De fleste pasientene oppnår ingen helseforbedring ved hjelp av medikamenter. Vi bør i stedet finne de underliggende årsakene til sykdom.

Tekst Aseem Malhotra     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud 

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i den britiske avisa The Guardian.¹

Da den tidligere piloten Tony Royle kom til meg i fjor [i 2017] for å forvisse seg om at det var ok å delta i en Ironman-konkurranse, var jeg i utgangspunktet litt bekymret. Han hadde sluttet med alle sine medikamenter 18 måneder etter at han hadde fått et hjerteinfarkt.

Etter å ha snakket med ham skjønte jeg imidlertid at han hadde tatt et informert valg om å slutte med medikamentene fordi de hadde gitt ham uønskede bivirkninger, og i stedet hadde valgt diett- og livsstilsendringer for å håndtere sin hjertesykdom.

Hans tilfelle er et godt eksempel på hvordan ”evidensbasert medisin”² bør praktiseres. Det betyr å integrere klinisk ekspertise, den beste tilgjengelige dokumentasjonen og – viktigst – ta hensyn til pasientens preferanser og verdier.

Vårt helsevesen har ikke klart å holde seg til denne ”gullstandarden” for klinisk praksis, der det viktigste målet er i størst mulig grad å bedre pasientens helse.

Tredje vanligste dødsårsak

Konsekvensene har vært ødeleggende. Moderne medisin representerer en stor trussel mot folkehelsa ved en for omfattende forskrivning av medikamenter. Dr.med. Peter Gøtzsche (f. 1949), medgrunnlegger av det anerkjente Cochrane-samarbeidet, anslår at forskrevne medikamenter globalt er den tredje vanligste dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft.³

I Storbritannia er bruk av reseptbelagte medikamenter høyere enn noen gang. Nesten halvparten av alle voksne bruker minst ett medikament⁴ og en firedel minst tre – en økning på 47 prosent i løpet av det siste tiåret. Det er instruktivt å merke seg at forventet levealder i Storbritannia har stagnert siden 2010.⁵ Denne utflatingen er en av de mest markante blant verdens ledende økonomier.

Forventede helseutgifter

I motsetning til vanlig oppfatning er kostnaden av en aldrende befolkning i seg selv ikke en trussel mot velferdssystemet – men en usunn, aldrende befolkning er det. En Lancet-analyse viste at hvis økende forventet levealder betyr flere år med god helse, kan helseutgiftene forventes å øke bare 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2060.⁶

Det største presset på Det britiske helsevesenet (NHS) skyldes behandling av kroniske lidelser som nesten helt kan forebygges, slik som hjertesykdom, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Diabetes type 2 alene er vist å være reversibel hos opptil 60 prosent av pasientene⁷ og legger beslag på cirka 10 prosent av helsebudsjettet. En urovekkende rapport fra Den britiske hjertestiftelsen (BHF) tyder på at hjerteinfarkt og slag antas fortsatt å øke i England de neste 20 årene, siden forekomsten av diabetes fortsetter å øke.⁸

Manglende fokus på årsaker

I stedet for å fokusere på de underliggende årsakene til disse forholdene ved å foreta livsstilsendringer, prioriterer vi likevel medikamenter som – i beste fall – bare har marginal sannsynlighet for å gi enkeltpersoner helsefordeler på lang sikt, mens de fleste ikke vil oppnå noen som helst forbedring.

Realiteten er at livsstilsendringer ikke bare reduserer risikoen for framtidig sykdom, men gir positive effekter på livskvaliteten i løpet av dager til uker. Imidlertid kan de pasientene som er uheldig nok til å få bivirkninger fra forskrevne medikamenter, oppleve at deres livskvalitet forverres samtidig som de langsiktige fordelene forbundet med medikamentet er små.

Felles beslutningstaking

Selvfølgelig kan noen pasienter ha behov for både å legge om livsstilen og å bruke et medikament, men det viktige er å presentere informasjon så klart at man oppmuntrer til felles beslutningstaking.⁹ Velg klokt-kampanjen til Akademiet for kongelige medisinhøgskoler¹⁰ oppfordrer pasientene til å spørre legen sin om de virkelig trenger et gitt medikament eller å få utført en test eller prosedyre.

Professor Luis Correia, som er direktør for Senter for evidensbasert medisin i Brasil, sier at dersom en klinisk avgjørelse ikke stemmer overens med pasientens individuelle preferanser og verdier, ”vil det ikke fungere”.

Pasientpreferanser

En rapport bestilt av tankesmia Kongens fond anbefalte i 2012 å sette pasientpreferanser i sentrum for beslutningsprosesser i medisinen.¹¹ Dette ville trolig ikke bare være en seier for etikk og politikk, men også for økonomien, da dataene viste at pasienter som har fått all tilgjengelig informasjon, velger færre behandlinger. Dette er viktigere enn å spare penger og innebærer at det ville føre til en omfordeling av ressurser innenfor systemet til der de trengs mest, nemlig til akuttbehandling og sosial omsorg.

En løsning på Det britiske helsevesenets finanskrise og som også gir pasientene best mulighet til å bedre helsa, vil kreve en nasjonal offentlig kampanje for å redusere antallet medikamenter som folk bruker, å forbedre livsstilen og overholde de sanne prinsippene for evidensbasert medisin som gir delt beslutningsprosess prioritet i klinisk praksis.

Fire år etter hjerteinfarktet og to år etter å ha sluttet med alle medikamenter og et dramatisk endret kosthold, fullførte Tony sin første Ironman i en alder av 58 år. Han viste at det aldri er for seint å komme i form. Det viktigste budskapet forblir utvetydig: Man kan ikke medikamentere folk til å bli friskere. 

Tidligere i Helsemagasinet av Malhotra
Malhotra A. Mettet fett er ikke problemet: La oss torpedere myten om fettets rolle i hjertesykdom. VOF 2014; 5 (1): 14–7.

Om forfatteren
Lege Aseem Malhotra (f. 1977) studerte medisin ved Edinburgh universitet (2001) og avsluttet i 2004 praksisen ved sykehuset Manchester Royal Infirmary for å bli spesialist i hjertemedisin. Seinere tok han i London en underspesialitet i intervensjonsradiologi. Han fungerer for tiden som hjertespesialist for Det britiske helsevesenet (NHS) og gjesteprofessor i evidensbasert medisin ved den private stiftelsen Bahiana-universitetet for medisin og offentlig helse i Brasil.¹² Malhotra har en rekke offentlige og akademiske verv, er en samfunnsengasjert forfatter og deltar i en rekke råd og utvalg. Ved siden av behandling av infarktpasienter er han særlig opptatt av ernæringsrelaterte sykdommer. Som en av lederne i kampen for redusert sukkerinntak i befolkningen deltar han ofte i helsedebatter i britiske medier.

Kilder:

1 Malhotra A. Why modern medicine is a major threat to public health. The Guardian 30.8.2018. https://www.theguardian.com/society/2018/aug/30/modern-medicine-major-threat-public-health

2 Sackett DL, Rosenberg WMC, Gray JAM mfl. Evidence based medicine: what it is and what it isn’t. BMJ 1996; 312: 71.

3 Gøtzsche PC. Peter C Gøtzsche: Prescription drugs are the third leading cause of death. BMJ 16.6.2016. https://blogs.bmj.com/bmj/2016/06/16/peter-c-gotzsche-prescription-drugs-are-the-third-leading-cause-of-death/

4 Donnelly L, Scott P. Pill nation: half of us take at least one prescription drug daily. The Telegraph 13.12.2017. https://www.telegraph.co.uk/news/2017/12/13/pill-nation-half-us-take-least-one-prescription-drug-daily/

5 Campbell D. Rise in life expectancy has stalled since 2010, research shows. The Guardian 18.7.2017. https://www.theguardian.com/society/2017/jul/18/rise-in-life-expectancy-has-stalled-since-2010-research-shows

6 Rechel B, Grundy E, Robine JM mfl. Ageing in the European Union. The Lancet 2013; 381: 1312–22. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23541057

7 Virta reverses type 2 diabetes. https://www.virtahealth.com/

8 Therrien A. Rise in diabetes ‘to cause surge in heart disease and strokes’. BBC News 23.8.2018. https://www.bbc.com/news/health-45270141

9 Malhotra A, Beiley S. Ignorance is not bliss: why we need more empowered patients. The Pharmaceutical Journal 14.6.2018. https://www.pharmaceutical-journal.com/opinion/comment/ignorance-is-not-bliss-why-we-need-more-empowered-patients/20204970.article?firstPass=false

10 Academy of Medical Royal Colleges. Choosing wisely. http://www.aomrc.org.uk/quality-policy-delivery/healthcare-policy/choosing-wisely/

11 Mulley A, Trimble C, Elwyn G. Patient’s preferences matter. Stop the silent misdiagnosis. London: The King’s Fund, 2012. https://www.kingsfund.org.uk/sites/default/files/field/field_publication_file/patients-preferences-matter-may-2012.pdf

12 https://www.bahiana.edu.br/english/institutional/