Forside > Arkiv > 2017 > Fra Molde til Marokko med møkk. Tanker om et effektivt jordbruk

Fra Molde til Marokko med møkk. Tanker om et effektivt jordbruk

Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av sivilagronom og bonde Rose Bergslid i NORSØK og i Møre og Romsdal Bondelag.

I Norge har 43 prosent av bøndene som dreiv jordbruk i 1996, slutta. De som er igjen, driver stadig større, en utvikling som ifølge regjeringa må fortsette for å øke effektiviteten. Er vi på rett vei? Eller er det på tide å se nærmere på hva som er et effektivt jordbruk og eventuelt justere kursen?

Per definisjon er noe effektivt når verdiskapinga er stor i forhold til innsatte ressurser. Men hvem er det som regner ut hva et effektivt jordbruk er? Hvordan måles verdiskaping og ressursbruk – eventuelt ressursforbruk? Måles det innafor fjøsdøra, eller ser man på bygda, landet eller verden? Hvordan man beregner effektivitet, eventuelt unnlater å gjøre det, har konsekvenser for hvordan landbrukspolitikk utformes.

Kan det tenkes at veien til et effektivt jordbruk på smale bygdeveier kan bli i lengste laget? La oss ta et eksempel: I ei bygd på Vestlandet var det 12 melkebønder i 2 000. 13 år seinere var det tre bønder igjen. En av disse bygde nytt fjøs til 60 melkekyr; ingen uvanlig størrelse for en satsingsbonde i dag. For å få nok fôr til dyra driver bonden 15 garder fordelt på 50 jordstykker rundt om i bygda. Dersom husdyrgjødsla fra denne gården skal utnyttes på en god måte for planter og miljø, må bonden kjøre omtrent 4 000 km hvert år med en gjødselvogn som rommer 8 000 liter møkk. Avstanden tilsvarer strekninga fra Molde til Marokko!

På et mindre bruk med 20 kyr der all jorda er samla rundt gården og gjødselsvogna rommer 4 500 liter, blir den totale kjøreavstanden omtrent 100 kilometer. Det trengs tre av de mindre brukene med 20 kyr for å produsere melkemengden til det ene store. Dersom alle tre har jorda noenlunde samla rundt gården, blir det om lag 300 km med kjøring av gjødsel. Differansen i kjørelengde mellom de tre små og det ene store i dette eksemplet er 3 700 km, noe som betyr store kostnader for både bonden og miljøet. Fanges den opp i beregninga av et effektivt jordbruk? I tillegg kommer selvfølgelig all kjøring i forbindelse med jordarbeiding og høsting av gras. Som en annen vestlandsbonde sa:1 ”Nå jobber jeg oppimot 3 500 timer i året.” 1 800 av disse timene sitter han på traktoren – hvert år. For hvem er dette effektivt? Det er ingen problem forbundet med å samle mange dyr i store driftsbygninger, men jordbruksarealene får vi ikke flytta på. Det må vi ta hensyn til på veien mot et effektivt landbruk.

Om artikkelforfatteren

Rose Bergslid (f. 1974) er sivilagronom og bonde. Hun har mange års erfaring som jordbrukssjef og rådgiver i Bioforsk/NIBIO. Bergslid jobber nå 50 prosent i NORSØK og 50 prosent i Møre og Romsdal Bondelag.

E-post: [email protected]

Kilde:

1.  http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/05/14/199679/ma-kjore-traktor-1800-timer-aret-fordi-bruket-er-sa-stort

Legg igjen et svar

Bitnami