Skip to main content

Møt primater og fossile fortidsmennesker

Torfinn ørmens nye bok Historien om oss er et viktig referanseverk for alle som er opptatt av menneskets plass i naturen og hvordan vi gjennom evolusjon ble til som art.

Tekst Iver Mysterud

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Torfinn Ørmen
Tittel: Historien om oss: Menneskets biologiske utvikling
Utgivelse: Humanist Forlag, 2010
ISBN: 978-82-92622-65-0
Pris: kr 369[/gdlr_box_icon]

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Vanlig sjimpanse og bonobo (dvergsjimpanse) er menneskets nærmeste nålevende slektninger i dyreriket, og det er ikke til å unngå at vi gjenkjenner menneskelige trekk når vi for eksempel ser dem på film. Hva er typisk for primatene, den ordenen av pattedyr mennesker, menneskeaper og aper tilhører? Hvilke arter av primater lever og har levd, og hvordan skjedde evolusjonen av vår egen art i fortiden?  Dette er sentrale problemstillinger i Historien om oss. Forfatteren gir oss en god oversikt over feltet.

Ørmen (f. 1965) er zoolog og museumspedagog med mangeårig interesse for menneskets evolusjon. Han har lang fartstid som formidler av alt som har med dyr å gjøre, og opptrer jevnlig som ekspert i diverse medier. Ørmen har hovedfag i systematisk zoologi fra Zoologisk museum, UiO, og er i dag tilknyttet Naturhistorisk museum ved UiO. Han foreleser også ved Biologisk institutt, UiO, i primatologi og menneskets evolusjonshistorie.

Oppbygning


Boka består av seks deler, der de fleste er brutt opp i en rekke kapitler. Hovedteksten er brutt opp av 31 sidetemaer som er presentert i bokser/rammer. På den måten får han omtalt mye interessant stoff uten å bryte opp hovedframstillingen. Boka har også et gjennomarbeidet stikkordregister som gjør det lett å slå opp på spesifikke ting man ønsker å lese om.

Bokas 148 illustrasjoner i svart-hvitt presenterer bilder og tegninger av primater, rekonstruksjoner av skaller, knokkelfragmenter, redskaper og slektskapsfigurer, og omtale av utvalgte forskere.

LES OGSÅ  Fasiten først, takk!

I teksten er kildene angitt med små tall som gjenfinnes bak i boka (sluttnoter). Bokas 455 sluttnoter henviser i hovedsakelig til en referanse om gangen, men gir enkelte ganger en nærmere forklaring. Alle referansene finnes i en egen liste. Boka vitner om at Ørmen har fulgt faglitteraturen i mange år for å kunne skrive en så bred oversikt.

Innhold

I del 1 presenteres tidlige ideer om menneskenes opprinnelse. Dette omfatter mytologiske forklaringer, tidlige vitenskapelige forklaringer, forestillinger om ”manglende mellomledd” og hypotesen om at et foster gjennomgår tidligere formers utvikling i løpet av fosterutviklingen (Ernst Haeckels ”biogenetiske lov” eller rekapitulasjonsteorien, som vi i dag vet at ikke er korrekt).

Del 2 er en av bokas største bolker. Den handler om menneskets plass i dyreriket. Her får vi presentert primatenes historie og litt om tidlige primater. Ørmen tar opp hva som karakteriserer ekte primater, hvordan nålevende primater deles inn og de ulike hovedgruppene. Her finner vi vår egen art i menneskefamilien (Hominidae) sammen med orangutaner, gorillaer, sjimpanser og bonoboer. Ørmen tar også opp hvordan og hvorfor våre forgjengere gikk over fra å bevege seg på fire bein til to bein.

Del 3 handler om letingen etter de første menneskene og beskriver en rekke av de kjente, første funnene av fossiler fra menneskelinjen på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Dette inkluderer det velkjente ”Piltdown-mennesket” fra Sør-England, som ble funnet på begynnelsen av 1900-tallet, men som senere ble avslørt som en forfalskning. Ørmen oppsummerer på en utmerket måte hva funnet består i, den store påvirkningen det hadde på samtiden, de involverte forskerne og hvem som kan ha vært ansvarlig for falskneriet. I del 3 gis også en oversikt over de viktigste funnstedene på kloden i nyere tid og metoder for å datere paleontologiske og arkeologiske funn.

Del 4 om menneskefossiler er bokas andre store bolk. Først gis en oversikt over det sparsomme fossilmaterialet av ”tidlige” arter samt likheter, forskjeller og mulig slektskap mellom dem. Dette er arter av slektene Sahelantropus, Orrorin og Ardipithecus som er datert til perioden 7-6 til 4,4 millioner år siden. Dernest presenteres australopithecinene eller de såkalte nærmenneskene samt likheter, forskjeller og mulig slektskap mellom dem. Det dreier seg om en rekke arter av slekten Australopithecus og en art av slekten Kenyanthropus, som er datert til perioden fra 4,2-3,9 til 2-1,5 millioner år siden. Etter dette omtales ”ekte mennesker” av slekten Homo samt likheter, forskjeller og mulig slektskap mellom dem. Dette omfatter en rekke arter, der eldste art er 2,4-1,7 million år gammel (Homo rudolfensis) og vår egen art, Homo sapiens, som antas å være ca. 200 000 år gammel (se tabell).

LES OGSÅ  Men du ser ikke syk ut

Oversikten viser arter av slekten Homo (fra Historien om oss).

Millioner år siden 

Art av slekten

2,4-1,7

Homo rudolfensis

2,3?-1,4

Homo habilis

1,5

Homo ergaster

1,8

Homo georgicus

1,5-0,03

Homo erectus


0,8

Homo antecessor

0,6-0,2

Homo heidelbergensis

0,2-0,03

Homo neanderthalensis

?-0,012

Homo floresiensis?

0,2-nå

Homo sapiens

Del 5 handler om ”anatomisk moderne mennesker”, dvs. vår egen art. Ørmen presenterer forskjellige teorier om vårt opphav og sammenholder fossilmateriale, genetiske og arkeologiske studier. Her presenteres også litt om innvandringen til Amerika og Australia før han runder av med de større linjer om verden og oss samt litt om hva som kan skje videre.

Del 6 er en oversikt over en del mennesker som har vært viktige aktører i studiet av menneskenes utviklingshistorie og beslektede fagområder. Den er ordnet kronologisk og gir et inntrykk av utviklingen av feltet.

Ørmen veileder oss gjennom omfattende fagstoff. Han presenterer både detaljer og de store linjene. En rekke ganger kommer han med egne vurderinger ut fra sin mangeårige interesse for feltet. Hans vurderinger virker fornuftige og godt begrunnet, og gjør innholdet mer interessant enn bare et rent referat.

Språk

Historien om oss er ført i et godt og gjennomarbeidet norsk språk. Det er flott å ha norske navn på alle primatarter. Dette er et godt, norsk referanseverk der man kan slå opp navn og skrivemåte. Slik er nyttig da faglitteraturen i hovedsak er på engelsk. For øvrig er det relativt få skrivefeil, korrekturlesingen har vært effektiv. At det mangler en god del kommaer i teksten, er selvsagt pirk.

Målgruppe

Menneskets avstamning er et tema som burde interessere alle. Følgelig har boka potensielt en stor målgruppe. Det er mulig at ikke alle synes at stoffet er så spennende at man leser boka fra perm til perm. Imidlertid er boka et utmerket og viktig referanseverk, der man kan slå opp ting man lurer på, lese utvalgte deler som interesserer spesielt, eller rett og slett bla i den og studere de mange illustrasjonene.

Oppdatert bok

Fagfeltene Ørmen tar opp i denne aktuelle boka, er i rivende utvikling, og det presenteres stadig nye og viktige forskningsresultater. Dermed må deler av historien skrives om. Dette har opplagt vært Ørmens problem og utfordring under arbeidet med boka: Når skal det settes sluttstrek? På detaljnivå vil derfor enhver bok på dette feltet på visse punkter være avleggs idet den kommer fra trykkeriet. Dette er likevel ikke noe problem for Historien om oss. Her presenteres det overordnede perspektivet på en slik måte at nye detaljer kan ordnes inn. De store linjene om vår fortid har vært klare lenge. Ørmen gjør i teksten stadig vekk oppmerksom på usikkerheter som vil kunne påvirkes av ny forskning. Det er mitt inntrykk at han har arbeidet som en maur helt fram til trykketidspunkt. Boka er godt oppdatert om de viktigste nye funnene, også de som kom høsten 2009 da manus ble ferdigstilt.

LES OGSÅ  Pensum for vitebegjærlige nr. 4 2012

Kongen på haugen

Torfinn Ørmens bidrag føyer seg inn i en historisk rekke av bøker på dette feltet i Norge. Først ute i 1942 var daværende paleontologiprofessor Anatol Heintz (1898–1975) med sin oversiktsbok om menneskets evolusjon,1 senere revidert sammen med datteren og paleontologen (nå emeritus) Natascha Heintz i 1966.2 Daværende professor i biologi (nå emeritus), Kåre Elgmork, fulgte i 1988 opp med en bok om primater og fossilene i menneskelinjens evolusjon, med en noe revidert utgave i 1994.3 Ørmen står på deres skuldre og troner nå som konge på haugen i et fagfelt som burde interessere mange. Det er liten tvil om at Historien om oss er det beste og mest omfattende som til nå er skrevet på norsk om dette viktige emnet. Den vil helt sikkert bli til glede og nytte for mange i årene som kommer. Vi trenger alle den forståelsen som kommer gjennom et møte med disse artene. Det dreier seg jo om våre nærmeste slektninger blant dyrene og vårt opphav!

Kilder

1.  Heintz A. Menneskets avstamning. Oslo: Cappelen, 1942.

2.  Heintz A, Heintz N. Menneskets avstamning. Oslo: Cappelen, 1966.

3.  Elgmork K. Aper–mennesker, slektskap og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget, 1988 (revidert 1994).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner