dyr når man er barn, noe som oppfattes å redusere forekomsten av allergi hele livet. Barn som ikke er tydelig allergiske, har stort sett godt av å ha kjæledyr. – De som har hund både som barn og voksne (og ikke er allergiske), har mer luftveisplager, men oppveies ikke det av alle gledene? undret Svanes. – Den allergiske astmaen er vanligvis farligere.

Nyere forskning

Tidlig på 2000-tallet fant forskere at eksponering for husdyr og kjæledyr, spesielt hund, tidlig i livet virker beskyttende mot allergiske sykdommer seinere i livet. Etter hvert har forskningen gått mer over til å avklare hvordan dette skjer. Vi skal i det etterfølgende oppsummere de store linjene i forskningen og oppsummere hvordan eksponering for dyr kan ha beskyttende effekt.

LES OGSÅ  Kontakt med hester

I en oversiktsartikkel fra 2014 går det fram at eksponering for allergener ikke ser ut til å være tilstrekkelig til å utvikle allergisk overfølsomhet .4 Man må i tillegg bli eksponert for noe annet, og her kommer dyr inn, siden de er bærere av en rekke typer mikroorganismer. De som jevnlig omgås dyr, blir stadig eksponert for ulike typer mikroorganismer.

Dette er også et premiss for hygienehypotesen: På befolkningsnivå kan et for sterilt miljø med liten eksponering for mikroorganismer, spesielt tidlig i livet, føre til en økning i allergiske sykdommer. Hygienehypotesen har stått i sentrum for forskning på allergi i over et tiår. Først så ut til å ha en beskyttende effekt å ha eldre søsken og å vokse opp på gård. Etter hvert som metodene ble bedre når det gjaldt å karakterisere de mikroorganismene man eksponeres for, ble bildet mer nyansert: For eksempel er det påvist at eksponering for såkalt gramnegative bakterier, men ikke grampositive, så ut til å redusere risikoen for å utvikle allergi senere i livet.4

En rekke studier indikerer at mangfoldet av bakterier i tarmen påvirker i hvilken grad man utvikler allergisk sykdom.4 For eksempel har tarmfloraen hos spedbarn vist seg å påvirke allergiutvikling når de samme barna var i skolealder: Jo større mangfold i tarmfloraen som spedbarn, desto lavere var risikoen for å utvikle allergier ved skolealder.4

Det er imidlertid ikke bare eksponering for mikroorganismer i hjemmet som er av betydning. Også miljøet rundt hjemmet påvirker. For eksempel er det vist at mangfoldet av mikroorganismer nær en persons hjem korrelerer med mangfoldet på personens hud. Begge var lavere hos allergiske (atopiske) individer enn de som ikke har slike problemer.4

Tilstedeværelse av søsken og jevnlig omgang med kjæledyr eller gårdsdyr passer godt inn i dette mønsteret: Man får økt mangfold av mikroorganismer i og på seg, og dette ser ut til å ha en beskyttende effekt. I 2014 ble det i USA publisert en viktig studie som kaster lys over denne problematikken.5 Forskerne undersøkte mikroorganismer i husstøv fra hjem der det lever hunder. Deretter eksponerte de mus for mikroorganismer fra hjem med og uten hund. Da fant de at disse eksponeringene endret musenes tarmflora på gunstig måte og at eksponering for ”hundemikroorganismer” virket beskyttende mot utvikling av allergisk overfølsomhet. Konkret var det mindre allergi mot kakerlakk-allergen hos mus som hadde blitt eksponert for hundemikrober.

LES OGSÅ  Gjenopptrening av den skadede hesten

Avslutning

Forskningen begynte med å avdekke redusert risiko for å utvikle allergiske sykdommer for de som hadde mange søsken og var eksponert for kjæle- og husdyr tidlig i livet. Så ble det påvist at det var eksponering for et mangfold av mikroorganismer som ga beskyttelse. Dette er del av den omfattende forskningen som er i gang med å avklare tarmfloraens betydning, eventuelt også floraen av mikroorganismer andre steder på og i kroppen, for sykdomsutvikling. Her har påvirkning i tidlig barndom vist seg å være viktig. Tarmfloraen endres på negativ måte hvis man blir utsatt for antibiotika (= forstyrrer tarmfloraen) eller blir født med keisersnitt (= blir ikke eksponert for mikroorganismer fra moras fødselskanal og avføring). Slike faktorer øker risikoen for utvikling av allergiske sykdommer seinere i livet og ser ut til å være viktige faktorer for hvordan immunsystemet jobber og dets motstandsdyktighet mot en rekke typer påvirkninger og sykdommer.

Kilder:

1.  Ownby DR Johnson CC, Peterson EL. Exposure to dogs and cats in the first year of life and risk of allergic sensitization at 6 to 7 years of age. JAMA 2002; 288: 963–72. http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=195228

2.  Hem E. Hund og katt reduserer risiko for astma. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002; 122: 2937. http://tidsskriftet.no/article/644847/

3.  Svanes C, Heinrich J, Jarvis D mfl. Pet-keeping in childhood and adult asthma and hay fever: European Community Respiratory Health Survey. Journal of Allergy and Clinical Immunology 2003; 112: 289–300. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12897734

4.  Yoo Y, Perzanowski MS. Allergic sensitization and the environment: latest update. Current Allergy and Asthma Reports 2014; 14: 465. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25149167

5.  Fujimura KE, Demoor T, Rauch M mfl. House dust exposure mediates gut microbiome Lactobacillus enrichment and airway immune defense against allergens and virus infection. PNAS 2014; 111: 805–10. http://www.pnas.org/content/111/2/805.abstract


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner