Mislykket tannbehandling – tennene må bli en del av kroppen

Etter alvorlig feilbehandling har Lillian Knutsen (f. 1951) fra Romsdal slitt med store skader ingen vil ta ansvar for. En rekke tannleger har gjennom mange år ikke tatt henne på alvor, selv om deres feilbehandling førte til store smerter. Nå øyner hun endelig håp om en bedre framtid.

Tekst Birthe Storaker

Lillian skiftet ut alt amalgam i tennene over en lengre periode, og i 2010 ble en overkjevetann på stift dårlig. Hun fikk trukket den og fikk innsatt en midlertidig tann. Etter tre år var tanna blitt litt blå, så hun tenkte at ”sånn kan jeg ikke gå lenger”. I 2013 bestilte hun derfor time hos en tannlege som satte inn en midlertidig tann som fungerte godt. Da hun kom tilbake for kontroll, mente tannlegen at tanna ikke var bra nok og overtalte Lillian til å sette inn en bro med tre fortenner i overkjeven. Det innebar at hun måtte slipe ned to friske fortenner som hun ønsket å beholde. Tannlegen tok avgjørelsen for Lillian, noe som ble starten på en lang sykehistorie.

Livet ødelagt etter første bro ble satt inn

Etter at broen var satt inn, så Lillian med en gang at hun var skjev i ansiktet. Bittet passet ikke, slik at tyggefunksjonen ble feil og påvirket muskler i hele kroppen. I tillegg kjente hun sterk ising i tennene under broen. Lillian forklarte tannlegen at broen var satt på skjevt, men ble avvist fordi hun ”ikke forsto hva hun snakket om”. 

I en senere telefonsamtale med Lillian sa tannlegen at ”det ikke var meningen å skade deg”, men ville fortsatt verken ta ansvar eller bekrefte noe skriftlig. Senere ble hun ”jaget” ut av en av de andre tannlegene på klinikken med beskjed om at de ikke kunne hjelpe henne. Dagen etter fikk Lillian beskjed fra klinikken om at hun ikke var velkommen igjen, samtidig som hennes tannlege ble rost opp i skyene.

Tannlegers informasjonsplikt

I fortvilelsen over ikke å bli hørt henvendte Lillian seg til en ny tannlege, som bekreftet at både broen, kjeven og kjaken var skjeve. Vedkommende ville imidlertid ikke påta seg å rette det opp. Lillian fikk råd om å ta kontakt med tannlegen som hadde satt på broen og forlange at den ble rettet opp kostnadsfritt.

I mars 2014, et halvt år etter at Lillian fikk satt inn den første broen, fikk hun time hos tannlegen som tidligere hadde fjernet all amalgam hos henne og som kjente henne godt. Han sa seg villig å hjelpe henne med å skifte broen. – Jeg kjenner deg ikke igjen, sånn kan du ikke gå, var det første tannlegen sa.  Broen stod to millimeter skjevt til høyre, midtlinja stod på skrå, og tennene var for korte. Tannlegen tok av broen og rettet opp midtlinjen. Da han var ferdig sa han «nå kan du smile igjen». Det skulle vise seg at også denne broen ble plassert feil.

Omtrent et halvt år senere fikk Lillian store smerter fra hoften og nedover i høyre foten natt og dag. – Jeg gråt ustanselig i 35 døgn, forteller Lillian. Senere bekreftet tannlege nummer 2 at Lillian hadde en nerve- og nakkeskade som påvirket nervesystemet, noe som senere ble bekreftet i et notat fra en manuellterapeut. Dessverre skrev denne tannlegen bekreftelsen på en slik måte at det ikke fikk noen betydning for mulighet for pasientskadeerstatning, fikk Lillian senere vite av en advokat. Hun henvendte seg da til tannlegen og ba ham å dokumentere skriftlig hva han hadde sagt, men det ville han ikke. En slik bekreftelse ville ifølge lederen av pasientskadeerstatningsnemda gitt saken et annet utfall. 

Broen trykket på en nerve!

I september 2014 oppsøkte Lillian enda en tannlege fordi hun ønsket broen fjernet. Hun var overbevist om at årsaken til de store smertene var at broen trykket på en nerve. Tannlegen tok røntgenbilder og bekreftet mistanken. Smertene forsvant umiddelbart da broen ble fjernet. – Dette burde den opprinnelige tannlegen ha forstått, mener Lillian. Den nye tannlegen erstattet broen i et tredje forsøk på å rette opp kjeven og sa at den broen hun kom med, ikke hadde kontakt med underkjeven. Etter en omfattende utredning konkluderte tannlegen at Lillian hadde et langvarig tannbehandlingsbehov. 

Smertene kom tilbake 

Dessverre viste det seg at også den tredje broen var skjev. Ifølge en kiropraktor var broen årsak til lidelsene, og vedkommende anbefalte å fjerne broen snarest mulig. Da Lillian ba om at han bekreftet dette i et notat hun kunne sende Norsk pasientskadeerstatning, mente han at det ikke hadde noen hensikt, da hans erfaring tilsa at han ikke kom til å bli hørt. 

Innsetting av den tredje broen resulterte i at Lillian i fem måneder måtte ta store doser smertedempende medikamenter. Etter en resultatløs innleggelse på sykehus i ni døgn med nye medikamenter og fem morfinsprøyter ble hun sendt hjem i rullestol. 

Lillian kunne ikke leve slik og fikk anbefalt enda en tannlegeklinikk og bestilte time der. Hun trengte også oppfølging av en rotfylling. På klinikken foretok tannlegen en helhetlig undersøkelse. – Her er det skjevt, uttalte klinikkens spesialist i endodonti.¹ 

Fjerde tannlege

Iseptember 2015tok Lillian kontakt med Valkyrien tannklinikk. Her uttalte tannlege Jan Fritsch at det var helt unødvendig å slipe ned to friske fortenner, men at broen neppe var årsak til Lillians smerter i hoften og nedover i benet. Tannlegen henviste henne til Ullevål universitetssykehus (UUS) grunnet uutholdelige smerter. UUS kunne ikke bekrefte at Lillians smerter i kroppen hadde utspring fra tennene, men mente at ”kjeven er en ting, kroppen noe annet”. Hun ble deretter henvist videre til kjevespesialist som kun gjentok det samme.

Fortsatte skjevheter 

I desember 2015 ble skjevheten i midtlinjen endelig rettet opp hos tannlege Jan Fritsch slik den skulle vært fra starten av. Han sa også at broen som var satt på av forrige tannlege heller ikke var i kontakt med underkjeven. Hun er veldig glad for at hun etter innsettelse av den fjerde broen ble kvitt låsninger i hoften og nedover i benet. Endelig fikk Lillian en bro som fungerte tilfredsstillende, men etter alle årene med skjevt bitt hadde hun fått varige skader mange steder i kroppen.  Hele høyre side er hoven, venstre arm er vridd, og hun har store muskelsmerter ved høyre kjeve. Hele kroppen er vridd. Lillian plages av slitasje, artroser, hevelser og betennelser i muskler og ledd med forplantninger i hele kroppen.Hun har fått to varige søkk i høyre kinn og lår. Hvis hun ligger på siden, må hun støtte hodet med håndbaken for å hvile. Hun sover nesten ikke og er svært bekymret over sin egen helsetilstand. 

Ikke tatt på alvor

Lillian ble avhengig av å bli behandlet av ulike terapeuter for å holde plagene i sjakk, inkludert tannleger, tannlegespesialister, kiropraktor, fysioterapeut, osteopat, akupunktør og manuell terapeut. Hun har vært til Atlasprofilax² ni ganger. Det er den øverste nakkehvirvelen som er helt vridd. Det hjelper med behandling der og da, men det resulterer ikke i varige endringer.– Manglende eller feilstilte tenner kan gi problemer med kjeveleddet som knepping og smerter og gjøre at nakke- og skuldersmerter blir kroniske på tross av behandling, uttalte en tannlege i bladet Tenner og helse.³ Fordi Lillian ikke ble tatt på alvor, har smertene gått ut over hennes livskvalitet. Skjevheten i kjeven ga henne en skjevhet i ansiktet som ikke bare førte til smerter, men som også gikk ut over hennes sosiale liv. 

Pasientskadeerstatning avslått

Lillian søkte om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning⁴ (NPE) i 2014. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at ”du må regne med å ha vondt i kroppen når du er 65 år”. Hun mener at mange tannleger og pasientnemnder verken ser pasienten eller tar store skader på alvor. Lillian er fysisk og psykisk utkjørt etter å ha vært i kamp med NPE. Etter avslaget anket hun saken til Pasientskadenemnda⁵ i 2015. Her fikk hun også avslag fordi ”den sakkyndige i NPE ikke forstår seg på saken”, mener Lillian. Avslaget ble begrunnet med at det ”ikke er sannsynlig at broen som ble brukt, påvirker muskelapparatet i kjeve, nakke og rygg”. Den sakkyndige hadde verken undersøkt eller sett Lillians tenner og tannstilling og vurderte saken på bakgrunn av en journal skrevet av tannlegen som først hadde ødelagt hennes tenner. Det ble også i denne runden presisert at kroppen ikke har noe med kjeven å gjøre.  

Etter avslaget møtte Lillian personlig opp for å snakke med den sakkyndige tannlegen. Lillian forteller: – Han var så sint på meg og sa han ikke ville se meg. Ut med deg! sa han. Den første tannlegen som forsøkte å rette opp skjevhetene, sier at man må ha en sakkyndig tannlege i nemda som forstår hva dette dreier seg om. Den sakkyndige benektet imidlertid at kjeve og kropp henger sammen og trodde ikke at Lillians skader hadde noe med tannbehandlingen å gjøre. Med en slik holdning har han et stort ansvar for feilbehandling når slike saker skal avgjøres. 

Rapporter fra behandlere

En kiropraktor på NEMUS-klinikken⁶ på Bryn bekrefter at spenningsmønsteret samsvarer med hva man ofte finner i nakken hos pasienter med kjeveplager. ”På grunn av opplevd tydelig tidssammenheng mellom når broen ble satt inn og kjeve og nakke-/ryggplager oppsto, kan det ikke utelukkes at inngrepet i 2013 medførte disse plagene”, står det i epikrisen fra behandleren. Et panoramarøntgen (OPG) ”viser slitasje i den høyre kjeven og muskelknuter der. Nervesmerter i leggen, hoven i hendene og høyre legg samt stor kul under armen”.

Ingen av tannlegene som Lillian har benyttet, ville støtte hennes krav om erstatning. Selv om flere har innrømmet feil, vil de ikke dokumentere det skriftlig. Imidlertid har manuellterapeut Lars Petter Bay bekreftet at Lillian er blitt skjev og skadd på grunn av feilbehandling.

Tannlege Jan Frisch på Valkyrien tannklinikk henviste Lillian til en spesialist på en annen klinikk på Majorstuen for å få en bekreftelse på hennes tannlegehistorie som grunnlag for å reise erstatningssak. Etter at denne tannlegen så vidt hadde kikket Lillian i munnen, konkluderte hun imidlertid med at «alt var i orden». 

Lys i enden av tunnelen?

Lillian fikk våren 2020 tips om å kontakte Håvard Kristiansen ved Helios Klinikk for posturologi og auricolomedisin i Sandefjord. Han bekreftet at Lillian hadde dysfunksjonell kjeve, en anerkjent diagnose i USA og EU. Kristiansen forklarte det slik: – En kjeve som forstyrrer nervesystemet, kan gi effekt i hele kroppen fordi kjeven fungerer som et styrende ledd. En dysfunksjonell kjeve kan også forsterke andre plager i kroppen. I Lillians tilfelle var hennes hovedproblem at kroppen hadde en skjevhet på 7,5 cm.

I behandling bruker Kristiansen nevrologi og auricolomedisin, en vestlig form for øreakupunktur. Ømme punkter i øret kan gjenspeile ubalanser i kroppen, og man kan finne ut hvor problemet ligger ved hjelp av holdningsinspeksjon og tester. Kjeven kan forårsake ulike feilfunksjoner. Smerter og manglende virkningsfull behandling gir spenninger som ytterligere forsterker plagene. – For å kunne gi virkningsfull behandling må man se hele mennesket i sammenheng, ikke kjeven og kroppen hver for seg, forklarer Kristiansen.

Lån for å betale tannlegeregninger 

Lillian har betalt titusenvis av kroner uten å få tennene på rett plass. Hun har satt seg i stor gjeld for å betale behandlingene hos kiropraktor, fysioterapi, manuellterapi, osteopat, akupunktør og massør. Blant annet ble broen tatt av 17 ganger før hun fikk rett tilpasning. Hun kjenner ikke seg selv igjen i munnen. 

Tannlegen som satte inn den første broen, nektet å rette opp tidligere feilbehandling. Lillian har gjennom advokat bedt om utskrift av journalen og begrunnelse for valg av behandling. I 2016 henvendte hun seg til tannlege 2, 3, og 4 for å få en skriftlig redegjørelse for inngrepene.

Lillians advokat har bare fått dokumentasjon fra tannlege 3 og 4. Ifølge Lillian tyder det på at tannlegene beskytter hverandre på bekostning av pasienten. Den fjerde tannlegen som har analysert arbeidet som ble utført av de tre første, har muntlig gått god for at det ble gjort tannkirurgiske feil som ledet til skjev bro i pasientens tannsystem og påførte henne skader. Han mener at dette er en klar erstatningssak. 

Lillian har stått kampen ut og håper nå på erstatning for alt hun har gjennomgått. Hun takker sin jernvilje og pågangsmot for at hun er på beina i dag, da hun har lagt ned utallige timer i støttebehandling for å rette opp skader etter feilbehandling. Daglige turer i skog og mark har hjulpet henne gjennom hverdagen. 

Lillian Knutsen har siden 2013 kjempet for at sannheten skal komme fram. Helsemagasinet er sjokkert over hvor dårlig hun er blitt behandlet og håper at hun omsider vil få full oppreisning. Saken hennes er nå til behandling his Fylkesmannen. Etter sju års kamp ser hun endelig lys i enden av tunnelen.

Posturologi

fokuserer på pasientens kroppsholdning ved hjelp av å kombinere forskjellige teoretiske behandlingsformer i praksis, først og fremst øreakupunktur. Utgangspunktet er det systemet som ubevisst styrer hvordan kroppen står i rommet. Posturologen ser spesielt på den loddrette stillingen til skulder- og bekkenpartiet. Det er også vanlig å teste samsyn, fordeling av trykk i bitt og fordeling av tyngden under føttene.⁷ 

Atlasprofilax

er en form for behandling som går ut på å rette opp feilrotasjoner av Atlas. Atlas er betegnelsen på øvre nakkevirvel mens profilax betyr forebyggende. Behandlingen antar at muskelspenninger rundt Atlas segmentet vil føre til rotasjoner, og på denne måten skape press på nerver og ryggmargen. Atlasprofilax tar utgangspunkt i at lett massasje av den korte dype nakkemuskulaturen vil gjenopprette Atlas sin optimale posisjon. I følge utviklerne behøves det kun én behandling for å oppnå et slikt resultat. Atlasprofilax mener videre at ved en behandling av atlas kan man skape full funksjon av kroppen og nervesystemet som helhet. Betegnelsen Atlasprofilax (forebyggende behandling av atlas), og en enkelt behandling, står derfor i kontrast til en slik beskrivende teknikk.

Kilder: 

1. https://sml.snl.no/endodonti

2. https://www.atlasklinikken.no/2016/09/20/hva-er-atlasprofilax/

3. Tenner og helse desember 2015

4. https://www.npe.no/no/

5. https://www.personskadeadvokater.no/pasientskadenemda/

6. nemus.no, 11. august 2015 Mats Klemsdal Kiropraktor Nemus Bryn

7. https://no.wikipedia.org/wiki/Posturologi