Kategorier
Moderne mat gir «venterus»
Er livet ditt styrt av «venterus»? Våg å tenke tanken fullt ut!
Av Thor Foseid, først publisert i gruppen «Spør Thor».
For tusenvis av år siden brukte mennesker hele livet på én ting: Å skaffe mat for å overleve. Jakt, sanking og bevegelse var hverdagen.
Kroppen vår – og hele vårt stoffskifte – ble formet gjennom millioner av år med nettopp dette som utgangspunkt.
Så skjedde noe. Vi begynte å dyrke. Vi la til korn, ris, linser og senere poteter. Og i moderne tid – sukker.
Plutselig trengte vi ikke å jakte. Plutselig var mat overalt. Men… kroppen vår er fortsatt den samme.
80 prosent av det vi spiser i dag fantes ikke da menneskekroppen ble formet av evolusjonen. Kroppen forventer en type drivstoff, men vi gir den noe helt annet. Og så undrer vi oss over hvorfor den ikke fungerer som den skal.
Mat har blitt et rusmiddel
Vi trenger ikke tenke på mat. Den er alltid der. Men aldri før har vi tenkt mer på mat enn vi gjør i dag. Vi snakker om mat, ser på mat, drømmer om mat, trøster oss med mat. Mat er ikke lenger drivstoff –
det er underholdning, kos, sosialt lim og flukt.
Hvorfor?
Fordi dagens karbohydratrike mat er avhengighetsskapende. Den trigger belønningssenteret i hjernen. Vi får et lite dopamin-kick. Vi spiser – og vil ha mer.
Mat gir «venterus»
Kjenner du til begrepet «venterus» fra alkoholavhengighet? Det er når man får rusfølelse – bare av tanken på å snart drikke. Hjernen begynner å frigjøre signalstoffer – før man i det hele tatt har drukket.
Nå, tenk på hvordan du reagerer på lukten av ferskt brød, synet av kake, tanken på en sjokoladebit.
Mat har blitt et lovlig, sosialt akseptert rusmiddel. Og som med all avhengighet: det gir kortvarig nytelse – og langvarig skade.
Overvekt og livsstilssykdommer
Hva gjør vi så? Vi vet at maten skader oss. Vi vet at den gir overvekt, betennelser og livsstilssykdommer. Men i stedet for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe symptomene med medisiner.
Vi kaster vann på bålet – og heller på litt bensin samtidig. Resultatet? Flammene sluker oss – langsomt, men sikkert.
Helt ærlig: Er livet ditt styrt av «venterus»? Har du mistet kontrollen over forholdet til mat – uten å merke det selv? Hvem har egentlig makta – du eller matindustrien?
