Skip to main content

Mitt høye kolesterolnivå

Med et kolesterolnivå langt over gjennomsnittet møtte jeg tre leger, hvorav to ville at jeg skulle starte på kolesterolsenkende medikamenter og en mente det var unødvendig fordi jeg ikke hadde noen andre ”risikofaktorer”. Det var interessant å erfare hvordan ulike leger vurderte betydningen av et høyere kolesterolnivå enn det retningslinjene tilsier. Undertegnede (f. 1964) har aldri noen gang hatt problemer med hjertet.

Tekst Birthe Storaker  Foto Shutterstock

Jeg har i en del år levd godt med et totalkolesterolnivå på omkring 9 mmol/L, omtrent like høyt som mine foreldre og søsken. Referanseverdi fra fylte 50 år er 3,97,8. I slekta er dette vanlig, og en liten ringerunde til mine kusiner og fettere bekreftet at mange i familien hadde langt høyre kolesterolnivå enn ”normalt”. Fastlegen foreslo derfor at jeg skulle DNA-testes for familiær hyperkolesterolemi. Testen var negativ, det vil si at jeg ikke hadde familiær hyperkolesterolemi, selv om mitt høye kolesterolnivå ble ansett å være arvelig. Fastlegen synes derfor jeg burde starte med kolesterolsenkende medikamenter (statiner) for å forebygge hjerte- og karsykdom. Konvensjonelt snakker leger om flere risikofaktorer, inkludert overvekt, høy alder, røyking, høyt blodtrykk, høyt crp (en indikasjon på betennelse), hjertesykdom i nær slekt og avvikende hjerterytme. Jeg fikk derfor også tatt et elektrokardiogram (EKG), som viste seg å være helt normalt. Ergo hadde jeg kun én av flere ”risikofaktorer” for å få hjertesykdom.

LES OGSÅ  Bilforurensning koblet til hjerteinfarkt

Kan kolesterolsenking gi noen helsegevinster?

Jeg var skeptisk til å starte med medikamenter som skulle brukes livet ut for å oppnå noe jeg ikke kunne se nytten av. Lommelegen skriver at ”de vanligste bivirkningene ved  bruk av statiner er mageplager som for  eksempel forstoppelse, kvalme, magesmerter og luft i magen. Hodepine, muskelsmerter og utslett kan også forekomme. Søvnproblemer er også en annen bivirkning av statiner”. I følge diverse annen litteratur på området kan det følge med flere bivirkninger, noe som gjorde meg veldig skeptisk, som for eksempel hukommelsestap, diabetes, muskelsmerter, grå stær, akutt nyresvikt og psykiske og kognitive problemer.

Basert på det jeg har lest, er ikke kolesterol i seg selv en risikofaktor, men et varselsignal er at blodårene begynner å bli tilstoppet (arteriosklerose). Jeg synes derfor det var mer interessant å finne ut om jeg hadde innsnevrede årer for deretter å vurdere hvorvidt statiner kunne gi noen helsegevinster. Med en henvisning til sykehus for å ta en ultralyd av halspulsåra kunne jeg finne ut hvor mye plakk jeg eventuelt hadde i årene.

Det var imidlertid lang ventetid for å få gjort undesøkelsen på sykehus, og i mellomtida fikk jeg vite at familiens helseforsikring dekket en slik undersøkelse på privat klinikk. Jeg fikk raskt time og ble møtt av en kardiolog som skulle foreta undersøkelsen. Det første hun sa til meg, var at ”dette kolesterolnivået hadde ikke jeg turt å gå rundt med”. Ja, ja tenkte jeg, det var jo litt av en skremmende åpningsreplikk. Undersøkelsen var grundig. Legen tok en ultralydundersøkelse av begge halspulsårene, hjertet, en ny EKG i hvile og med belastning på ergometersykkel. Etter en times grundig sjekk kunne hun bare se antydning til litt plakk i halspulsårene.

LES OGSÅ  Statiner og diabetes

Jeg ble ikke skremt av det hun fant, men heller lettet over at det ikke så ut til være noen risiko for at blodårene skulle fylles med avleiringer og kunne utløse hjerteinfarkt. Legen mente likevel at jeg burde starte med statiner. – Hvorfor det? spurte jeg. Jeg har jo minimalt med plakk, og det ser heller ikke ut til at dette har noen sammenheng med mitt høye kolesterolnivå. – Statiner virker forebyggende, presiserte hun, – og har minimalt med bivirkninger. Det var derfor ikke noe å tenke på! Jeg sa jeg kunne få medikamenter forskrevet av min fastlege hvis jeg ønsket det, men hun sto på sitt, skrev ut resept og anbefalte meg å hente den på klinikkens apotek før jeg gikk hjem. Jeg sa det nok var unødvendig, men hun tok meg i armen i det jeg skulle forlate legekontoret og sa ”stol på meg”. Jeg ble litt forfjamset, og hele seansen hos kardiologen ga meg blandende følelser. Jeg hadde så å si ikke plakk i årene og ingen andre risikofaktorer, men statiner skulle jeg ta! Dette virket høyst ulogisk.

I løpet av konsultasjonen kom legen også inn på kosthold og lurte på hva jeg spiste. Hun ba meg bytte ut smør med lettmargarin og å passe meg for mettet fett generelt på grunn av mitt høye kolesterol, noe jeg fant helt uaktuelt da det ikke er funnet noen sammenheng mellom inntak av mettet fett, forhøyet kolesterolnivå eller hjertesykdom. Jeg løste ikke inn resepten.

Noen uker seinere fikk jeg innkalling til den samme undersøkelsen jeg allerede hadde foretatt privat, denne gangen på sykehuset. Jeg var i tvil, men valgte å benytte timen da jeg tenkte det kunne være interessant å få en ny vurdering.

LES OGSÅ  Rådyre medikamenter

Jeg var meget spent på hva legen ville si om ultralydundersøkelsen. Jo, hun så ørlite plakk, men denne legen ville ikke anbefale meg å starte på kolesterolsenkende medikamenter. Ojsann, den kom kjapt og var en velkommen konklusjon! Hun så ingen fordeler av å starte på et livslangt medikamentbruk på grunnlag av det hun fant, siden jeg ikke hadde noen andre ”risikofaktorer”. Da kunne jeg kjøre hjem med et smil om munnen i visshet om at min magefølelse viste meg rett vei.

Kilder:

1. http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/kolesterol/

2. http://www.f-h.no/

3. http://www.nettdoktor.no/helseraad/undersoekelser/ekg.php

4. https://www.lommelegen.no/medisiner/artikkel/kolesterolsenkende-medisiner-statiner/69116688


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner