Skip to main content

Modig dame forsøker energimedisinsk kreftbehandling

– En av de vanskeligste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv, var da jeg sa nei til mer cellegiftbehandling og i stedet reiste til utlandet for å få energimedisinsk behandling, forteller kreftrammede Trine Ottar Furu (57) fra Oslo.

Tekst Iver Mysterud     Foto Iver Mysterud og Shutterstock

Den 21. desember 2007 var det unntakstilstand hjemme hos familien Furu: Trine hadde nettopp fått diagnosen eggstokkreft med spredning bare ett år etter at hun og Harald Furu (61) hadde giftet seg. For Harald var dette spesielt tungt fordi hans første kone hadde dødd av kreft i 2004. 

Sykehuset kastet ikke bort tiden: Allerede 2. januar 2008 ble Trine operert på Ullevål Universitetssykehus, og like etter begynte hun med cellegifter.

– Vår viktigste støttespiller i hele sykdomsperioden har vært lege Audun Myskja ved Senter for Livshjelp på Ski,1 slår Trine fast. – Han er en fantastisk lege som følger opp sine pasienter på en enestående måte. Myskja har lært meg mye om hvordan kropp, sinn og ånd henger sammen. Jeg har meditert og tenkt mye på hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvordan jeg håndterer livet mitt. Det har vært en spennende egenutviklingsprosess som har styrket helbredelsesprosessene i kroppen og gjort meg ”helere”, smiler hun.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Yrkesaktiv i barnehage«]Trine har jobbet i barnehage hele sitt yrkesaktive liv og var travel som styrer i en stor barnehage hos Kirkens Bymisjon i Oslo da hun ble syk.[/gdlr_box_icon]

Symptomfri?

Etter tre omganger med cellegift våren 2008 ble Trine undersøkt med CT (computertomografi).2 Til alles glede ble det ikke funnet noen tegn til kreftsvulster på bildene. – Legen synes det var vanskelig å tro at dette var sant og spurte om han kunne få åpne meg på nytt og undersøke meg ”med sine egne hender”, ler Trine. Legen var særlig opptatt av en stor svulst som lå slik til at den ikke kunne opereres. – Bare sprett meg opp, sa jeg. En ny operasjon viste at kreftsvulsten var helt borte, minnes hun.

– Legen som fortalte meg dette da jeg lå på overvåkinga, gråt av glede sammen med meg, sier Trine rørt. I ettertid lurer hun på hvorfor ingen på sykehuset spurte om hun hadde gjort noe i tillegg til cellegiftbehandlinga, eventuelt hva dette var og hvorvidt de kunne lære noe av det. – Slik nysgjerrighet var fraværende blant legene på Ullevål, sier Trine. – Alle gode resultater ble tilskrevet operasjonen og cellegiftene. Det er synd, for det jeg gjorde ved siden av, var enkelt: Jeg mediterte, visualiserte og brukte avspenningsteknikker (Silvametoden),3,4 jeg gjorde energiøvelser (Seamm Jasani),5,6,7 la om kostholdet og tok en del kosttilskudd for å styrke immunforsvaret. Jeg styrket kropp, sinn og ånd i den harde behandlingsperioden. Jeg klarte alt sammen så bra fordi jeg tok vare på hele meg, fortsetter hun.

Mer cellegift og tilbakefall

Til tross for at hun var symptomfri, takket Trine ja til de tre siste rundene som sto igjen av behandlingsforløpet med cellegift. Gledelig nok holdt hun seg frisk i 1,5 år etter dette, men i  januar 2010 fikk Trine tilbakefall. I løpet av neste halvår fram til juni fikk hun seks nye runder med samme cellegiftbehandling som sist.

I januar 2011 kom enda et tilbakefall. Trine merket ikke noe galt i kroppen, men prøvene sa sitt. – Jeg var overrasket fordi jeg følte meg i veldig god form og hadde ikke særlig lyst på enda mer cellegift, minnes hun. – Legene fortalte at det ikke var erfaring for at prognosen ble bedre om man satte i gang behandling med en gang. Derfor sa de det var ok å vente en tid og se an hvordan det utviklet seg. Imidlertid økte kreftindikatorene raskt utover våren selv om jeg følte meg i fin form, opplyser Trine.

Alternativ behandling?

To studenter som studerte enhetsterapi hos Audun Myskja på Ski, deltok i 2009 på en konferanse om informasjons- og energimedisin i Oslo8,9 der de møtte den portugisiske legen Nuno Nina. De fikk veldig godt inntrykk av ham og den behandlinga han bruker på sine pasienter, inkludert mange med kreft. De nevnte for Trine at hun kanskje kunne vurdere behandling hos Nina. Hun søkte derfor en del på nettet og spurte andre om råd. – Min magefølelse tilsa at jeg burde forsøke dette, sier Trine. Hun korresponderte litt med Nina og fikk et godt inntrykk av ham. Derfor bestilte hun time i Lisboa i slutten av mars.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kreftbehandling hos Nuno Nina«]På Ninas klinikk brukes tre typer teknologi.
Papimi NanoPuls
Dette apparatet10 er tidligere omtalt i VOF.11 Det sender ut pulserende elektromagnetiske felter, såkalt PEMF. Ved terapeutisk bruk av PEMF induseres en meget svak strøm i kroppsvev ved hjelp av elektromagnetiske felter som påvirker og framskynder kroppens selvhelbredende prosesser.11,12
Papimi NanoPuls bruker opp til 37 000 Volt for å danne ekstremt kraftige, men kortvarige, magnetiske pulser. Feltet absorberes av cellemembraner med for lav cellespenning, som dermed økes til normalpotensialet -70 til -90 mV (millivolt). Dette gjør at transporten av natrium- og kaliumioner over cellemembranene optimaliseres, pH bedres, celleaktivitet normaliseres, og mange typer skader repareres raskt og effektivt. Feltet stimulerer også produksjonen av ATP (adenosintrifosfat) og transporten av næringsstoffer og oksygen inn og avfallsstoffer ut av cellene. En rekke cellestudier indikerer at bruk av Papimi NanoPuls er et verdifullt supplement til kreftbehandling ved at den blant annet bidrar til at en rekke typer kreftceller dør.11
Balansering
I tillegg til NanoPuls bruker Nina avanserte datastyrte test- og behandlingsapparater som kombinerer både energi- og informasjonsmedisin. Dette omtales ofte som balansering av pasienten ved hjelp av energi (frekvenser) og informasjon. Nina brukte i mange år apparatet CoRe,13,14 men har det siste året gått mer og mer over til apparatet TimeWaver,15 som han selv har vært med på å utvikle. Under behandling sitter terapeuten ved en pc der programvaren ligger, mens pasienten ligger i en god stol og holder en elektrode i hver hånd. Både pc og elektroder er koblet til behandlingsapparatet.
ETC-behandling
Den tredje behandlinga er såkalt ETC (elektrokjemisk terapi), også omtalt som galvano- eller elektroterapi.16,17 ETC-behandlinga hemmer vekst av kreftceller, men stimulerer friske celler. Hos Nina blir pasienten påført elektroder på begge sider av kroppen over svulstområdene.18 Strøm blir så satt på i inntil tre timer av gangen. Huden under elektrodene blir noe sår og kan klø litt. Denne typen behandling gir Nina maksimalt to ganger per uke.
Virkningsmekanismen er basert på at strømmen mellom to elektroder følger minste motstands vei. Den går lettere gjennom svulstceller enn gjennom friskt vev. Når strømmen går, forflytter de positivt ladde hydrogen- og natriumionene (H+ og Na+) seg mot katoden og de negativt ladde kloridionene (Cl) mot anoden. Gjennom denne depolariseringa dannes saltsyre (HCl) inne i kreftcellene, noe som igjen ødelegger cellemembranene. Når styrken på den elektriske strømmen og spenningen velges sterkt nok, gir dette i de påvirkede cellene pH-verdier som er langt utenfor det som er fysiologisk normalt. Derfor blir kreftsvulstvevet med ETC-behandlinga ødelagt uten at omliggende, friskt vev blir påvirket.19[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Talidomid-tragediens uventede vending

Vanskelig å velge bort sykehusbehandling

Ved påsketider ønsket legene å sette i gang med de samme cellegiftene som sist. Dette syntes ikke Trine virket særlig lovende. Hvorfor skulle denne kuren plutselig virke så lenge den ikke hadde virket tidligere? Hun hadde jo nå fått sitt andre tilbakefall etter å ha fått nettopp denne kuren! Var dette virkelig alt Ullevål-legene kunne stille opp med?

– Valget om å dra til Lisboa for å prøve noe nytt syntes veldig logisk og riktig med tanke på at behandlinga skulle styrke kroppen, slik at den selv kunne ta knekken på kreftcellene. Men det var likevel ikke lett å takke nei til sykehusbehandling, sier Trine. Både venner og familie hadde meninger om dette og var engstelige. Sykehusets leger var heller ikke positive. De tilrådde meg sterkt å sette i gang med cellegiftbehandling. – Etter å ha tenkt meg godt om sendte jeg en e-post til behandlende lege ved Ullevål hvor jeg fortalte at jeg hadde bestemt meg for ikke å motta deres behandling på det daværende tidspunkt, men at jeg håpet på et godt samarbeid videre når jeg kom hjem fra Lisboa. Dette var ingen lett beslutning å ta – jeg følte meg veldig alene. Selv om Harald og jeg var enige om dette, var det mitt valg og mitt ansvar, sier hun bestemt.

Til Lisboa

Trine dro til Nina for et to ukers opphold før påske i 2011. Der fikk hun behandling daglig. Etter å ha tilbrakt påsken i Norge dro hun på nytt til Lisboa 1. mai og ble der i to måneder. Juli ble tilbrakt i Norge, men hun hadde tre nye korte opphold i Lisboa tidlig på høsten 2011.

Nina behandlet Trine med tre typer behandlingsapparater. Han behandlet henne med pulserende elektromagnetiske felter (PEMF), balanserte kroppen hennes med datastyrte behandlingsapparater for energi- og informasjonsmedisin og ga henne ETC-behandling, som innebærer å sende en svak, elektrisk strøm gjennom kroppen. Metodene er nærmere forklart i en ramme.

Bivirkninger

– Jeg opplevde ingen plagsomme bivirkninger av Ninas behandling, i motsetning til utallige ubehagelige bivirkninger i forbindelse med cellegiftbehandling, forteller Trine. – Huden min ble litt sår etter ETC-behandlinga, men den ble bra igjen etter et par dager med aloe vera gel. Generelt følte jeg meg alltid bedre etter hver behandling i Portugal, sier hun.

Fine opphold i et inkluderende miljø

Trine bodde som regel på 3-4 stjerners hotell i gangavstand til klinikken. Byen har meget godt utbygd T-banenett og busskommunikasjon hvis man foretrekker det. Det finnes en rekke hoteller å velge blant i denne delen av byen. Hver behandling kostet mellom 300 og 500 kroner, avhengig av hvilke apparater som ble brukt og hvor lang behandlinga var. Totalt sett kostet reise, opphold (mat osv.), hotell og daglig behandling omkring 40 000 kroner i måneden. – Dette er selvfølgelig mange penger, men behandlingene i seg selv er ikke dyre! sier Trine.

Trine hadde en fin tid i Lisboa. – Jeg fikk et miljøskifte hjemmefra i solfylte, varme og behagelige omgivelser. I tillegg møtte jeg seriøse og dyktige behandlere med massevis av positive erfaringer med kreftpasienter, sier Trine.

– Nuno Nina er en meget dyktig lege og et ærlig menneske med mye varme og omtanke for hver enkelt pasient. Han behandler mange av de vanskeligste kreftpasientene, fortsetter hun, – og flere enn jeg kom fra utlandet. Blant annet kom det flere pasienter helt fra USA. Jeg opplevde også at Nina og hans dyktige stab hadde en sterk intensjon om å hjelpe og gi håp.

– På sykehuset i Norge har de også mange dyktige fagfolk med samme intensjon, men oppfølginga av enkeltpasienter er for dårlig til at dette er det inntrykket man sitter igjen med. Når man stadig møter nye leger som aldri har truffet deg før, at journalen ikke er ajourført slik at de riktige beslutninger kan treffes uten at jeg som pasient måtte korrigere, gir det ikke en opplevelse av kvalitet og trygghet, sukker hun. – Mange ansatte er fanget av et delvis dårlig fungerende system som virker hemmende både på deres gode intensjoner og hvordan de kan utføre en god jobb som lege, sier Trine. – Jeg er veldig skuffet over at man som alvorlig syk ikke kan følges opp av noen få leger. Med mange involverte blir behandlinga i for stor grad styrt av skjemaer og statistikk, men vi er jo alle unike mennesker med ulike muligheter også til helbredelse. Så langt har jeg trosset statistikken, og det er fordi jeg hele tiden har kombinert sykehusbehandling med andre behandlingsformer! sier hun med overbevisning.

LES OGSÅ  Feber gunstig ved hudkreft

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Hvorfor ble Trine syk?«]Mange som rammes av kreft, har en klar formening om hvorfor de ble syke eller nærmere bestemt hva som utløste sykdommen. Også Trine har klare tanker om dette: – Jeg var gjennom en tøff prosess før jeg ble skilt i 2002. Deretter mistet jeg min far i 2003 og min mor i 2006, to personer som betydde mye for meg. I tillegg gikk jeg gjennom en knallhard arvestrid i 2006-7. I disse motgangsårene var jeg utrolig sliten, og det er ikke urimelig å tenke seg at immunforsvaret ble svekket. Dette tror jeg er noe av bakgrunnen for at jeg fikk en kreftdiagnose i desember 2007, resonnerer hun. – Jeg mener ikke med dette verken å anklage min eksmann eller familiemedlemmer. Det er hvordan man selv klarer å håndtere slike forhold og hvordan man mestrer livet sitt, som er avgjørende, sier hun.[/gdlr_box_icon]

Støtte fra sykehuset

Selv om Trine våren 2011 valgte bort sykehusbehandling i Norge til fordel for energimedisin, har sykehusleger i ettertid sagt at valget hun tok, var fornuftig. På denne måten kunne immunforsvaret få bygge seg opp over en lengre periode enn om hun hadde startet med cellegift tidligere. Dette er selvfølgelig gunstig for kroppen. – Nuno Nina hadde kontakt med en kreftspesialist ved et privat sykehus i Lisboa. Der tok jeg blodprøver og PET-skanning (positronemisjonstomografi)20 for å sjekke om behandlinga hjalp, sier hun. – En periode så vi at kreftmarkøren CA 125 ble drastisk bedre. Det var helt fantastisk, stråler Trine. – Legene her hjemme synes også dette var interessant, opplyser hun.

– Faktisk opplevde jeg en viss nysgjerrighet hos et par av de behandlende legene i Norge for hva jeg hadde gjort i Lisboa. De ønsket i det minste å få en litt kortfattet informasjon om dette, noe som gledet meg stort! sier Trine. – Like fullt kunne jeg ønsket meg større nysgjerrighet fra det etablerte når objektive prøveresultater entydig viser at en person er blitt friskere eller har hatt god nytte av alternativ behandling, fortsetter hun. – Jeg vet at leger studerer døde mennesker med stor iver, men hvorfor ikke studere de uvanlige pasientene som overlever også? undrer Trine. – Da jeg ble operert i 2008, spurte min mann den ene av kirurgene hvordan det gikk med meg mens jeg fremdeles lå på overvåkinga. – Hun kommer ikke til å overleve 2008, var svaret han fikk. Nå skriver vi 2012! Hvorfor kommer ikke den legen hjem til meg og spør hvorfor jeg ikke døde, slik statistikken tilsier? sier hun.

Mer cellegift

Trine ble imidlertid dårligere utover høsten i 2011. Kreftmarkøren CA 125 var oppe i hele 1686, og hun begynte å kjenne murring i mageregionen. Det var tydelig at kreften ikke lot seg stoppe av elektrobehandlinga, selv om den utviklet seg mye saktere enn før hun startet med denne behandlingsformen.

– Jeg vet ikke hvordan dette hadde utviklet seg dersom jeg hadde fortsatt med behandlinger hver dag over enda lenger tid, sier hun. – Men det var mange dilemmaer: Skulle jeg fortsette å tilbringe tid i utlandet borte fra familien min? Det kostet penger, og jeg hadde allerede brukt en del. Samtidig måtte jeg snu kreftutviklinga og vinne tid, fortsetter Trine.

– På denne bakgrunnen valgte jeg under sterk tvil nok en gang mer cellegiftbehandling, denne gangen ved Radiumhospitalet, fra november 2011, opplyser hun. – Hadde derimot ETC-behandlinga vært tilgjengelig i Norge, ville jeg ikke vært i tvil. Da ville jeg valgt å prøve lenger med den, enten alene eller sammen med cellegift, sier Trine bestemt.

Nuno Nina oppfordret henne på denne tiden å reise til Lisboa for behandling hver tredje uke, men cellegiftkuren gjorde henne for dårlig til det. Nina har god erfaring med å kombinere cellegift- og ETC-behandling hos sine kreftpasienter. 

Parallell energimedisinsk behandling

I hele sykdomsperioden har Trine også lært mye av Audun Myskja. Her har hun fått intensiv behandling i vinter en gang i uka parallelt med cellegiftbehandlinga.

Nina har i en årrekke hatt mye kontakt med Jan Fredrik Poleszynski på Klinikk for integrert medisin i Oslo,21 som har samarbeid med klinikken i Lisboa. Poleszynski har i mange år brukt både CoRe og er nå gått over til TimeWaver for balansering av klientene. Klinikken hans gikk i fjor høst til anskaffelse av Papimi NanoPuls.22 Trine har derfor regelmessig fått behandling også her parallelt med cellegiftbehandlinga (men uten ETC-behandlinga, som hun fikk i Lisboa).

Tunge tak 

Da VOF møtte Trine 29. februar, var hun akkurat ferdig med sin tredje, lange cellegiftbehandling etter å ha startet i november. – Da jeg ble overført til Radiumhospitalet, ble det besluttet at jeg skulle ha en annen type cellegift enn den jeg hadde fått tidligere. Dette var jeg veldig glad for, selv om denne cellegiften gjorde meg mye sykere enn tidligere behandlinger. Likevel erfarte jeg at jeg kom meg raskere mellom øktene og nå i etterkant, opplyser hun. – Jeg har ikke følt meg så slapp og har hatt mer energi. Dette tilskriver jeg den parallelle behandlinga to ganger i uka på Klinikk for integrert medisin og behandlinga hos Myskja. Jeg tror at disse behandlingene blant annet har hjulpet kroppen til å bli kvitt giftene som er injisert og styrket helbredelsesprosessen på ulike nivåer, sier Trine.

LES OGSÅ  Ernæring og det autonome nervesystemet

Framtiden

– Jeg har diagnosen kronisk kreftsyk. Ingen sykehusleger gir meg håp om at jeg kommer til å overleve dette. Det er det aller tyngste ved sykehusbehandlingene. Man får et slags stempel i panna: Hun har den diagnosen. Hun kommer til å dø. Hvorfor lærer de ikke i stedet bort hvordan man skal leve? Hvorfor sier de ikke: ”Du kan klare dette. Stå på!” Det spørsmålet man får oftest, er om man trenger noe mer smertestillende, kvalmestillende eller noe å sove på. Man behandler ikke hele pasienten – vi er mer enn vår syke kroppsdel, sier Trine oppgitt.
– Jeg kommer aldri til å gi opp håpet om at nettopp jeg kan bli helt frisk. Jeg tror håp gir et livsbudskap til kroppen og er kjempeglad for hvert år jeg lever, fungerer godt og har det bra. En gang skal jeg dø, men akkurat nå er jeg for opptatt med å leve, fortsetter hun.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Oppdatering om Trine Furu«]VOF var i kontakt med Trine Furu 7. mai og 18. juni. Hennes forrige blodprøve viste at kreftmarkøren var på vei oppover. Trine var fortsatt sprek, men erkjenner at ting tar tid og at tilstanden svinger. Audun Myskja uttalte at hun har meget god livsenergi. Trine har vært på jentetur og pusset opp litt på hytta si i vår. Inntil videre takker hun nei til Radiumhospitalet om lavdosert cellegift, som er det de har å tilby henne nå. Hun fikk kraftige allergiske reaksjoner på siste cellegiftrunde og tror ikke kroppen vil tolerere dette igjen med det første. Trine har hatt stor nytte av akupunktur for å bedre på nerveskadene i bena som er en bivirkning av cellegiftbehandlingene, noe som gjør at det er blitt lettere å gå lengre turer. Hun fortsetter med jevnlig enhetsterapibehandling hos Myskja og vurderer også mer elektrobehandling på Klinikk for Integrert Medisin.[/gdlr_box_icon]

Råd til andre

Trine har klare tanker om hva andre som får en kreftdiagnose, bør foreta seg, i tillegg til eller eventuelt i stedet for skolemedisinsk behandling. – For det første er det viktig å gjøre noe selv og ikke bare la seg behandle. Man må gå inn for å bli bedre med hele seg, både fysisk og psykisk, mener hun. Det er til tider hardt arbeid. Belønninga er at man blir litt klokere og i beste fall frisk, mener hun.

 – Hvis man ønsker å bruke alternativ behandling, bør man undersøke godt på forhånd. Finn gjerne noen med mye erfaring med den lidelsen man har, fortsetter Trine. – Velg noen få terapier som følges opp over tid. Ting tar tid ved alvorlig sykdom, og da må man holde ut og ikke prøve alt mulig over noen uker av gangen, mener hun.

– Det er vanskelig å velge sin egen vei utenom skolemedisinen, og det koster penger. Det finnes mange tilbud der ute, og det er vanskelig å skille de gode fra de dårlige behandlerne. Men så er det heller ikke all sykehusbehandling som hjelper. Man må våge å prøve noe nytt og gå andre veier, er Trines råd.

– Ikke glem å puste, og ikke sett livet på vent til du blir frisk! sier den livsglade damen.

– Jeg har ikke klart å frigjøre meg fra skolemedisinen, og jeg er ikke sikker på at det hadde vært riktig i mitt tilfelle heller. Uten den alternative behandlinga og de positive hjelperne i dette miljøet ville jeg uten tvil ikke hatt det så bra og vært så funksjonsfrisk som jeg er i dag, avslutter Trine Ottar Furu.

Les også:

Et kritisk blikk på norsk helsevesen

Kilder:

1.  www.livshjelp.no

2.  CT er en røntgenbasert undersøkelsesmetode som kan framstille tverrsnittsbilder av enhver kroppsdel. Ved CT-undersøkelse treffer røntgenstrålene følsomme detektorer i stedet for å sverte en røntgenfilm slik som ved vanlige røntgenundersøkelser. Kilde: http://snl.no/computertomografi [10.3.2012]

3.  www.silvametoden.no

4.  José S, Stone RB. Silva-metoden – din indre healer: bli frisk av deg selv! Oslo: Hilt & Hansteen, 1997.

5.  Dette er et system av gamle tibetanske bevegelsesmeditasjoner.

6.  www.europe.boabom.org/boabom-norge

7.  Myskja A. Finn din indre kraft. Oslo: J.M. Stenersens Forlag AS, 2009.

8.  The International Information Medicine Symposium (TIIMS) i Oslo 11.-14. Juni 2009 arrangert av Uno Vita ANS.

9.  Mysterud I. Energimedisin et framtidig alternativ. Mat&helse 2009; 8 (10): 14-23.

10.  www.papimi-therapie.eu, www.papimi.com/HOMEen.htm

11.  Mysterud I. Mange typer PEMF-teknologi på markedet. VOF 2012; 3 (1): 80-4.

12.  Mysterud I. PEMF – helbredelse stimulert av meget svak strøm. VOF 2011; 2 (8): 78-84.

13.  www.energy-medicine.info/

14.  Mysterud I. CoRe – avansert informasjons- og energimedisin VOF 2011; 2 (5): 88-90.

15.  timewaver-med.de/timewaver-med/com/

16.  Nordenström BEW, Nordenström J. The paradigm of biologically closed electric circuits and its clinical applications. I: Rosch PJ, Markov MS, red. Bioelectromagnetic medicine. New York: Marcel Dekker, 2004: 697-707.

17.  Xin Y, Zhao H, Zhang W mfl. Electrochemical therapy of tumors. I: Rosch PJ, Markov MS, red. Bioelectromagnetic medicine. New York: Marcel Dekker, 2004: 709-26.

18.  Denne terapien kan også utføres ved å plassere elektroder i svulstområdet under operasjon. Å plassere elektrodene på huden er imidlertid mer skånsomt for pasienten.

19.  E-post fra Nuno Nina til Trine Ottar Furu 2. mars 2012.

20.  Positronemisjonstomografi (positronkamerateknikk) er en billeddiagnostisk teknikk der man bruker radioaktive isotoper som avgir positronstråling (stråling fra kjernepartikkel med positiv ladning). PET-diagnostikk viser stoffskifteprosesser og sykelige forandringer i forskjellige organer. Kilde: http://snl.no/.sml_artikkel/positronemisjonstomografi [10.3.2012]

21.  Mysterud I. Informasjonsmedisinsk behandling. VOF 2011; 2 (7) 78-84.

22.  Det finnes per i dag bare to Papimi NanoPuls-apparater i Norge (hos Klinikk for integrert medisin i Oslo og hos HealthTech Sciences’ henvisningsklinikk i samarbeid med Helsepakkens klinikk i Bergen.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner