Forskere mistenker at autisme og AD/HD kan kobles til forstyrrelser i tarmbakteriene.

Allerede i første leveår kan uregelmessigheter i tarmen øke risikoen for utviklingsforstyrrelser, ifølge en studie som ble publisert i Cell 3. april.

Svenske og amerikanske forskere har fulgt over 16 000 svenske barn fra fødsel og opp i 20-årene. De fant flere biomarkører som kan være koblet til utviklingsforstyrrelser som autisme, AD/HD og redusert intellektuell utvikling.

Ubalanse i tarmfloraen ser ut til å være koblet til en rekke kroniske sykdommer.

Biomarkørene i navlestrengsblod eller i barnets avføring ble tatt mer enn ti år før en diagnose ble stilt. Ifølge forskerne er dette den første studien som har undersøkt tarmfloraens sammensetning ved spedbarnsalder og utviklingen av nervesystemet senere i livet. Saken er omtalt på Forskning.no 27. april.

Vår kommentar:

Ubalanse i tarmfloraen ser ut til å være koblet til en rekke kroniske sykdommer. Det er derfor ingen overraskelse at dette også gjelder for autisme og AD/HD, selv om dette er viktig å undersøke nærmere. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Mikrobiologen som taler makten imot
Tarmens mikrober bestemmer!
Britisk mikrobiolog vil gjenopprette din gode tarmflora

På tide å utvide helsevesenets modell for «sykdom»

Livets eksistensielle spørsmål blir ofte aktualisert i møte med sykdom, men får lite oppmerksomhet i helsevesenet. På tide å utvide den biopsykososiale modellen.

Den biopsykososiale modellen er, på tross av kritikk, fortsatt grunnlag for den dominerende forståelsen av sykdom blant leger. Modellens premiss er at de fleste medisinske tilstander har flere mulige årsaker og konsekvenser, både biologiske, psykologiske og sosiale.

Hvis modellen man legger til grunn, er mangelfull, blir imidlertid forklaringene og løsningene også mangelfulle.

Hvilket aspekt man tillegger størst vekt, vil variere fra pasient til pasient og ha stor betydning for hvilke løsninger man foreslår. Hvis modellen man legger til grunn, er mangelfull, blir imidlertid forklaringene og løsningene også mangelfulle.

Eksistensielle spørsmål blir oversett

Livets eksistensielle spørsmål blir ofte aktualisert i møte med sykdom, men får lite oppmerksomhet i helsevesenet. Derfor er det på tide å utvide den biopsykososiale modellen med et eksistensielt perspektiv.

Det mener psykiaterne Lars Lien og Anders Malkomsen i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 14. mars. Etter deres syn bør dagens forståelsesmodell utvides slik at man heretter kan snakke om en biopsykososial-eksistensiell forståelse når man skal forklare og behandle medisinske tilstander.

Dette tillegget løser ikke alle utfordringer med den biopsykososiale modellen, men forbedrer ifølge Lien og Malkomsen en av dens største svakheter.

Vår kommentar:

Dette er et fornuftig forslag vi støtter. Imidlertid bør den biopsykososiale modellen utvides til også å inkludere fysiske og kjemiske miljøfaktorer som sykdomsårsaker. Da blir modellen mer helhetlig og komplett. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Lav tillit til medisinsk forskning
Upublisert medisinsk forskning en trussel mot folkehelsa

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.