Kategorier
Siste innlegg
Mobilstråling og hjernesvulst
Stadig mer forskning underbygger hypotesen om at stråling fra mobiltelefoner og trådløse telefoner kan føre til utvikling av ulike typer svulster i hjernen og hodet. Svenske forskere har lenge befunnet seg i forskningsfronten på dette området, men også franske forskere har gjort tilsvarende funn. I tillegg framgår det av en ny svensk studie at langtidsbruk av mobil- og trådløse telefoner reduserer overlevelsen ved en spesiell hjernesvulst kalt gliomer. Tidligere har svenske forskere funnet at langtidsbruk av mobiltelefoni øker risikoen for å utvikle både gliomer og en godartet svulst på hørselsnerven i det indre øret (akustikusnevrinom).
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Samlet sett underbygger nå forskning at stråling fra trådløs kommunikasjon ikke bare øker risikoen for å få hjernesvulst, men også reduserer overlevelsen for dem som har det. I den nye studien har forskerne analysert overlevelsen fram til desember 2013 for nesten 1 700 gliompasienter fra to tidligere studier utført i 1997–2003 og 2007–2009.
Verdens helseorganisasjons (WHO) kreftforskningsinstitutt i Frankrike (IARC) har klassifisert stråling fra trådløs kommunikasjon og annen såkalt radiofrekvent stråling som ”mulig kreftframkallende”. Basert på den nye studien mener de svenske forskerne at radiofrekvent stråling nå bør reklassifiseres fra å være ”mulig kreftframkallende” til å kalles ”kreftframkallende”, og at eksisterende grenseverdier for eksponering snarest bør endres. IM
Kilde:
● Carlberg M, Hardell L. Decreased survival of glioma patients with astrocytoma grade IV (glioblastoma multiforme) associated with long-term use of mobile and cordless phones. International Journal of Environmental Research and Public Health 2014; 11: 10790-805. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25325361
● Coureau G, Bouvier G, Lebailly P mfl. Mobile phone use and brain tumours in the CERENAT case-control study. Occupational & Environtal Medicine 2014. http://oem.bmj.com/content/early/2014/05/09/oemed-2013-101754