Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Mineraler – mer enn kroppens byggesteiner

Mineraler – mer enn kroppens byggesteiner

Pattedyr trenger seks mineraler og ni sporstoffer for å overleve, og men-nesker trenger daglig fra noen mikrogram til omkring et gram av hver. Seks mineraler har en nøkkelstilling i oppbygningen av skjelett og tenner. De kreves også som kofaktorer i tusenvis av enzymreaksjoner og er nød-vendige for å opprettholde kroppens pH-balanse.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Sammen med vann (H2O) utgjør de tre makronæringsstoffene (makro fordi vi trenger mye av dem) protein, fett og karbohydrat omtrent 96 % av kroppsvekta.1 Disse makronæringsstoffene inneholder oksygen (O2), karbon (C), hydrogen (H2) og nitrogen (N), som til sammen utgjør omkring 67 kg av kroppsvekta til en mann som veier 70 kg. Mesteparten av de resterende 3 kiloene utgjøres av mineraler.

De nevnte grunnstoffene (O, C, H, N) inngår i maten vi spiser, vannet vi drikker (H2O) og lufta vi puster inn (O2, N2, H2O). Bare ett av dem er et mineral (karbon, kull) vi ikke kan leve uten, men siden det heller ikke er mulig å unngå det, er det ikke beregnet noe daglig behov.

De seks makromineralene som vi tilføre, skiller seg fra ni nødvendige sporstoffer eller mikromineraler både ved funksjon og mengden vi har behov for. Makromineraler er en del av beinsubstansen og kroppens væskebalanse, og dagsbehovet varierer fra noen titalls milligram til omkring et gram. Sporstoffer trenger vi i mikrogram, fra noen få til noen hundre.

For lesere som ønsker å konsultere den mest utfyllende læreboka om ernæringsmedisin, inkludert mineraler, anbefales boka til den svenske naturopaten Peter Wilhelmsson Näringsmedisinska uppslagsboken fra 2007.2

Annonse:

Mengden makromineraler i kroppen og anbefalt dagsbehov

Mineral

Kjem. tegn

Atomvekt1    

I kroppen2

Dagsbehov

Fosfor

P

31

600-900 mg

600 mg

Kalium

K

39

140 g

1500-3000 mg

Kalsium

Ca

40

1000-1200 g

800 mg (1200 mg3)

Magnesium

Mg

24

20-28 g

350-280 mg

Natrium

Na

23

90 g

250-500 mg

Svovel

S

32

300-400 g

Ukjent

Totalt

1500-2000 g

1Antall gram per mol ( = 6,022 x 1023 molekyler)

2Variasjonsbredden i kroppen for kvinner og menn 3Under amming


Hva er et mol?

Et mol defineres som 6,022 x 1023 molekyler, et så stort tall at et mål for de fleste stoffer som er løst i vann, regnes i millimol. Fastende blodsukker ligger for eksempel normalt på omkring 4,5-5,5 mmol/L, dvs. at det da finnes 6,022 x 1020 molekyler sukker. Vekta av sukkeret i et blodvolum på 5 liter kan regnes ut ved å ta molekylvekta (gram per mol) og multiplisere 5 mmol/L med 180 mg/mmol, dvs. 900 mg/L eller 90 mg/dl.
Sistnevnte er et vanlig mål i amerikansk litteratur, og for å regne tilbake til internasjonal standard, må man følgelig dividere 90 mg/dl med 180 mg/mmol multiplisert med 10. Samme regnestykke kan man gjøre med mineraler når man kjenner atomvektene.

Syrer og baser

Mineraler spiller en viktig rolle i kroppens regulering av syre- og baseforhold eller pH i blodet (ekstracellulært) og inni cellene (intracellulært). Surhetsgrad defineres som antallet frie hydrogenioner, som skrives H+, der plusstegnet viser at stoffet mangler et elektron (e-).3 pH-skalaen går fra 0 til 14, fra den høyeste til den laveste konsentrasjonen av ioner, hvor pH = 7 er nøytralt (det betyr 10-7 mol per ml vann).

Rent vann består av 99 % vannmolekyler (H2O), og resten er forskjellige forbindelser av cirka 1 % H+- og OH-molekyler, som fungerer som henholdsvis syrer (underskudd på elektroner) og baser (overskudd av elektroner). I vann med nøytral pH (= 7) dannes det 10-14 mol hydrogen- (H+-) og hydroksylioner (OH-), og disse ionene kan ta opp i seg elektroner eller gi dem fra seg. 

Vann fungerer derfor slik at det nøytraliserer (bufrer) syrer eller baser som tilføres. En sur løsning har underskudd på elektroner og kalles da oksiderende, mens en basisk løsning har overskudd på elektroner og kalles reduserende. Kroppsvæskene inkludert blodet har en pH som er nøye regulert og ligger normalt i området 7,38-7,44.

De som er opptatt av syre- og basebalansen, bør kjenne til at den kan reguleres ved å innta henholdsvis ulike mineraler eller matvarer. På neste side følger en oversikt som viser virkningen på syre- og basebalansen av noen vanlige mineraler og matvarer.1, s. 133

Syredannende

Basedannende

Mineraler

Klor

Svovel

Fosfor

Kalium

Kalsium

Magnesium

Natrium

Matvarer

Korn og

kornvarer

Sukker

Kjøtt

Fjørfe

Fisk

Grønnsaker

Frukt

Bær

Melk, ost

Eggeplomme

Syre- og baseforholdet i blodet er strengt regulert, og overskudd av syre eller base reguleres både ved blodets evne til å bufre (nøytralisere pH) og ved hjelp av pusten og urinen. Blodet står i likevekt med kroppsvæsken inni cellene (intracellulært) og mottar syrer og baser som oppstår i energistoffskiftet.

Utånding av CO2-overskudd øker blodets pH, mens pH synker om man holder pusten. Tilsvarende kan nyrene skille ut mer eller mindre H+-ioner i urinen. Ulike matvarer påvirker kroppsvæskenes pH, men friske personer holder likevel pH konstant ved å regulere hvor mye syre eller base som slippes ut via pust og urin.

Surhetsgraden i spytt og blod kan måles med lakmuspapir eller mer avanserte pH-målere og gjenspeiler surhetsgraden i kroppen. Friske personer vil skille ut mer syre etter et tungt kjøttmåltid, noe man etter noen timer kan måle i urinen. Dette vil normaliseres etter en tid. Hvis man akkumulerer syre i kroppen over lang tid, kan det være gunstig å endre kostholdet slik at det blir mer basisk.

De som spiser mye brødmat, kjøtt og søtsaker, kan motvirke et syreoverskudd ved å tilføre basedannende matvarer (grønnsaker) og/eller å øke inntaket av basedannende mineraler som kalsium, magnesium og kalium. Et lavkarbokosthold med mye fett og moderat proteinmengde er generelt basedannende fordi det består av rikelig med grønnsaker og bær, men lite eller intet sukker (farin) og kornprodukter og mye syrenøytralt fett.

Kosttilskudd med kalium, magnesium eller natrium (natrium bikarbonat) kan være nyttige blant annet i forbindelse med trening som gjør at melkesyre hoper seg opp i musklene. Har man fra før overskudd av baser, blir man ikke så lett stiv.

Mineral

Funksjoner

Kofaktor

Agonistera

Antagonisterb

Fosfor:
P2s. 399-401

Syre-/basebalanse i blodet (fosfatbuffer), inngår i bein og tenner, DNA, RNA og i fosfo-lipider. Aktiverer vitamin B1, B2 og B3

Del av fettstoffer i cellemembranene (fosfolipider), inngår i ATP, ADP, AMP og pyridoksalfosfat (aktivert B6) – inngår i minst 145 enzymer.5

Kalsium (Ca), magnesium (Mg), natrium (Na), Zn, K, Fe

Ca, jern (Fe), kobber (Cu), mangan (Mn), Mg, Zn, vitamin D

Kalium:
K2s. 414-18

Viktigste mineral i cellene; mangel kan gi hjertesvikt.
Na-/K-pumpa fremmer transport over cellemembraner, regulerer pH, blodtrykk

Noen få enzymer avhenger av kalium, inkludert dem som aktiverer Na/K-ATPase og pyruvat kinase, som inngår i glukosestoffskiftet6

Na, Mg, Co, Mn, Zn, P, Fe, vitamin B6

Koffein, diverse vanndrivende midler; blokkerer radioaktivt cesium (Ce137)

Kalsium:
Ca2s. 389-413, 7

Bygger skjelett og tenner; sammentrekning av muskler, koagulering og bufring av blod (syre/base), overføring av nerveimpulser

Inngår i 45 enzymer og andre proteiner8

Mg, P, Cu, Na, K, Se, vitamin D og A, vekt-belastning

(optimalt forhold Ca : Mg = 2 : 1)

For lite Mg, koffein, stress; bly (Pb), kadmium (Cd), aluminium (Al), arsen (As); blokkerer radioaktivt strontium (Sr90)

Magnesium: Mg2s. 402-13

Elektrisk potensial i nerve-/muskelceller, motvirker hjerte-arytmi, kreves for å danne ATP i sukkerstoffskiftet, regulerer syre/base i blod, motvirke kramper og muskelsvekkelse, demper stress/virker lakserende

Nødvendig kofaktor for omkring 350 enzymer i hjernen og andre vev.9

Ca, P, Zn, Mn, P, Cr, vitamin B6 og vitamin C (optimalt forhold Ca : Mg = 2:1)

Kalsium (Ca), bly (Pb), aluminium (Al)

Natrium:
Na2s. 419-22

Na-/K-pumpe, viktigste mineral i blodet, kreves for elektrisk potensial over celle-
membranen, gir ATP til transport av stoffer ut og inn, regulere kroppens væskebalanse

Kreves for transport av vitamin C fra blodet inn i cellene.10

Mg, Ca, K, Cu, P, Fe, Se, kobolt (Co), vitamin K

Ca, K, Mg, Zn, vitamin A, B2, B3

Svovel:
S2s. 477-8

Avgiftning, inngår i amino-syrene metionin, cystin, cystein, vitamin B1 (tiamin) og biotin, hår, hud og negler.

Inngår i enzymet glutation (GSH), som bl.a. regenerer vitamin C. Bare aminosyrene cystein og metionin inneholder svovel.11

Se, Cu, bly (Pb), kvikksølv (Hg)

Maten inneholder som regel nok svovel.

Hva mineraler brukes til

Ved siden av å bygge opp skjelett og tenner har makromineraler en rekke oppgaver i kroppen ved at de regulerer syre- og baseforholdet i blodet, inngår i nukleinsyrer (DNA, RNA), bidrar til muskelarbeid og transport over cellemembranene, tilfører elektroner og motvirker giftvirkninger av tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv og radioaktive isotoper av cesium og strontium.4

Beinsubstans består av mest hydroksiapatitt, som består av kalsium, fosfat og vann og har formelen Ca10(PO4)6(OH)2. Bein inneholder en rekke andre mineraler, inkludert magnesium, sink og bor.

Det mest aktive av alle makromineralene er magnesium, som er kofaktor i ca. 350 enzymreaksjoner, jf. nedenstående. Tabellen viser mineralenes funksjoner, hvor de fungerer som kofaktor, hvilke stoffer som fremmer opptaket (agonister) og hvilke som motvirker (antagonister) at de opptas og fungerer som de skal.

Mineralinnhold i utvalgte matvarer (mg per 100 g)

Animalia

P

K

Ca

Mg

Na

Egg (hele)

200

126

50

13

132

Helmelk

85

149

100

11

37

Lever, svin

385

270

4

32

84

Kylling*

140

320

7

22

70

Lever, kylling

335

255

7

19

67

Lam, fårikål

160

300

9

 19

67

Storfe steik

180

360

4

22

54

Laks, vill

262

482

8

30

63

Lever, torsk

100

130

25

8

589

Grønnsaker

Bladsalat

33

338

47

14

5

Brokkoli

77

372

46

21

11

Hodekål

39

317

47

15

10

Tomat

27

244

6

9

3

Frukt/bær

Appelsin

21

150

40

10

5

Banan

28

400

6

34

1

Eple

12

412

5

5

0

Drue

18

210

13

7

2

Blåbær

29

122

29

11

0

Bringebær

45

186

16

21

0

Jordbær

29

197

20

14

1

Nøtter

Hasselnøtter

300

730

140

160

6

Peanøtter

430

670

60

210

2

Valnøtter

380

450

94

160

7

Næringsmiddeltabellen oppgir ikke svovelinnhold. Imidlertid er svovelinnholdet størst i matvarer med et høyt proteininnhold, dvs. i animalia. Frukt og grønt inneholder lite protein. * Kjøtt med skinn

Mineraler i matvarer

Noen matvarer inneholder så lite mineraler at de må ”stjele” dem fra kroppens lager, dvs. først og fremst fra skjelett og tenner, for at energien i matvaren skal kunne nyttiggjøres til å danne ATP. Dette gjelder raffinerte produkter som hvitt sukker, enten det gjelder sukrose (farin), fruktose (fruktsukker) eller andre raffinerte sukkerarter eller stivelseholdige produkter som hvitt mel, potetstivelse, maismel og liknende, samt alle produkter som inneholder en stor andel slike produkter.

Tabellen viser at mineralinnholdet per 100 g er mye større i animalske produkter og nøtter enn i grønnsaker, frukt og bær. Innmat (lever) er særlig rikt på mineraler. Dessuten inneholder grønnsaker generelt mer mineraler enn frukt og bær, særlig fosfor og natrium, i mindre grad kalium. Her utmerker banan og eple seg med et høyt innhold. Den beste mineralkilden er imidlertid nøtter, som inneholder rikelig både av fosfor, kalium, kalsium og magnesium.

Mineralbalansen

Til forskjell fra vitaminer har det generelt liten hensikt å mangedoble de anbefalte dagsdosene av ulike mineraler ved mangler, selv om man i en kortere periode kan innta noen ganger mer enn anbefalt. Individuelle behov varierer ikke på langt nær så mye som for vitaminer.

Et skadelig høyt inntak av fosfor forekommer sjelden fordi kroppens fosfornivå reguleres effektivt via nyrene. USAs Mattilsyn12 har satt øvre tolerabelt inntak til 4 g/d, mens EUs Vitenskapskomité for matvarer ikke har beregnet en slik øvre grense.13,14 s. 323

Mangel på kalium er uvanlig, men ved diaré, oppkast eller bruk av laksativer eller vanndrivende midler (diuretika) kan mangel oppstå. Alvorlig mangel kan føre til hjertearytmi og hjertesvikt.14, s. 349 Det har vært registrert tilfeller av forgiftning med store doser kaliumklorid, og en britisk ekspertgruppe har foreslått øvre nivå for inntak på 3,7 g/d.

Øvre anbefalte inntak av kalsium er satt til omkring 2,5 g/d. Mer enn det er vanskelig å få i seg via kostholdet, og ytterligere tilskudd kan blant annet føre til hyperkalsemi (forhøyet nivå i blodet), nyrestein og nyreskade.14, s. 319 En liter helmelk inneholder 1 g kalsium, men bare 110 mg magnesium.

Når det gjelder magnesium, er eneste bivirkning diaré ved inntak på 0,5-5 g, men ellers er det ikke funnet andre negative virkninger hos folk med normal nyrefunksjon.14, s. 329 Det er liten grunn til at voksne melkedrikkere skal ta ekstra kalsium – derimot bør de ta magnesium, for på denne måten å nærme seg et forhold til kalsium som tilsvarer det jegere og sankere inntok før jordbruksrevolusjonen.

Natrium inngår i bordsalt (natriumklorid). Fordi nyrene effektivt holder tilbake natrium, er behovet for en voksen person i kjølig klima så lavt som 230 mg/d. Anbefalingen er 1,5 g salt per dag, og ved alvorlig mangel kan koma og død inntreffe. Et inntak som er langt høyere enn behovet, kan føre til forhøyet blodtrykk hos følsomme personer, og det anbefales derfor generelt ikke å overskride 5-6 g salt per dag.14, s. 333-45


Angst og panikkangrep
Apati
Astma
Avgiftning
Blodpropp
Cerebral parese
Depresjon
Diabetes
Gynekologiske lidelser
PMS (preeklampsi, uregelmessig menstruasjon)
Hjertesykdom/-svikt/-krampe (angina)
Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Infertilitet (manglende fruktbarhet)
Kramper (legger, andre muskler)
Krybbedød
Lavt blodsukker (hypoglykemi)
Leversykdom
Migrene
Muskelsvekkelse/skjelettlidelser
Nerveproblemer
Nyresykdom
Osteoporose (beinskjørhet)
Raynauds syndrom (kalde fingre/tær)
Syndrom X/metabolsk syndrom
Søvnløshet
Tannråte
Tarmsykdommer

Naturlig kosthold

Dersom man skal innta optimale mengder mineraler via kostholdet, kan man ikke se seg blind på hver enkelt matvare, men foreta beregninger basert på hele måltider. Dette har den nordamerikanske forskeren Loren Cordain gjort. Han har beregnet mineralinntaket i en eksperimentdiett etter mønster av kostholdet før jordbruksrevolusjonen (steinalderkosthold).15

Kostholdets fordeling av makronæringsstoffer hadde et høyt proteininntak (38 E% eller energiprosent), moderat inntak av fett (39 E%) og karbohydrat (23 E%). Totalt energiinntak ble beregnet til 2200 kcal, og av total energi var fordelingen som følger: Grønnsaker, frukt og nøtter/frø (15 E% hver), sjømat og kjøtt (27,5 E% hver). 55 % av matens energi kom fra animalske kilder og resten fra grønnsaker, frukt, bær og nøtter.

Her er Cordains beregninger av mineralinntaket i hans ”steinaldermeny”:

Mineral         

Mengde (mg)

Fosfor

2546

Kalium

9062

Kalsium

691

Magnesium

643

Natrium

726

Tabellen viser følgende forholdstall;

Fosfor (P) : kalium (K) = 1:3,6

Natrium (Na) : kalium (K) = 1: 12,5

Kalsium (Ca) : magnesium (Mg) = 1: 0,9

Cordain konkluderer at et slikt kosthold vil være gunstig for å motvirke hjerte- og karsykdom, inkludert høyt blodtrykk og hjerneslag, samt nyrestein og beinskjørhet.

Kosttilskudd

Ved tilskudd av mineraler er det viktige at man ikke inntar et skjevt forhold mellom de ulike mineralene av samme valens, dvs. de som kan knytte seg til andre stoffer med like mange bindinger. Hvis to eller flere mineraler inntas samtidig i et naturlig forhold (slik de finnes i matvarer), kan opptaket av andre mineraler øke (synergistiske mineraler). Dersom mengdeforholdet mellom dem blir skjevt, kan et mineral hemme opptaket av et annet (antagonistiske mineraler).

En undersøkelse16 av interaksjoner mellom mineraler viste blant annet at et optimalt forhold mellom kalsium og magnesium er omkring 2,2:1, mens en øvre grense ligger på 8:1. Øvre grense betyr at opptaket av magnesium hemmes av kalsium. Inntaket av fosfor bør være omkring like høyt som kalsium.

Mange matvarer har etter en slik definisjon dårlig balanse mellom mineralene, men i et blandet kosthold vil dette utjevne seg. Merk at forholdet mellom kalsium og magnesium i kumelk er så høyt som 9,1:1.

De dominerende mineralene påvirker også opptaket av mineraler som forekommer i mindre mengder i kroppen. Kalsium og magnesium kan for eksempel hemme opptaket av sink og jern, særlig hvis innholdet av fytinsyre er høyt, slik det er i kornprodukter.

Tilskudd av kalsium hemmer opptaket av jern, og dette forsterkes ved et høyt inntak av fosfor. Et høyt inntak av sink hemmer inntaket av kalsium (hvis Zn:Ca > 0,7, men ikke < 0,4).

Forholdet mellom mineralene er av David L. Watts, PhD, en nordamerikansk forsker og leder av selskapet Trace Elements, Inc., i Texas, framstilt som et hjul med alle mineralene plassert på kanten av en sirkel.17, s. 17 Piler mellom mineralene viser hvordan hvert mineral forholder seg til andre mineraler, jf. nedenstående figur.

Hvis vi tar utgangspunkt øverst i sirkelen, finner vi kalsium (Ca). Fra den går det en rekke piler til andre mineraler. Legg særlig merke til magnesium (Mg) loddrett ned, sink (Zn) fire mineraler til venstre nedenfra, kalium (K) seks mineraler til høyre og jern (Fe) tre til oppover, som samtlige er livsnødvendige.

Som mineralinnholdstabellen viser, er forholdet mellom innholdet av kalsium og magnesium så høyt som 9:1 i kumelk – langt høyere enn mennesket evolusjonært har vært tilvendt via kostholdet. Ifølge en norsk lærebok er det ”knapt mulig å komme opp i et daglig inntak på 800 mg kalsium” (anbefalt inntak for voksne) uten melk eller ost i kostholdet. Når det gjelder magnesium, anses mangel for å være sjelden hos friske personer.1

Anbefalte inntak av mineraler tar hensyn til slike interaksjoner, og store tilskudd av enkeltmineraler anbefales ikke med mindre man har påvist mangel eller det brukes som ledd i å motvirke opptak av uønskede metaller som aluminium, bly, kadmium og kvikksølv.

Bør vi ta mineraltilskudd?

Mangel på et gitt mineral kan ha mange årsaker (eksempel i parentes): medikamentbruk (Mg), hard fysisk trening (Mg, Fe), menstruasjon (jern), lav konsentrasjon i maten (Se). Dette temaet skal bli gjenstand for diskusjon senere i VOF. For de fleste kan det være gunstig å ta et bredspektret tilskudd med alle livsnødvendige mineraler, sporelementer og vitaminer. Med mindre man har målt mineralstatus, bør man innta et forhold mellom mineralene som bidrar til en bedre balanse enn det man får via kostholdet. De som bruker mye melkeprodukter, vil ha liten nytte av ensidige kalsiumtilskudd og bør heller innta ekstra magnesium. De som ikke bruker melk eller ost, bør innta magnesium og kalsium i forholdet 1:2.

Andre mineraler bør inntas i det forholdet som anbefales generelt. Ensidig tilskudd av ett mineral bør kun gjøres etter å ha konstatert mangel. Vi kommer tilbake til hvordan man kan finne ut av slike mangler, senere i serien om ernæring.

Kilder:

1.  Nes M, Müller H, Pederson JI. Ernæringslære. 5. utgave. Oslo: Landsforeningen for kosthold og helse, 2004.

2.  Wilhelmsson P. Näringsmedicinska uppslagsboken. Falun, Sverige: Örtagårdens Bokförlag, 2007.

3.  Masterton WL, Slowinski EJ, Stanitski CL. Chemical principles. Philadelphia, Tokyo: Saunders College Publishing, 1981.

4.  Shannon S. Diet for the atomic age. How to protect yourself from low-level radiation. Wayne, NJ: Avery Publishing Gouorp Inc., 1987.

5.  Percudani R, Peracchi A. A genomic overview of pyridoxal-phosphate-dependent enzymes. EMBIO report 2003: 4:
850-4. Nedlastet fra www.nature.com/embor/journal/v4/n9/pdf/embor914.pdf

6.  http://lpi.oregonstate.edu/infocenter/minerals/potassium/

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Calcium

8.  www.sdbonline.org/fly/aignfam/calcmdep.htm

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Magnesium_in_biology

10.  Wu X, Iguchi T, Itoh N mfl. Ascorbic acid transported by sodium-dependent vitamin C transporter 2 stimulates steroidogenesis in huan chriocarcinoma cells. Endocrinology 2008; 149: 73-83.

11.  www.supplementswizard.yourpower2be.com/sulphurcontainingaminoacids.html

12.  US Food and Nutrition Board.

13.  European Commission. Opinion of the Scientific Committee on Food on the tolerable Upper Intake Level of Magnesium. SCF/CS/NUT/UPPLEV/54 Final. Brussels: 11 October 2001. http://europa.eu.int/comm/food/fs/sc/scf/index_en.html

14.  Alexander J, Anderssen SA, Aro A mfl. Nordic Nutrition Recommendation 2004. Nordisk ministerråd/Nordisk Råd. Århus: Scanprint as, 2005.

15.  Cordain L. The nutritional characteristics of a contemporary diet based upon Paleolithic food groups. The Journal of the American Nutraceutical Association 2002; 5: 15-24.

16.  Couzy F, Keen C, Gershwin ME mfl. Nutritional implications of the interactions between minerals. Progress in Food and Nutrition Science 1993; 17: 65-87.

17.  Watts DL. Trace elements and other essential nutrients. Dallas, TX: Writer’s B-L-O-C-K-edition, 1997.

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar

Bitnami