Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Mislykket ”krig” mot kreft

Mislykket ”krig” mot kreft

Internasjonalt forskes det intenst for å finne løsningen på ”kreftgåten”, og i USA lanserte Richard Milhous Nixon1 (1913-94) ”krigen mot kreft” da han var president (1969-74). Hensikten med forskningen var å bedre forstå årsakene til kreft, for derved å utvikle bedre behandling i form av nye medikamenter.2

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Bortsett fra blant annet barneleukemi, hvor behandlingsutsiktene nå er langt bedre enn for 40 år siden, dør stadig flere av kreft i de fleste land. Prestisje, makt, milliardinvesteringer og gigantiske profittrater står på spill for dem som satser på forskning og investeringer i ny teknologi. Nye kreftmedikamenter og metoder lanseres, og media rapporterer stadig om ”lovende framskritt” innen kreftforskning.

Økende helbredelsesrater gjelder særlig barn og unge i alderen 1-17 år. Siden relativt få norske barn dør av kreft,3 varierer antallet over tid med et ”normalområde” på 20-40 døde per år 1990-2010, fallende fra 48 i 1987 til 24 i 2010 med en bunn i 2006 på 17 døde. Totalt har det vært en liten økning i nye kreftdødsfall fra 9785 i 1991 til 10 926 i 2010.

Tobakk og transfettsyrer

I Norge døde i 1991 under halvparten (47 %) så mange av kreft som av hjerte- og karsykdom (totalt 20 818), mens tallene for 2010 viser at andelen kreftdødsfall utgjorde ca. 83 %.4 Reduksjonen i hjertedødsfall fra over 44 000 i 1991 til 13 128 i 2010 (toppen i dødsfall av infarkt kom i 19875) skyldes særlig en markant reduksjon i røyking særlig blant menn (en halvering fra vel 40 % i 1985), men også for kvinner (vel 30 % i 2000 til 20 % i 2010), hvilket også har redusert antallet dødsfall av lungekreft, men bare for menn.6

Annonse:

En annen viktig faktor for begge sykdomsgruppene7 er at delvis herdet fiskeolje ble fjernet fra margarin i 1995, og siden 1998 er også delvis herdet planteolje blitt fjernet fra markedet.8 Ved siden av flere kreftformer og hjerte- og karsykdom er inntaket av syntetiske transfettsyrer satt i sammenheng med økt risiko for alt fra Alzheimers sykdom, diabetes, fedme og leversykdom til depresjon og manglende fruktbarhet hos kvinner.9

Norsk margarin bidrar nå med ubetydelige mengder skadelige, syntetiske transfettsyrer, og i dag reddes mer enn 90 % av alle som rammes av hjerteinfarkt på grunn av bedre logistikk (ambulanser, helikoptre) og intensivbehandling. Nesten alle som ble rammet av et infarkt for 40-50 år siden, døde før de fikk hjelp, noe som gjør at andelen av kreftdødsfall har økt sterkt i forhold til dødeligheten av hjerte- og karsykdom.

Tidlig diagnostisering

En av årsakene til at det ikke satses mer på forebygging, er at store ressurser brukes for å øke overlevelsen ved kreftsykdom ved å finne kreft så tidlig som mulig i utviklinga.10 Jo tidligere man får behandling, desto større overlevelse.

Overlevelse betyr imidlertid ikke at man blir varig helbredet, men at man ikke dør av sykdommen innen en viss tidsperiode etter at diagnosen er stilt. Derfor beregnes overlevelsesraten per år for hver kreftform etter alt fra ett til 20 år.11 Overlevelsesraten synker for hvert år for alle kreftformer: Mens 70 % av alle personer med kreft i ni områder i USA 1975-79 overlevde ett år (81,5 % i 2007), var overlevelsesraten etter 10 år under 42 % og etter 20 år på 35,6 %. 10-års overlevelse er fortsatt lav for lungekreft, ondartet kreft på overflaten av indre organer (mesoteliom12) og bukspyttkjertelkreft (bare 2,7 % overlevde 10 år i 1998).

For bindevevskreften Kaposis sarkom, som forårsakes av herpesvirus,13 sank ettårs overlevelse fra 95,6 % til 82,4 % i hele perioden, mens overlevelse ved leverkreft økte fra 14,3 % til 41,8 %, men bare 2,6 % (1975-79) og 5,4 % overlevde 10 år (1998).

Blant de dårligste prognosene finner vi spiserørskreft, hvor bare 17,5 % overlevde ett år i 1975-79 mot 51 % i 2007, og her økte overlevelsen etter 10 år fra bare 2,9 til 9,4 % (1998).

En av årsakene til at overlevelsesratene ved en del kreftformer har økt, skyldes at  man i dag finner kreft på et tidligere stadium enn før.

Internasjonale sammenlikninger plasserer Norge på et gjennomsnitt når det gjelder overlevelse av fire kreftformer.14 For tykk- og endetarmskreft lå 5-års overlevelse blant 15 regioner i seks land på 46-60 % i 1995-99, økende til 52-66 % i 2005-07. Tilsvarende tall for lungekreft viste henholdsvis 7,5-14 % og 9-17 % for samme perioder.

Manglende fokus på årsaker

Forskere som studerer kreftforekomst og overlevelsesrater i ulike folkegrupper over tid, diskuterer sjelden årsaker. Det gjøre heller ikke kreftspesialister som arbeider med metoder for tidlig diagnose og behandling med kostbare cellegifter, stråleterapi og kirurgi. Forskning utført i internasjonale prosjekter ved store sykehus finansieres av industri som selger kostbart diagnostisk utstyr, strålemaskiner og cellegifter. Deltakelse i slike prosjekter gir mulighet for å publisere vitenskapelige artikler i fagfellevurderte medisinske tidsskrifter, en nødvendighet for å oppnå akademisk status. Høy status gjør det igjen lettere å få finansiert nye forskningsprosjekter.

Satsing på patentmedisin og kostbar teknologi overskygger innsatsen som gjøres for å finne enkle årsaker til kreft og behandling med ikke-patenterbare midler som ernæring eller avgiftning. Slike studier får sjelden tilstrekkelig finansiering og blir ofte ikke antatt av ledende medisinsk tidsskrifter.

Et tankekors er at kreft sjelden oppstår blant mennesker og dyr som lever i sitt naturlige miljø, selv i de tilfellene de lever like lenge som moderne mennesker. Selv om forekomsten av kreft øker i moderne samfunn, er derfor sykdommen ikke et resultat av aldring, men av at viktige kontrollmekanismer i kroppen har feilet. Utfordringene er å finne under hvilke forhold man kan opprettholde intakte kontrollmekanismer slik at man kan dø ”mett av dage” i høy alder.

Les også:

Kreft, oksygen og fettsyrer

Kan kjøttspising forårsake kreft?

Metodiske utfordringer i epidemiologiske studier

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Nixon.

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/War_on_Cancer.

3.  http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage= 0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=08874.

4.  www.ssb.no/dodsarsak/tab-2011-10-14-01.html.

5.  statbank.ssb.no/statistikkbanken/px-igraph/MakeGraph.asp.

6.  www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/201005/03/art-2010-12-06-01.html.

7.  Mozzafarian D, Katan MB, Ascherio A mfl. Trans fatty acids and cardiovascular disease. The New England Journal of Medicine 2006; 354: 1601-13.

8.  Johansen L, Borgejordet Å, Pedersen JI. Transfettsyrer i norsk kosthold. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2006; 126: 760-3.

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Trans_fat.

10.  Goetz T. Why early detection is the best way to beat cancer. www.wired.com/medtech/health/magazine/17-01/ff_cancer?currentPage=all.

11.  Søkt på http://surveillance.cancer.gov/statistics/types/survival.html, jf. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2008/results_merged/topic_survival_by_year_dx.pdf

12.  http://snl.no/.sml_artikkel/mesoteliom.

13.  http://en.wikipedia.org/wiki/Kaposi’s_sarcoma.

14.  Coleman MP, Forman D, Bryant H mfl. Cancer survival in Australia, Canada, Denmark, Norway, Sweden, and the UK, 1995-2007 (the International Cancer Benchmarking Partnership): an analysis of population-based cancer registry data. The Lancet 2011; 377: 177-38.

You may also like
Myseprotein
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar