FHI konkluderer at det ikke er påvist helseskader av mobil- og trådløs stråling. Forskeren Else Nordhagen viser til FHIs metodiske svakheter.

– Konklusjonene er ikke vitenskapelig holdbare, sier Else Nordhagen (bildet). Hun er PhD i informatikk og tidligere seniorforsker ved SINTEF og Telenor Research & Development. Foreningen Folkets Strålevern reagerer også på det den mener er politisering av kunnskap, og publiserte en pressemelding som Helsemagasinet her gjengir.

Ny rapport fra FHI

I denne nye rapporten konkluderer Folkehelseinstituttet (FHI) at det ikke er påvist negative helseeffekter av dagens bruk av mobil- og trådløs teknologi. Derfor ser de ikke grunn til å endre gjeldende grenseverdier. Rapporten bygger på systematiske oversikter publisert i perioden 2012–2025 og bekrefter i hovedsak FHIs tidligere konklusjoner fra 2012.

– Hovedproblemet er at FHI bygger sine konklusjoner på 12 kunnskapsoppsummeringer bestilt av WHO, som allerede er grundig kritisert i flere vitenskapelige publikasjoner for alvorlige metodefeil og mangler. Konklusjonene kan derfor ikke anses som vitenskapelig robuste, sier Nordhagen og peker på blant annet på disse svakhetene:

• Oppsummeringene benytter statistisk meta-analyse gjennomgående i situasjoner der faglitteraturen eksplisitt advarer mot dette.

• Oppsummeringenes inkluderingskriterier medfører at opptil halvparten av de inkluderte studiene er lite relevante for problemstillingen, for eksempel med eksponering over gjeldende grenseverdier.

• Samtidig ekskluderer enkelte av oppsummeringene opptil 90 prosent av relevante studier, hvor flertallet påviser sammenheng mellom stråling og negative helseeffekter.

Myndighetenes ansvar og folkets tillit

Kritikken av metodevalget deles også av Folkets Strålevern, som mener at FHIs rapport reiser alvorlige spørsmål om myndighetenes ansvar og befolkningens tillit.

– Et tydelig eksempel på det jeg vil kalle statlig kognitiv dissonans. Dette er ikke vitenskap, men politikk, sier Sissel Halmøy, generalsekretær i foreningen.

– Det er alvorlig når myndighetene ikke gjør jobben sin. Med slike politiserte konklusjoner blir det enda flere som mister tillit, sier hun.

Halmøy understreker at rapportens konklusjoner får direkte konsekvenser for befolkningen. Når mulig helserisiko avvises på forhånd, får ikke folk tilgang til balansert og oppdatert informasjon som gjør det mulig å ta informerte valg om egen eksponering for stråling og eventuelle tiltak for å redusere den, mener hun.

EU-ombudsmannen åpner for granskning

Samtidig har europeiske pasient- og fagorganisasjoner nylig fått medhold hos EU-ombudsmannen i en klage som reiser spørsmål ved habilitet og metodebruk i EUs rådgivende organer på strålevernområdet.

At EUs ombudsmann har tatt klagen til behandling, innebærer at vurderingsprosessene også internasjonalt er gjenstand for økt granskning.

Video: Lene skulle så gjerne vært i morens begravelse, men stråling hindrer henne.
Podkast: – WHO og telekomindustrien jukser om skader.

Referanser

• Folkehelseinstituttets rapport: Svake radiofrekvente elektromagnetiske felt (100 kHz–300 GHz) og helseeffekter – en paraplyoversikt.
• Forskningsartikkel med kritikk av de 12 kunnskapsoppsummeringene bestilt av WHO, som FHI-rapporten bygger på
• Klage som har fått medhold hos EU-ombudsmannen, fra europeiske pasient- og fagorganisasjoner, vedrørende habilitet og metodebruk i EUs rådgivende organer på strålevernområdet
• Fagfellevurdert studie som dokumenterer alvorlige metodefeil i en WHO-bestilt kunnskapsoppsummering om helseeffekter fra radiofrekvent stråling
• https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2025.1559868/full
• https://www.fortunejournals.com/abstract/a-critical-analysis-of-the-world-health-organization-who-systematic-review-2024-on-radiofrequency-radiation-exposure-and-cancer-ri-5690.html
• https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2025.1619781/full
• https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412024007876?via%3Dihub