Moderne medisin ikke alltid et åpent akademisk fag

4. september 2012
2011, Medisin

Vi mangler tradisjon for en åpen, kritisk akademisk debatt om teoretiske spørsmål innen legevitenskapen, og kunnskapen om vitenskapsteori er ofte mangelvare. Å utfordre moderne medisin har i mange tilfeller ført til rene heksejakten.

Tekst Vilhelm Schjelderup Foto Shutterstock

Den kjente vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902-94) innførte begrepet pseudovitenskap i sin kritikk av blant annet psykoanalysen og marxismen. Et avgjørende kriterium for Popper var at disse teoriene alltid kunne møte et motargument med en ny forklaring. Teoriene kunne ikke falsifiseres, som det heter i vitenskapens språk, og derved ikke avkreftes gjennom empirisk forskning.¹ Begrepet pseudovitenskap kan imidlertid lett misbrukes.

Hvis begrepet pseudovitenskap ukritisk blir brukt i kritikk av alternative forklaringsmodeller i medisin, slik filosofen Anders Krabberød gjorde i studenttidsskriftet Argument i 2009,² kan det lett bli en trussel mot fri vitenskap. Der definerer han pseudovitenskap som ”…noe som prøver å fremstå som vitenskapelig ved å late som om det er underlagt en vitenskapelig metode – uten faktisk å gjøre det – eller som benytter kvasivitenskapelig vokabular”.

Etter hans oppfatning er alle former for alternativ medisin pseudovitenskapelige. Her er jeg selvsagt helt uenig!

Nobelprisvinner latterliggjort

Et av problemene innen medisinen er at biokjemiske forklaringsmodeller dominerer fullstendig, mens for eksempel biofysiske forklaringsmodeller har vanskelig for å vinne innpass. Albert Szent-Györgyi (1893-1986), som tilhørte forskningens toppsjikt med Nobelpris for sin forklaring av C-vitaminets struktur og virkning,³ erklærte i 1941 at han var kommet til at det var umulig å forklare livsprosessene på grunnlag av biokjemi alene. Det trengtes noe mer.

Szent-Györgyi foreslo dette ”noe mer” var halvlederelektrisitet og pekte på at var påvist at viktige biomolekyler har halvlederegenskaper. Men Szent-Györgyi ble ikke tatt alvorlig, og det ble til og med antydet at den geniale forskeren var blitt senil! Dagens unge som vokser opp med halvlederelektronikk, vil vel snarere undres om det var hans kritikere som var ”senile”.

Nobelprisen år 2000

Det var likevel enkelte forskere både i Øst-Europa og Vesten som ble inspirert av Szent-Györgyi. I år 2000 gikk Nobelprisen i kjemi til tre forskere, den første professor i fysikk og de to andre kjemikere: Amerikaneren Alan J. Heeger⁴ (f. 1936), newzealandskamerikaneren Alan G. MacDiarmid⁵ (1927-2007) og japaneren Hideki Shirakawa⁶ (f. 1936), ”for oppdagelse og utvikling av polymere molekyler som leder elektrisitet”.

Det kom da frem at dette hadde vært oppdaget mange år tidligere av flere forskningsgrupper, noe verken Nobelkomiteen eller prisvinnerne hadde vært klar over. Nobelkomiteen måtte derfor tåle hard kritikk. Men som Szent-Györgyis elev James Oschman framhever, skal man være forsiktig med sine beskyldninger: ”Denne uheldige svikten skyldtes antagelig ikke uhederlighet eller slurv, men snarere at vi har atskilt og isolert akademiske disipliner fra hverandre og derved hindret utveksling av informasjon.” ^7,8

LES OGSÅ Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Livets holografiske struktur

Et mer tragisk tilfelle der beskyldningen om ”pseudovitenskap” ble brukt med drepende effekt, gjelder ECIWO-biologien og dens grunnlegger, den kinesiske biologen Yingqing Zhang⁹ (f. 1947).

For meg har muligheten av en bioholografisk forklaringsmodell stått sentralt helt siden jeg skrev boka Legekunsten på nye veier i 1974.¹⁰ Yingqing Zhang utviklet en liknende teori, og på 1980-tallet ble det holdt fire kongresser om dette i Kina. Man snakket først om et bioholografisk prinsipp, slik jeg hadde gjort. Senere ble man enige om betegnelsen ECIWO, der E står for ’embryo’ (foster), C for ’containing’ (inneholder), I for ’information’ (informasjon), W for ’whole’ (helhet) og O for ’organism’ (organisme).

Ideen er at en levende organisme består av deler som gjenspeiler helheten, slik begrepet holografi står for. Hver av delene inneholder således informasjon om hele organismen og har samtidig et embryologisk potensial til å kunne utvikle et nytt individ av samme slag. Vi finner klare eksempler på dette hos planter: Tar vi en grein av et tre og stikker i jorda, vil den kunne slå rot og vokse til et nytt tre. Selv om det ikke kommer like klart til uttrykk, gjelder det samme prinsippet for dyr og mennesker, noe som kan forklare alternativmedisinske metoder som fotsoneterapi, øreakupunktur og mange flere.

Kandidat til Nobelprisen 1992

På 1990-tallet ble det holdt tre internasjonale kongresser om ECIWO-biologi:¹¹ Singapore 1990, Oslo 1992 og Los Angeles 1996. I forbindelse med hver av disse kongressene ble det publisert 500-600 sider vitenskapelige studier på engelsk. Dette materialet representerer etter mitt skjønn den mest solide dokumentasjonen vi har av den medisinske effekten av akupunkturliknende metoder. For dem som ønsker ytterligere informasjon, har jeg de tre kongressbøkene på engelsk tilgjengelig og har gitt en oversikt i min bok om ECIWO-biologi.¹²

I 1992 var professor Zhang en sterk kandidat til Nobelprisen i medisin og var invitert til Sverige av Nobelstiftelsen. Jeg fikk den gang en telefon fra Nobelkomiteens formann med spørsmål om det var kommet fram noe nytt på kongressen i Oslo. Nobelkomiteen var kommet fram til at forskningen i Kina ikke tilfredsstilte strenge nok vitenskapelige krav til at man kunne konkludere med at ECIWO-teorien var endelig vitenskapelig bevist. Man ønsket mer forskning etter strenge vitenskapelige kriterier og gjerne også i andre land enn Kina. Det er det dessverre ikke blitt noe av.

LES OGSÅ Nytt medikament mot Alzheimers sykdom

Ankepunktet mot ECIWO-teorien besto først og fremst av at det ikke var gjort dobbeltblinde undersøkelser. Kineserne har av prinsipielle grunner ikke villet utføre slike studer fordi de hevder at det er uetisk å underkaste pasienter ”narrebehandling”, slik man gjør med denne metoden. Dobbeltblindmetoden egner seg bra når det gjelder vurdering av medikamenter, men kan vanskelig gjennomføres for andre metoder, som akupunktur. Her har kravet virket som et effektivt bolverk. Kineserne har i stedet sammenlignet resultater av forskjellige metoder ved samme lidelse. For meg som praktiserende lege er slike studier av større praktisk verdi og mer meningsfulle enn dobbeltblinde studier.

Dømt nord og ned

Da professor Zhang ikke fikk Nobel-prisen i 1992, mistet han noe av støtten fra det offisielle Kina. Det endelige slaget kom etter kongressen om ECIWO-biologi i Los Angeles i 1996. Det ble da startet en kampanje anført av en dr. Fang, som ifølge det jeg har fått opplyst, var representant for ”vitenskapspolitiet”, hva nå enn det måtte bety. Fang hevdet at ECIWO-biologi var ”pseudovitenskap”. Dette utløste den rene heksejakten på professor Zhang, som døde som en nedbrutt mann for noen år siden.

Det som står igjen, er den omfattende og til dels solid dokumenterte medisinske forskningen som ble gjort ved et flertall kinesiske sykehus og publisert i ECIWO-biologiens navn. Det er her tale om store, grundige undersøkelser som viser meget gode resultater ved sykdommer som langvarig diaré og lungebetennelse hos barn og diabetes og koronar hjertesykdom hos voksne.¹² Dette kan ikke kalles ”pseudovitenskap”, hvor lite man enn måtte like resultatene! Metodene praktiseres da også i det stille ved mange kinesiske sykehus i dag – og av andre som liksom jeg anvender dette i sin praksis.

Dersom Zhang hadde fått Nobelprisen i 1992, ville det nok møtt kritikk, men ville likevel betydd en revolusjon i moderne medisin. Så det er kanskje ikke så merkelig om dette har mobilisert mektige motkrefter.

Selvfølgelig er det meget som forespeiler å være vitenskap uten å tilfredsstille strengere vitenskapelige kriterier. Her tror jeg vår akademiske medisin har noe av skylden fordi den har utelukket viktige medisinske spørsmål fra seriøs vitenskapelig diskusjon, og derved overlatt dem til ’det frie marked’.

LES OGSÅ Hvorfor blir vi syke i vår tid?

Moderne naturvitenskap

ECIWO-teorien er en moderne naturvitenskapelig teori som kan bekreftes eller avkreftes gjennom empirisk forskning. Nobelkomiteen ønsket i 1992 mer forskning etter strenge vitenskapelige kriterier og gjerne også i andre land enn Kina. Kanskje er tiden nå kommet til å ta dette ønsket på alvor. Det foreliggende forskningsmaterialet tyder på at dette ikke bare er av stor teoretisk interesse, men at det her er meget å hente som kan komme folkehelsen og samfunnsøkonomien til gode.

Jeg vil til sist gjøre oppmerksom på vårt nettsted,¹³ der vi forsøker bringe fram vitenskapelig som informasjon vi mener ikke får nok oppmerksomhet. Der vil man og finne min artikkel ’The Healing System and Bioholographic Acupuncture’,¹⁴ hvor jeg finner støtte hos Platon i mitt forsøk på å sette ECIWO-biologien i en større teoretisk sammenheng.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kristian Vilhelm Schjelderup«]Lege og akupunktør Kristian Vilhelm Schjelderup¹⁵ (f. 1931) har medisinsk utdanning fra Universitetet i Oslo (1956). Han har arbeidet innen psykiatrien, som distriktslege i Asker, i Helsedirektoratet, som rådgiver ved trygdekontor, i Blå Kors og senere ved et senter for helhetsterapi i Tønsberg. Med bakgrunn i norsk helsevesen tok han på begynnelsen av 1970-tallet opp akupunktur og andre alternative former for medisin. Han har skrevet flere bøker, inkludert Legekunsten på nye veier (Cappelen 1974, 1980), Elektromagnetismen og livet (Dreyer 1987, Kolofon 2006), Nytt lys på medisinen (Cappelen 1990), ECIWO-biologi – et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi (Høyskoleforlaget 1998), Lys som helbreder (Indre ledelse forlag 2004), Små og store hvite ark (Koloritt 2007) og Fredsgudinnens hevn (Kolofon 2008).[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Poleszynski DV. Nasjonalt råd for ernæring. Gammel vin på nye flasker! VOF 2011; 2: 64-71.

2. Krabberød AK, Berg JA. Statlig kvakksalveri. Hvor mye finnes mellom himmel og jord? Ikke så mye som mange tror. Argument 2009; 5: 42-3.

3. Poleszynski DV. Milepeler i ernæringsvitenskapens historie. VOF 2011; 2: 58-9.

4. http://no.wikipedia.org/wiki/Alan_J._Heeger

5. http://no.wikipedia.org/wiki/Alan_MacDiarmi

6. http://no.wikipedia.org/wiki/Hideki_Shirakawa

7. Oschman J. Energy medicine in therapeutics and human performance. New York: Butterworth-Heineman, 2003.

8. Se omtale av Oschmanns bok i ForskningsNytt 2007; 2: 8-11. Artikkelen kan lastes ned fra http://syntropi.no/showpage.asp?fileId=311&id=295

9. http://www.eciwo.sdu.edu.cn/YQZhang.html

10. Schjelderup V. Nytt lys på medisinen. Oslo: Cappelen Norsk Forlag AS, 1990.

11. http://www.eciwo.sdu.edu.cn/meeting.html