Skip to main content

Mobiltelefoni og strålefare

Tiårets kanskje viktigste helsebok er skrevet av den svenske miljø-økonomen og journalisten Mona Nilsson. Mobiltelefonins hälsorisker har nok sprengkraft til å skape ramaskrik i mediene, føre til reguleringer av mobiltelefonbransjen, få mobilselskapers børskurser til å stupe og iverksette omfattende granskninger av uredelig forskning og byråkratisk spill for galleriet.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Boka gir en edruelig oversikt over forskningen på stråling fra mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon. I tillegg innvies leseren i det faglige og politiske spillet for å dysse ned helserisikoen overfor allmennheten.

Spillet rundt trådløs kommunikasjon har klare paralleller til hva som skjedde med tobakksindustrien, som i flere tiår benektet at røyking har en rekke negative helsepåvirkninger. Tobakksindustrien visste at røyking var helseskadelig lenge før myndigheter og uavhengige forskere kom fram til det samme. Tilsvarende har mobilbransjen og forsvarsindustrien i tiår visst at svak stråling fra mobiltelefoner og annen trådløs teknologi er skadelig. Imidlertid er grenseverdiene (som skal beskytte oss) satt så høyt at skadelige nivåer av stråling ligger under dem. Dermed framstår dagens risikofylte strålingsnivåer som så svake at man ikke trenger å forholde seg til dem gjennom reguleringer. Dette har som effekt at det er fritt fram for å bygge ut nye trådløse systemer, sette opp stadig flere sendere for mobiltelefoni (basestasjoner) osv. Mobiltelefonins hälsorisker er et viktig bidrag til å gjøre oss oppmerksomme på disse problemene.

Mona Nilsson har skrevet om strålingsproblematikken for Miljömagasinet i en årrekke, noe som har gjort henne spesielt kompetent på emnet. Denne miljøpåvirkningens omfang og alvorlighetsgrad gjorde at hun i 2005 satt sammen de viktigste bidragene fra Miljömagasinet til boka Spelet om 3G,1 et meget interessant bidrag (se ramme). Siden hun mener at utviklingen går i feil retning, og det meget raskt, valgte hun å skrive en grundig innføring i emnet som gir en oversikt over de sentrale problemstillingene. Resultatet er blitt meget aktuelt og leseverdig.

Robin Hood i strålingsdebatten

Den legendariske Robin Hood sto som kjent fjellstøtt på de svake og fattiges side. Like fjellstøtt har Mona Nilsson stått på de svakes side i debatten om stråling – de eloverfølsomme, som allerede betaler en høy pris for denne strålingen, og andre som er syke eller skadd på grunn av den, og allmennheten generelt. Nilsson står derfor definitivt ikke på de sterkes side, der vi finner makthavere og den mektige mobilbransjen og forsvarsindustrien.

Nilsson bruker selv dette Robin Hood-perspektivet i debatten om mobiltelefoniens risikoer i bokas forord (s. 9, min oversettelse):

”Omtanken for de svake og utsatte, solidaritet og en levende debatt om etiske og moralske innstillinger, er blitt erstattet av omtanken for de sterke og mektige, vekst og inntekter. Allmennheten er blitt oppfostret til å interessere seg for Ericssons kvartalsrapporter og overskudd, nye mobiltelefonmodeller, billigste mobilabonnement, nye bruksområder, i stedet for å fundere over betydelig viktigere spørsmål som for eksempel de risikoer for vår helse og våre liv som vi og våre barn utsettes for og til og med påtvinges. De spørsmålene skal vi overlate til utvalgte eksperter som holder våre liv og vår helse i sine hender uten at de behøver ta noe ansvar for konsekvenser av at de muligens tar feil.”

Nilsson påpeker videre at samfunnssystemet har lagt seg flatt for næringslivets krav gjennom:

LES OGSÅ  Lavt testosteronnivå

”taushet om problemer og helserisikoer, spesielle fordeler gjennom lovgivning og ingen hindrende regler innføres. De store foretakene krever fritt spillerom og en ukritisk innstilling. De som skades og tør å vitne om sine symptomer, eller de som framfører saklige fakta om risikoene, ignoreres og reduseres til at det finnes uro som kan lindres med ”saklig informasjon” fra ”troverdige eksperter” som fornekter de risikoer som er påvist. Det virker ikke som om noen funderer over at dette representerer en ikke-demokratisk innstilling, en fordumming av den offentlige debatten og en forakt for medborgernes kunnskaper og erfaringer. Politikere og myndigheter bedriver en omvendt Robin Hood-politikk, velger å hjelpe den mektige mobiltelefonindustrien, i stedet for å lytte til og hjelpe dets ofre og forhindre at de blir flere.”

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Spelet om 3G«]I Spelet om 3G fra 2005 avdekker Mona Nilsson deler av spillet rundt innføringen av det nye mobiltelefonnettet (3G) i Sverige.1 3G er navnet på det tredje generasjons mobiltelefonnettet, det noe eldre GSM er annen generasjons nett. Både GSM og 3G (og det enda nyere 4G) er basert på pulsert mikrobølgestråling, som Nilsson poengterer er vist å være skadelig i en stor mengde tilgjengelig forskning. GSM har en annen pulsering, modulering og andre bærefrekvenser (900 og 1800 MHz) enn 3G (2100 MHz). Spelet om 3G er en samling artikler Nilsson skrev om temaet fra 2003 til mars 2005, primært i Miljömagasinet. Boka utgjør et historisk dokument om hvordan myndighetene handlet i Sverige ved innføringen av 3G.[/gdlr_box_icon]

På kjempers skuldre…

En rekke forskere, fagfolk, tidligere ansatte i mobilindustrien, journalister og lekfolk har i flere årtier forsøkt å si fra om utviklingen, forskningen og helseplager av mobilstråling og annen radiofrekvent stråling.2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13 Nilsson er således i godt selskap i sin Robin Hood-rolle. Hennes bidrag er kanskje ett av de viktigste ved at den både oppsummerer forskning slik at også ikke-eksperter henger med, og får fram det utspekulerte og nøye planlagte spillet for å ”nøytralisere” sentrale forskningsfunn og hindre politiske reguleringer av denne bransjen. Eneste ”problem” er at boka er skrevet på svensk og ikke på et verdensspråk som engelsk, men dette er det mulig å gjøre noe med. 

Grundig journalist

Boka er kritisk, gravende journalistikk på sitt beste. Nilsson er en person som har evne og motivasjon til å følge dette fagfeltet over tid. Med evne tenker jeg på Nilssons mangeårige arbeid for Miljömagasinet med slike spørsmål. Med motivasjon mener jeg at hun faktisk har sett betydningen av å gjøre det og hatt indre drivkraft til å gjennomføre det. Med evne kan også legges til at hun, ulik de fleste journalister, har satt seg grundig inn i vitenskapelig metode, har lest og skjønt mye forskning om emnet. Men ulik de fleste andre har hun ikke bare lest sammendragene, som ofte av strategiske grunner kan utelate eller nedtone viktige funn og tolkninger, men også studert resultatdelen av artiklene. Der står nemlig det forskerne har funnet. Og hun har nøye gransket metodedelen, der en studies styrke og svakheter kommer fram. I tillegg har Nilsson stått i jevnlig kontakt med en rekke forskere om tolkninger av ulike studiedesign og funn.

Bakvaskelseskampanje mot svensk toppforsker

LES OGSÅ  Et helsevennlig strålingsmiljø

Den svenske legen Lennart Hardell er en ledende kreftforsker, som bl.a. har arbeidet med mobilstråling og hjernekreft. Han ble utsatt for en grundig planlagt bakvaskelseskampanje da han var ekspertvitne i 2002 i en amerikansk rettssak der en mann med hjernekreft saksøkte et mobilselskap. Saksøkeren tapte, og mobilindustrien hadde med det slått tilbake den første av en rekke truende rettssaker om erstatning for hjernekreft. Denne skittkastingen og bakvaskelsen er noe som den dag i dag hefter ved Hardell. Hvis man for eksempel gjør et søk på Google, finner man en rekke kritiske artikler og dokumenter. Nilsson presenterer kampanjen mot Hardell i detalj. Det er tankevekkende lesning.

Skulle denne boka selge godt og/eller få mye medieoppmerksomhet, kan det tenkes at Nilsson vil få en tilsvarende bakvaskelseskampanje mot seg. Akkurat som Hardell har nok hun irritert mektige interesser i mobilbransjen i mange år. Hun er ikke for ingenting fra hjemlandet til Ericsson – et av de store mobilselskapene.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mikrobølgesyndromet«]Symptomer på mikrobølgesyndromet, også kalt radiobølgesykdom, ble først dokumentert blant radararbeidere under 2. verdenskrig. Disse symptomene likner dem man i moderne tid forbinder med eloverfølsomhet og eksponering for trådløs teknologi. Her følger en oversikt som viser symptomene på mikrobølgesyndromet:15
Nervesystemet: Hodepine, svimmelhet, kvalme, problemer med å konsentrere seg, hukommelsestap, irritabilitet, depresjon, angst, søvnløshet, utmattelse, svakhet, skjelvinger, muskelspasmer, nummenhet/ufølsomhet, en prikkende følelse i deler av kroppen, endrede reflekser, smerter i muskler og ledd og i bein/føtter, influensaliknende symptomer og feber. Mer alvorlige reaksjoner kan omfatte epileptiske anfall, lammelser, psykose og slag.
Hjerte- og karsystemet: Hjertebank, uregelmessig hjerterytme (arytmier), smerte eller trykk i brystet, lavt eller høyt blodtrykk, langsom eller rask puls, tungpustethet
Luftveiene: Bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse, astma
Huden: Hudutslett, kløe, brenning, ansiktsrødming
Synet: Smerte eller brenning i øynene, trykk i/bak øynene, svekket syn, bevegelige prikker for øynene, grå stær
Annet: Fordøyelsesproblemer, magesmerter, forstørret skjoldkjertel, smerter i testikler/eggstokker, tørrhet på lepper, tunge, øyne eller munn, sterk tørste, uttørring, neseblødninger, endret sukkermetabolisme, problemer med immuniteten, omfordeling av metaller i kroppen, hårtap, smerter i tennene, dårlige tannfyllinger, svekket luktesans og ringing i ørene.[/gdlr_box_icon]

Stol på oss, vi er eksperter!

Jeg leste for en del år siden en viktig bok om hvordan industrien arbeider for å ha et godt omdømme i samfunnet og for å redusere begrensninger fra myndighetene.14 Dette omfatter å knytte til seg ”uavhengige” eksperter og få dem til å uttale seg som sannhetsvitner. I tillegg brukes PR-byråer på systematisk vis. I ettertid vet man mye om hvordan for eksempel tobakksindustrien brukte slike strategier til å få utsatt reguleringer av tobakksbruk. De lyktes som nevnt godt med dette. Også Nilsson siterer denne boka og integrerer dette perspektivet i Mobiltelefonins hälsorisker. Dette er med på å gjøre den til en viktig bok. Nilsson avslører hvordan mobilindustrien jobber, hvilke såkalte uavhengige eksperter de har knyttet til seg og hvordan disse toner ned eller bevisst utelater studier som finner negative helseeffekter (og det er ganske mange). Vi får også innblikk i hvordan de ”uavhengige” forskerne nærmest sitter på alle stoler i alle råd og utvalg som vurderer helseeffekter og utformer grenseverdier.

Er du manipulert?

LES OGSÅ  Barn og mobilstråling

Strålevernmyndighetene i Sverige, Norge og andre land skal arbeide for å beskytte mennesker og miljø fra uønskede effekter av stråling nå og i framtiden. Nilsson mener imidlertid at strålevernmyndighetene i praksis gjør det motsatte. Deres motivasjon er ikke å beskytte mot stråling, men å beskytte dem som produserer strålingen, bl.a. mobilbransjen. Hun mener at en hovedaktivitet er å fornekte og så tvil om påståtte risikoer. I tillegg arbeides det aktivt for å markedsføre illusjonen at strålingen er ufarlig samt å ignorere vitnesbyrd om skader. Nilsson påstår at de svenske strålevernmyndighetene bruker skattebetalernes penger til aktivt å spre følgende budskap om mobilstrålingen:

  • Det finnes ingen helserisikoer av mobilstrålingen
  • Ingen blir dårlig av strålingen (f.eks. skyldes eloverfølsomhet psykiske faktorer)
  • Strålingen er lav (mye lavere enn de ”sikre” grenseverdiene)
  • Mobilmaster er ikke farlige
  • Strålingsnivåene har ikke økt
  • Barn er ikke mer sårbare for stråling enn voksne

Hvis du gjennom mediene er blitt overbevist om at i det minste deler av disse påstandene er sanne, er definitivt Mobiltelefonins hälsorisker en bok for deg. Nilsson bruker et helt kapittel på å tilbakevise dem. Hennes analyser er gode og klargjørende og ikke minst nedslående når man ser hvordan svenske myndigheter i praksis oppfører seg overfor bl.a. eloverfølsomme mennesker. Det finnes en rekke tilfeller der strålingsfølsomme folk må flytte pga. myndighetenes manglende vilje til å stenge av eller flytte mobilsendere.

Et SKUP!

SKUP-prisen gis for fremragende undersøkende journalistikk i Norge. Hadde prisen vært åpen for svenske bidrag, ville Mona Nilsson med Mobiltelefonins hälsorisker vært en kandidat. Denne boka er sentral å lese for alle som er opptatt av hvordan mobilstråling og annen form for ”svak” stråling påvirker oss. Ikke minst avdekker den hvordan vi blir manipulert av mobilindustrien og en rekke organisasjoner som er infiltrert av deres våpendragere. Den er et ypperlig fagjournalistisk håndverk om det som kan være en av vår tids mest omfattende helse- og miljøproblemer. Derfor er det vårt håp at Nilssons bok blir lest av mange. 

Les også:

Forskning og propaganda om effektene av mobilstråling


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner