Skip to main content

Møt influensaen med styrket immunforsvar

For å forebygge influensa bør man satse på kosthold, kosttilskudd og annet som kan styrke immunsystemet og resten av kroppen. Her er en oversikt over flere enkle tiltak.

Tekst Iver Mysterud  

Immunsystemet kan ikke fungere optimalt uten et kosthold og en livsstil som dekker alle våre ernæringsbehov, hvilket ofte krever kosttilskudd, nok hvile, søvn, en passe dose mosjon og trening og ikke for mye stress. Hvis man fokuserer på å ta i bruk så mange av disse faktorene som mulig i sitt daglige liv, vil man drastisk kunne redusere risikoen for å bli slått ut av influensa.

Kosthold

Det viktigste tiltaket for at immunsystemet skal fungere optimalt i kampen mot invaderende mikroorganismer, er å unngå høyglykemisk mat (brød, sukker, søtsaker) for derved å holde blodsukkernivået jevnt. Et jevnt blodsukkernivå sikrer optimal funksjon av en viktig del av forsvaret mot infeksjoner ved at de hvite blodcellene fungerer best når blodsukkeret er stabilt.18,19, s. 64 Dette kan vi oppnå ved å spise en eller annen variant av lavkarbokosthold. Et viktig poeng er å huske på at fett ikke påvirker blodsukkernivået – det verken øker eller senker det. Et stabilt blodsukkernivå er selvsagt ikke bare viktig for å forebygge influensa, men for å motvirke alle typer infeksjoner, enten de forårsakes av bakterier eller virus.

For å holde seg frisk kan det være hensiktsmessig å bruke kokosfett fordi noen av fettsyrene i fettet motvirker både bakterier, virus og sopp. Det skyldes særlig innholdet av den mettede fettsyra laurinsyre, som det også er mye av i morsmelk.20, s. 48 Man kan kjøpe dyre varianter fra helsekost (f.eks. Cocosa) eller billigere varianter, for eksempel fra innvandrerforretninger. Kokosfett kan både brukes i matlaging (steking), baking, i blandinger av fett og frukt (smoothier) og spises med skje. I andre land (USA, Sverige) selges kosttilskudd som inneholder monolaurin, som består av glyserol og den mest aktive fettsyra mot virus og bakterier i kokosfett.

Et kosthold rikt på vitaminer og antioksidanter gir immunsystemet de stoffene det trenger for å fungere optimalt. Det er særlig viktig å få i seg vitamin C, D og A og mineralene sink og selen. Hvis man skal være sikker på å få i seg doser som er store nok i forhold til kroppens behov, kan det være hensiktsmessig å bruke kosttilskudd og da om mulig i en naturlig og biotilgjengelig form.

Hvis infeksjonen er på gang

Forebygging er alltid best, men det er ikke til å unngå at vi fra tid til annen merker at en infeksjon er på gang, enten det dreier seg om influensa eller forkjølelse. Ifølge VOFs spaltist, spesialist i allmennmedisin Stig Bruset, lønner det seg å slå til tidlig i sykdomsforløpet mens kroppens uspesifikke forsvar er i aktivitet.

Ettersom vi ikke vet hvilken mikroorganisme som skal angripe oss, har kroppens immunsystem en beredskap mot mange typer virus og bakterier. Hvis man starter med egenbehandling tidlig i sykdomsforløpet, kan man hindre sykdommen i å få fotfeste. Lar man det gå 1-2 døgn, har imidlertid ofte virusangrepet spredt seg så mye at kroppen må lage spesifikke antistoffer mot det enkelte viruset. Dette er et stykke ingeniørarbeid som tar tid, for immunsystemet må først analysere overflaten på viruspartiklene, deretter lage spesialproduserte antistoffer og til slutt klone disse i beinmargen.60

Brusets favorittoppskrift mot virus er en blanding av friskpresset appelsinjuice, vitamin C i pulverform og solhattdråper. Han anbefaler å ta et lite glass juice hver 3. time med en strøken teskje vitamin C-pulver og 20 dråper solhattekstrakt.

Under arbeidet med en artikkel om hva man kan gjøre for å forebygge forkjølelse, ble Bruset akutt syk med typiske forkjølelsessymptomer og begynte med ovenstående blanding. I løpet av noen få timer merket han bedring og kunne gå på jobb neste dag nesten symptomfri. Da hadde han fått i seg 15 gram kalsiumaskorbat og 100 dråper solhatt i løpet av én dag.

Vitamin C

Vitamin C er sentralt for å forebygge influensa og andre infeksjoner. Vi får dette vitaminet gjennom kosten, bl.a. grønnsaker og frukt, men i influensasesongen er dette alt for lite til å ha en god virkning på immuniteten. Det betyr at man bør supplere med kosttilskudd. Kliniske erfaringer viser at mange må innta doser på 8-10 g per dag for å unngå en influensa, men har man først fått den, kreves det mangedobbelte hver dag for å bli kvitt den raskere. Skulle man merke at en infeksjon er på gang, kan det være fordelaktig å øke inntaket til så mye som magen tåler minst 5-6 ganger per dag. Kontrollerte forsøk og kliniske erfaringer har vist at effektive doser varierer med sykdommens alvorlighetsgrad: Jo sykere man er, desto større doser har kroppen behov for.21,22

Vitamin D

Mangel på vitamin D er blitt satt i sammenheng med økt forekomst av infeksjoner, og dette vitaminet eller hormonet er siden tidlig på 1800-tallet blitt brukt som behandling for tuberkulose. De fleste tuberkulosesanatoriene som var i drift like etter 2. verdenskrig, anbefalte pasientene å sitte i sola hver dag, gjerne godt inntullet i en varm dyne.

Effekten til vitamin D skyldes at den «skrur på» gener for peptider (korte kjeder av aminosyrer) som tar knekken på bakterier og virus og styrker immunsystemet. Vitamin D har derfor en viktig reguleringsfunksjon for det medfødte immunsystemets reaksjon på sår og infeksjoner, og mangel på dette vitaminet kan gjøre at kroppen har vanskeligere for å nøytralisere bakterie- og virusinfeksjoner.23 Det er derfor ikke overraskende at de som har lite vitamin D i blodet, har større risiko for å rammes under en influensaepidemi.24,25,26,27 Det betyr at influensaepidemier helst kommer når vitamin D-nivåene er lave og folks immunsystem derfor er dårligst.

Selv om ikke alle studier viser det samme, har forskning vist at store doser vitamin D3 kan motvirke infeksjonssykdommer som influensa.23,24,28 Store doser betyr inntak som er minst 5-10 ganger høyere enn de norske anbefalingene på 10 µg per dag (400 i.e. –internasjonale enheter). En metode for å holde nivåene av vitamin D oppe utover høsten og vinteren er å ta solarium 10 minutter én eller høyst to ganger per uke,29,30 en annen å spise matvarer som inneholder betydelige mengder vitamin D, først og fremst tran eller torskelever og fet fisk, men også andre kilder som egg, smør og produkter tilsatt vitaminet kan ha en viss betydning. Den beste livsforsikringen er imidlertid å ta kosttilskudd, og med «norske maksimaldoser» på bare 10 µg betyr det 10-15 piller per dag. 

På markedet finnes flere kosttilskudd i pilleform med rent vitamin D og vitamin D sammen med kalsium og/eller vitamin K. I Norge markedsføres ingen kosttilskudd med mer vitamin D enn myndighetenes lave anbefalinger (maksimalt 10 µg). De fleste kosttilskuddene inneholder vitamin D3 (kolekalsiferol, kalsitriol), men noen inneholder i stedet vitamin D2 (ergokalsiferol, kalsidiol). Studier har vist at vitamin D3, som finnes i bl.a. tran og fet fisk, er mer effektivt i kroppen enn det plantebaserte vitamin D2.31

LES OGSÅ  Slik får du et optimalt immunforsvar!

Kosttilskudd med vitamin D3 selges også som spray via vitamind3.no og unovita.no.

En spray gir 10 µg, og hver beholder inneholder 240 doser. Opptaket gjennom slimhinnene i munnen angis å være høyere enn via tarmen. Vitamin D3-spray smaker godt og er av den grunn lettere å få barn til å ta.

Vitamin A

Dette fettløselige vitaminet kan redusere både forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer32,33 ved at det har en rekke sentrale virkninger i kroppens kamp mot virus og bakterier.34,35,36 Inntak av vitamin A er derfor særlig viktig i influensasesongen. Den beste matkilden til vitamin A er lever, men også melk, smør og egg inneholder vitaminet. I motsetning til hva mange tror, inneholder ikke planter vitamin A, selv om for eksempel gulrøtter inneholder betakaroten, som kan omdannes til vitamin A i leveren.

Vitamin A finnes også i tran, tranperler og emulsjoner (apotekvare). Dosen som anbefales i forbindelse med influensa, er vanligvis 8 000-12 000 i.e. daglig eller 2400-3600 retinolekvivalenter (RE).37

Sink

Sink er viktig for at immunsystemet skal fungere optimalt, og mangler kan således gi en dårligere immunrespons mot infeksjoner. Gode kilder til sink er kjøtt, lever, egg og sjømat (særlig østers), mens kornprodukter og helkorn gir moderate mengder. Sink kan også inntas som kosttilskudd. Aktuelle doser for å styrke immunsystemet er 30-50 mg per dag.38, s. 153

Ernæring sentralt

De norske forskerne Olav Albert Christophersen og Anna Haug har i mange år vært opptatt av influensaepidemier og -pandemier og hva som kan gjøres for å motvirke at de oppstår. Ikke uventet trekker de fram ernæring i denne sammenhengen.39 De mener at selen og det naturlige avgiftningsmolekylet glutation er viktig for bl.a. å stimulere immunresponsen mot virus, motvirke aktivering av et spesielt stoff (transkripsjonsfaktor NF-kappaB) som influensavirus trenger for å formere seg og hjelpe til med å beskytte mitokondriene (cellenes «energifabrikker») til infiserte organer. De trekker også fram andre næringsstoffer som kan brukes for å øke den beskyttende effekten, som høydosert koenzym Q10 (90 mg/dag, tre ganger den norske maksimaldosen i fritt salg), taurin (500 mg/dag eller mer), melatonin (reseptbelagt), lipoensyre og acetylkarnitin.

Betaglukaner

Influensa kan også forebygges med betaglukaner, en forbindelse med ulike sukkerarter som primært utvinnes fra celleveggene til bakegjær (nbg24:7 og ImmiFlex), men også fra østerssopp (Living North). Betaglukaner selges på apotek, i helsekostforretninger og via nettsalg. To av de mest solgte er nbg24:7 (via apotek) og ImmiFlex (nettsalg via caredirect.eu). De fleste helsekostbutikker fører følgende betaglukanprodukter: Living North («Styrker immunforsvaret». Betaglukaner, sink og vitamin C), Bio Strath (tablett og flytende form) og Aktivated Barley (tørkede byggspirer med et naturlig innhold av betaglukaner; kan tilsettes sportsdrikker).

Betaglukaner stimulerer det uspesifikke (cellemedierte) immunforsvaret og gjør således kroppen bedre rustet til å møte alle typer infeksjoner, ikke bare influensa.40,41 Det finnes en rekke former for betaglukaner, men alle har ikke like sterk effekt på immunsystemet.42 Kosttilskuddene nbg24:7, ImmiFlex og Living North inneholder beta-1,3/1,6-glukaner, som er av de mest virksomme variantene.

Probiotika

Daglige tilskudd av probiotika (gunstige tarmbakterier) kan gi en ekstra beskyttelse mot infeksjoner. Tarmen er en viktig del av immunsystemet, og forskning viser at tilskudd av probiotika kan redusere forekomsten og varigheten av infeksjonssymptomer.43,44

Urtemedisin

Av urter er særlig solhatt, hvitløk og svarthyllbær aktuelle mot influensa. Disse omtales i det følgende. Alternative terapeuter og leger som er skolerte i urtemedisin, vil sikkert kunne supplere rådene nedenfor.

Solhatt brukes til behandling og forebyggelse av influensa, forkjølelse, infeksjoner i luftveiene og urinveiene, sopp og andre typer infeksjoner.45, s. 183 Av immunstimulerende urter er solhatt best dokumentert. Solhattekstraktet Echinacea kan både forebygge og begrense varigheten av forkjølelser, mens to andre solhattprodukter, Echinaguard og Echinacin, er dokumentert å redusere risiko for å bli forkjølet.46 Ifølge en svensk studie er 20 dråper solhattekstrakt hver annen time ved første tegn på sykdom optimal behandling.47 Sykdomsvarigheten ble halvert, noe som er langt bedre enn Tamiflu og Relenza, som forsøk har vist bare forkorter sykdomsforløpet ca. én dag og dessuten kan gi bivirkninger i form av diaré etc. Solhatt kan gjerne tas i tillegg til store doser vitamin C og D3. Urten har størst effekt hvis den kombineres med andre kosttilskudd.46 Siden alle solhattproduktene er immunstimulerende og har effekt mot forkjølelser, kan de også forventes å forebygge influensa. Dette er imidlertid ikke dokumentert i tilstrekkelig grad.

Hvitløk har også dokumenterte effekter mot virus, bakterier, sopp og parasitter. Folk som spiser hvitløk regelmessig, virker å være mer motstandsdyktige mot infeksjoner, og unngikk i større grad dødsfall i tider med byllepest (Yersinia pestis eller Paseurella pestis), slik som Svartedauden, som rammet Europa i årene 1347-51.38, s. 204 Planten brukes både til forebygging og aktiv behandling. Å bruke hvitløk i kostholdet er derfor en god forebyggende strategi i influensasesongen fordi den ikke bare motvirker influensa, men også forkjølelse og andre infeksjoner. I tillegg til å spise hvitløk kan det være gunstig å supplere kosten med konsentrater av hvitløk i pilleform.

På markedet finnes to ekstrakter av svarthyll og som er aktuelle ved forebygging og behandling av influensa, Sambucol og Lectinect Immun.

Sambucol er dokumentert virksom mot influensa, både forebyggende og kurativt. Preparatet har immunstimulerende og antioksidative virkninger. Studier viser at Sambucol virker på alle typer influensavirus.48,49,50,51 Ekstraktet finnes både i flytende form og som sugetabletter. Det finnes tre varianter på markedet: originalen, en variant beregnet for barn og en som i tillegg inneholder solhatt, propolis, sink og vitamin C.

Også Lectinect Immun virker forebyggende mot influensa. Dette er basert på omfattende erfaringer.52 Virkningen skyldes at lektiner (proteiner) i hyllebær binder seg til reseptorer i halsregionen og hindrer at viruset kan feste seg til dem. Lektiner er plantenes eget naturlige forsvar mot angrep av mikroorganismer. Forskning har vist at lektiner fra hyllebær styrker immunforsvaret og motvirker influensa og forkjølelse.53,54

Hyllebær har også et høyt innhold av en gruppe plantefargestoffer kalt antocyaner (antioksidanter), som kan beskytte mot frie radikaler. To bestemte flavonoidmolekyler i hyllebær kan binde seg til svineinfluensavirus (H1N1) og dermed beskytte mot infeksjon (en slags «Tamiflu-effekt»). Disse to molekylene binder seg til N1-enheten (neuraminidase) i viruset og hemmer enzymaktiviteten. Dette vil redusere infeksjonsgraden av viruset sterkt.55

Lectinect Immun inneholder både biologisk aktive lektiner og antocyaner fra hyllebær. Produktet er lagd som sugetablett for at hyllebærlektinene skal binde seg til reseptorer i munnhulen og halsen, og dermed styrke immunforsvaret lokalt. En pakke Lectinect Immun inneholder 60 sugetabletter, hvilket er nok til en måneds normalforbruk. For generell bruk anbefales en tablett to ganger daglig, mens man ved influensa- og forkjølelsessymptomer bør øke til 6 tabletter daglig i en periode på tre dager. Det anses som viktig å ta to tabletter raskt dersom man mener at man kan ha blitt utsatt for smitte på bussen, toget osv. eller av kolleger, venner e.l. Dette kan gjerne gjentas noen timer senere. Mange har erfart at Lectinect Immun kan dempe symptomene kraftig hvis man er «tidlig ute».56

LES OGSÅ  Store doser vitamin C mot virus, inkludert covid-19

Det biologiske aktivitetsnivået av lektiner i Lectinect Immun er større enn i Sambucol.52 Dette tilsier at Sambucol har en svakere effekt på immunsystemet enn Lectinect Immun.

Det er for øvrig utført forskning med et tredje standardisert hyllebærekstrakt, ViraBLOC, som er en sugetablett. Den er funnet å være effektivt mot utvikling av typiske symptomer som er assosiert med influensa A-infeksjon.57 Studien omfattet 64 pasienter med influensalike symptomer der halvparten fikk 175 mg daglig i to dager og den andre halvparten fikk placebo. De fleste som fikk ViraBLOC, ble bedre innen 48 timer, mens de fleste placebobehandlede var like dårlige eller verre. Så vidt vi vet, finnes ikke ViraBLOC på det norske markedet.

Mosjon

Generelt bidrar fysisk aktivitet til å stimulere immunsystemet og dermed til å styrke infeksjonsforsvaret. Dette skjer bl.a. gjennom mobilisering av lymfocytter i blodet. Vær klar over at kraftig fysisk aktivitet først styrker immunsystemet, men deretter følger en periode med svekket immunforsvar som innebærer redusert aktivitet av naturlige drepeceller.58, s. 185 I praksis betyr dette at man gjerne kan mosjonere og/eller trene intensivt som del av en forebyggende strategi mot infeksjoner. Imidlertid bør man ikke hardtrene eller trene for lenge hvis man merker antydninger til at en infeksjon er i gang, i perioder med mye øvrig stress m.v.

Hvile, søvn og stressreduksjon

I influensasesongen er det ekstra viktig med nok søvn og hvile. Man bør også gjøre det man kan for innen rimelighetens grenser å redusere stressnivået i dagliglivet. Både korte stressituasjoner, slik som f.eks. en eksamen, og kronisk stress undertrykker deler av immunsystemet.59 Forsøk har vist at vi blir lettere syke i perioder med mye stress. Å ta på seg færre forpliktelser vil gjerne bidra til å dempe stressnivået, og ulike former for avspenningsteknikker og -øvelser kan også være gunstig. En rekke alternativmedisinske behandlingsmetoder kan også brukes forebyggende for å ruste kroppen til å takle influensasesongen.

Konklusjon

Hvis du følger så mange av de nevnte tiltakene som mulig, vil risikoen for å bli syk av influensa ble vesentlig lavere enn ellers. Den eneste relevante bivirkning vi kan tenke oss hvis man følger disse tiltakene, er at man risikerer å få større overskudd og dermed reduserer risikoen for å rammes av en rekke andre infeksjoner og sykdommer og generelt få et bedre liv. Til sammenlikning fortoner en ensidig satsing på vaksinering seg som en dårlig strategi mot influensa. 

Snusk om vaksiner og kvikksølv

I juni 2000 ble det avholdt en hemmelig konferanse i USA for å diskutere en studie som undersøkte koblingen mellom økende doser av tiomersal (kvikksølv) i vaksiner og risiko for utviklingsforstyrrelser i nervesystemet.

Studien var basert på en database med vaksineinformasjon om barn fra visse helseorganisasjoner som var betalt for å delta. På konferansen deltok 51 forskere, representanter for den farmasøytiske vaksineindustrien og en representant for Verdens helseorganisasjon (WHO). Allmennheten og mediene var ekskludert, noe som ifølge den amerikanske legen Russell L. Blaylock var ulovlig. Konklusjonene fra møtet var ifølge Blaylock ganske sjokkerende, siden de bekreftet at det var et dose-respons-forhold mellom tiomersal og risiko for å få utviklingsforstyrrelser i nervesystemet.

I diskusjonen på møtet kom det fram årsaken til at møtet var avholdt i hemmelighet: Konklusjonene kunne nemlig ha ødelagt allmennhetens tiltro til vaksinasjonsprogrammet, og enda viktigere: de kunne ha påvirket vaksinemyndighetene negativt. Da resultatene fra studien ble publisert i 2003 i tidsskriftet Pediatrics, hadde ”problemet” blitt løst ved at forskerne hadde inkludert et nytt datasett, reorganisert inklusjonskriteriene og restrukturert pasientgrupperingene. I motsetning til det som ble presentert på konferansen, var nå resultatene i den trykte artikkelen ikke lenger statistisk holdbare. Blaylock er meget kritisk til en rekke utsagn som kom fram på konferansen og til at ledende eksperter på giftvirkninger av kvikksølv i nervesystemet var ekskludert fra konferansen. Dette og andre problematiske forhold ved studien utdyper han i en artikkel fra 2008.

I den trykte artikkelen i Pediatrics oppga førsteforfatteren at han arbeidet for USAs senter for sykdomskontroll (CDC), mens han i virkeligheten arbeidet for den farmasøytiske vaksineprodusenten GlaxoSmithKline. Han forlot sin stilling ved CDC rett etter konferansen. Redaktørene av Pediatrics burde ha oppgitt denne interessekonflikten da de ble gjort oppmerksomme på den, men det ville de ifølge Blaylock ikke gjøre. 

Kilder:
1. Blaylock RL. The truth behind the vaccine cover-up. Medical Veritas 2008; 5: 1714-26. (Artikkelen kan lastes ned gratis fra russelblaylockmd.com.)
2. Verstraeten T, Davis RL, DeStefano F mfl. Safety of thimerosal-containing vaccines: a two-phased study of computerized health maintenance organization databases. Pediatrics 2003; 112: 1039-48.

Les også:

Styr unna influensavaksiner

Den årlige skremselskampanjen om vaksinering mot influensa

 

Kilder

1.  Ulvestad E, Swensen E, Simonsen GS mfl. Pandemien – bidrag til etterpåklokskap. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 169-71.

2.  Tenpenny SJ. Saying no to vaccines. A resource guide for all ages. Cleveland, OH: NMA Media Press, 2008.

3.  Jefferson T, Rivetti A, Harnden A. mfl. Vaccines for preventing influenza in healthy children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008; 2: CD004879.

4.  Demicheli V, Di Pietrantonj C, Jefferson T mfl. Vaccines for preventing influenza in healthy adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007; 2: CD001269.

5.  Jefferson T, Rivetti D, Rivetti A mfl. Efficacy and effectiveness of influenza vaccines in elderly people: a systematic review. The Lancet 2005; 366: 1165-74.

6.  Rosenthal E. Two studies question the effectiveness of flu vaccines. The New York Times 2005;  (21. september).

7.  Jefferson T. Influenza vaccination: policy versus evidence. British Medical Journal 2006; 333: 912-5.

8.  O’Shea T. The sanctity of human blood: vaccination i$ not immunization. 13. utgave. San Jose, CA: Thedoctorwithin, 2009.

9.  O’Shea T. Vaccination is not immunization. San Jose, CA: Thedoctorwithin, 2010.

10.  Tenpenny SJ. Fowl! Bird flu: it’s not what you think. Cleveland, OH: NMA Media Press, 2006.

11.  Bjørklund G. Kan kvikksølv forårsake Alzheimers sykdom? Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: 2462.

12.  Ehmann WD, Markesbery WR, Alauddin M mfl. Brain trace elements in Alzheimer’s disease. NeuroToxicology 1986; 7: 197-206.

13.  Hock C, Drasch G, Golombowski S mfl. Increased blood mercury levels in patients with Alzheimer’s disease. Journal of Neural Transmission 1998; 105: 59-68.

14.  Mutter J, Naumann J, Sadaghiani C mfl. Alzheimer disease: mercury as pathogenetic factor and apolipoprotein E as a moderator. Neuroendocrinology Letters 2004; 25: 331-9.

LES OGSÅ  Kinesisk urt mot influensavirus

15.  Olivieri G, Brack Ch, Müller-Spahn F mfl. Mercury induces cell cytotoxicity and oxidative stress and increases ? -amyloid secretion and tau phosphorylation in SHSY5Y neuroblastoma cells. Journal of Neurochemistry 2000; 74: 231-6.

16.  Pendergrass JC, Haley BE, Vimy MJ mfl. Mercury vapor inhalation inhibits binding of GTP to tubulin in rat brain: Similarity to molecular lesion in Alzheimer diseased brain. NeuroToxicology 1997; 18: 315-24.

17.  Nowak G. Planning for the 2004-05 influenza vaccination season: a communication situation analysis. Centers for Disease Control and Prevention, 2004 (fisique.ca/documents/CDC_2004_flu_nowak.pdf).

18.  Sandler BP. Treatment of tuberculosis with a low carbohydrate high protein diet. Diseases of the chest 1950; 17: 298-422.

19.  Poleszynski DV, Mysterud I. Sukker – en snikende fare. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004.

20.  Enig M, Fallon S. Eat fat, lose fat: lose weight and feel great with three delicious, science-based coconut diets. New York, NY: Hudson Street Press, 2005.

21.  Cathcart RF. Vitamin C, titrating to bowel tolerance, anascorbemia, and acute induced scurvy. Medical Hypotheses 1981; 7: 1359-76.

22.  Hickey S, Saul AW. Vitamin C: the real story. Laguna Beach, CA: Basic Health, 2008.

23.  Gombart AF. The vitamin D-antimicrobial peptide pathway and its role in protection against infection. Future Microbiology 2009; 4: 1151-65.

24.  Cannell JJ, Vieth R, Umhau JC mfl. Epidemic influenza and vitamin D. Epidemiology and Infection 2006; 134: 1129-40.

25.  Cannell JJ, Zasloff M, Garland CF mfl. On the epidemiology of influenza. Virology Journal 2008; 5 (29).

26.  Cannell JJ, Vieth R, Willett W mfl. Cod liver oil, vitamin A toxicity, frequent respiratory infections, and the vitamin D deficiency epidemic. Annals of Otology, Rhinology & Laryngology 2008; 117: 864-70.

27.  Moan J, Dahlback A, Ma L mfl. Influenza, solar radiation and vitamin D. Dermato-Endocrinology 2009; 1: 307-9.

28.  Aloia JF, Li-Ng M. Re: epidemic influenza and vitamin D. Epidemiology and Infection 2007; 135: 1095-6.

29.  Porojnicu AC, Bruland ØS, Aksnes L mfl. Sun beds and cod liver oil as vitamin D sources. Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology 2008; 91: 125-31.

30.  Moan J, Lagunova Z, Cicarma E mfl. Sundbeds as vitamin D sources. Photochemistry and Photobiology 2009; 85: 1474-9.

31.  Trang HM, Cole DEC, Rubin LA mfl. Evidence that vitamin D3 increases serum 25-hydroxyvitamin D more efficiently than does vitamin D2. Am J Clin Nutr 1998; 68: 854-8.

32.  Semba RD. Vitamin A, immunity, and infection. Clinical Infectious Diseases 1994; 19: 489-99.

33.  Fawzi WW, Herrere MG, Willett WC mfl. Dietary vitamin A intake and the incidence of diarrhea and respiratory infection among Sudanese children. Journal of Nutrition 1995; 125: 1211-21.

34.  Chen Q, Ross AC. Vitamin A and immune function: Retinoic acid modulates population dynamics in angigen receptor and CD38-stimulated splenic B cells. Proceedings of the National Academy of Sciences USA 2005; 102: 14142-9.

35. Gieng SH, Green MH, Green JB mfl. Model-based compartmental analysis indicates a reduced mobilization of hepatic vitamin A during inflammation in rats. Journal of Lipid Research 2007; 48: 904-13.

36. Su Z-Z, Sarkar D, Emdad L mfl. Central role of interferon regulatory factor-1 (IRF-1) in controlling retinoic acid inducible gene-I (RIG-I) expression. Journal of Cellular Physiology 2007; 213: 502-10.

37. Thomas P. Colds and flu: keeping well in the winter season. What Doctors Don’t Tell You 2001; 12 (8): 1-4.

38. Lieberman S, Bruning N. The real vitamin & mineral book: using supplements for optimum health. Garden City Park, NY: Avery Publishing Group, 1997.

39. Christophersen OA, Haug A. Possible roles of oxidative stress, local circulatory failure and nutrition factors in the pathogenesis of hypervirulent influenza: implications for therapy and global emergency preparedness. Microbial Ecology in Health and Disease 2006; 17: 189-99.

40. Seljelid R, Raa J. Mobilisering av det mesenkymale infeksjonsforsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2891-4.

41. Mysterud I. Naturens supermedisin. Mat & helse 2005; 3 (11): 6-11.

42. Vetvicka V, Vetvickova J. An evaluation of the immunological activities of commercially available beta1, 3-glucans. JANA 2007; 10: 25-31.

43. Hatakka K, Savilahti E, Pönkä A mfl. Effect of long term consumption of probiotic milk on infections in children attending day care centres: double blind, randomised trial. British Medical Journal 2001; 322: 1327.

44. Leyer GJ, Li S, Mubasher ME mfl. Probiotic effects on cold and influenza-like symptom incidence and duration in children. Pediatrics 2009; 124: e172-9.

45. Bruset S, Tveiten D. Helse på grønn resept. Oslo: Gyldendal Fakta, 1999.

46. Shah SA, Sander S, White CM mfl. Evaluation of echinacea for the prevention and treatment of the common cold: a meta-analysis. The Lancet Infectious Diseases 2007; 7: 473-80.

47. Hoheisel O, Sandberg M, Bertram S mfl. Echinaguard treatment shortens the course of the common cold: a double-blind, placebo-controlled clinical trial. Eur J Clin Res 1997; 9: 261-9.

48. Zakay-Rones Z, Varsano N, Zlotnik M mfl. Inhibition of several strains of influenza virus in vitro and reduction of symptoms by an elderberry extract (Sambucus nigra L.) during an outbreak of influenza B Panama. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 1995; 1: 361-9.

49. Barak V, Birkenfeld S, Halperin T mfl. The effect of herbal remedies on the production of human inflammatory and anti-inflammatory cytokines. Israel Medical Association Journal 2002; 4 (suppl.): 919-22.

50. Zakay-Rones Z, Thom E, Wollan T mfl. Randomized study of the efficacy and safety of oral elderberry extract in the treatment of influenza A and B virus infections. The Journal of International Medical Research 2004; 32: 132-40.

51. Vlachojannis JE, Cameron M, Chrubasik S. A systematic review on the sambuci fructus effect and efficacy profiles. Phytotherapy Research 2010; 24: 1-8.

52. E-post til Iver Mysterud fra Ian F. Pryme ved Universitetet i Bergen, 2. juni 2010

53. Observasjoner av Ian F. Pryme: cytokinfrigjøring fra humane lymfocytter (sammenlignet med mistelteinlektin). Effekten fjernes dersom lektiner denatureres.

54. Observasjoner/rapporter til Ian F. Pryme fra 40 individer som tok Lectinect Immun over to år og rapporterte tilbake en kraftig nedgang i forekomst og varighet av forkjølelse og influensa.

55. Roschek B, Fink RC, McMichael MD mfl. Elderberry flavonoids bind to and prevent H1N1 infection in vitro. Phytochemistry 2009; 70: 1255-61.

56. Ian F. Pryme personlig meddelelse 7. juni 2010

57. Kong F. Pilot study on a proprietary elderberry extract: efficacy in addressing influenza symptoms. Online Journal of Pharmacology and PharmacoKinetics 2009; 5: 32-43.

58. Bahr R, red. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.

59. Segerstrom SC, Miller GE. Psychological stress and the human immune system: a meta-analytic study of 30 years of inquiry. Psychological Bulletin 2004; 130: 601-30.

60. Bruset S. Bli frisk med egenbehandling! Mat & helse 2002; 1 (4): 12-6.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner